Bevegelsesterapeut Merete Brenne har egenhendig lært opp åtte terapeuter i sin nøye utviklede teknikk Natural Movement. Metoden skal hjelpe å tilbakestille kroppens naturlige bevegelsesmønstre. Nå ønsker hun seg flere studenter.
Etter å ha jobbet som massasjeterapeut i mange år begynte Merete å lure på om det var noen sammenhenger terapeuter flest ikke tok hensyn til. De fleste som skal behandle ledd- og muskelplager jobber lokalt. Merete skjønte etter hvert at man kanskje bør gå mer helhetlig til verks, hun begynte å tenke at hele kroppens bevegelsessystem måtte sees i sammenheng.
Det hele startet med en pasient som skulle behandles for nedsatt bevegelighet og smerter i hofta. Mens Merete jobbet med muskelen ba hun pasienten rotere beinet i en retning, og hodet og armen i en annen. Etter to minutter slapp plagen i pasientens hofte.
-Jeg ble veldig fascinert av dette, forteller Merete, og nå begynte jeg å jobbe mer helhetlig enn før. Dette gjorde underverker hos pasientene mine. En dag fikk jeg en kunde som fortalte meg at måten jeg jobbet på lignet en retning den hollandske fysioterapeuten Gabor Dalnoki fulgte. Jeg tok kontakt med ham.
Nå fikk Merete satt måten hun hadde jobbet på i et system. Gabor introduserte Merete for begrepet bevegelseskjedene, eller muskel- og leddkjedene. Bevegelseskjedene binder musklene og leddene sammen, og er baner som følger en bevegelse gjennom kroppen. Merete og Gabor jobbet sammen i nesten et år. Merete sugde til seg all kunnskap om kjedene.
-Da skjønte jeg hvorfor måten jeg hadde jobbet på fikk så gode resultater, forteller Merete. Jeg hadde jo egentlig jobbet i tråd med bevegelskjedene i lang tid.
Natural Movement Brenne style oppstår
Teorien bak muskel- og leddkjedene stammer fra belgieren Francoise Meziers G.D.S-metode. Meziers teori var at muskler og senehinner er vevd sammen, og danner muskelkjeder i kroppen. Den belgiske fysioterapeuten og osteopaten Gudelieve Denys-Struf videreutviklet teorien, og tegnet opp seks muskelfamilier, eller muskelkjeder i kroppen. Gjennom denne teorien vil du kunne finne frem til låsninger i kroppen via å iaktta pasientens bevegelsesuttrykk.
G.D.S.-metoden ble ytterligere utviklet via den hollandske legen Niek Brouw. Brouw implementerte enda en faktor i teorien, nemlig psykomotorisk utvikling fra barn til voksen. Ting vi har slitt med som barn kan komme og spøke for oss i form av muskelplager når vi blir eldre.
-Grunnlaget for de plagene vi sliter med i voksen alder kan oppstå allerede i mors mage, forteller Merete, og de kan fortsette å sette seg helt frem til vi er cirka tjue.
Etter å ha fordypet seg i kunnskapen rundt muskelkjedene, og jobbet sammen med Gabor i lang tid, utviklet Merete sin egen metodikk. Studiene resulterte i to lærebøker, rettet mot å kurse terapeuter som søker å forebygge og behandle muskel- og skjelettplager med et helhetlig blikk på saken. Metoden er basert på G.D.S.-metoden. Merete døpte sin egen teori og metodikk Natural Movement.
Jobber helhetlig, ikke lokalt
Poenget med Natural Movement er å forstå at muskelplager ikke sitter lokalt, men i hele bevegelsesapparatet. Kanskje har du et bevegelsesmønster som ikke er helt bra, da kan du få vondter som setter seg og får feste. Men i følge Merete nytter det ikke da å gyve løs på den vonde muskelen når årsaken sitter et annet sted.
-Skal du få en spenning til å slippe, er det ikke bare kna løs på den vonde muskelen. Når en muskel får stramme seg til over tid, vil dette resultere i en svakere muskel på motsatt bevegelsesside. Det er i den svake musklene og dens bevegelse smertene og plagene setter seg. Hvis du bare går løs på den svake muskelen, vil altså muskler som er korte og stramme i stedet trekke seg mer sammen. Jeg jobber ikke bare lokalt, jeg finner spenningsretningene gjennom hele kroppen og jobber med å løsne den. På den måten jobber jeg for å tilbakestille kroppens naturlige bevegelsesmønstre.
Når riktig muskelbevegelse er gjenopprettet, forandres også kroppens balansepunkt og bevegelsesmønster til det bedre.
Merete har opplevd hvordan kroppens muskulatur på finurlig vis henger sammen; mens hun en gang jobbet med foten til en pasient, så løsnet en muskelstramning i albuen. Noen ganger må man for eksempel løsne på muskler og bindevev i magen for å fikse en vond skulder og nakke. Eller jobbe i ryggen for å løse opp låsninger i kjeven. Det hele henger sammen i kjeder, sånn Merete ser det.
-Noe bindevev er hardere og skaper mer problemer enn vanlig bindevev, og dette synes jeg er fascinerende, sier Merete. Jeg har mange arrvev-pasienter. Arrvev er jo skadet vev som ofte hindrer fri bevegelse i og rundt en muskel, som igjen skaper problemer et annet sted i kroppen.
Ikke alle puster optimalt
Merete jobber også mye med pust. Selv har hun gått på kurs i respirasjonsdiagnostisk analyse og behandlingsmetodikk hos sangpedagog Linda Grønhaug.
-Hovedpustemuskelen vår er diafragma, forteller Merete. Den skal være helt fri, du skal aldri presse pusten i en retning. Siden pusten vår både kan være automatisk og viljestyrt, kan det dessverre skape trøbbel for mange. Det er «pustemusklene» dine, blant annet diafragma, som sørger for at du får fylt lungene med luft. Diafragma er en pannekake-flat muskel som beveger seg nedover og litt ut fra under brystkassen din, og på den måten hjelper lungene dine med innpust og utpust. Ofte kan diafragma være litt stiv, men den skal helst være smidig, sånn at du får best gjennomstrømning av luft i lungene.
Merete mener at abdominalpust er det mest riktige, men har lagt merke til at mange i stedet puster klavikulært (ved å heve skuldrene) eller interkostalt (ved å presse ut brystkassen), noe som er en mindre hensiktsmessig form for pusting.
-For eksempel vil interkostal pusting begrense diafragma sin bevegelse, forklarer Merete. Tanken med interkostal pusting er å ta i, og tvinge musklene til å spile ut brystkassa. Da vil diafragma bli dratt og strukket og jobbe dårligere. Det å puste interkostalt virker derfor mot sin hensikt.
Aktiv i både Halden og Fredrikstad
Merete fikk stor suksess med sin nye behandlingsmetode. Men hun rakk ikke å behandle alle som tok kontakt, tiden strakk rett og slett ikke til! Løsningen ble å utdanne flere Natural Movement-terapeuter. Åtte terapeuter er til nå utdannet innen Natural Movement og er allerede operative ute i det ganske land, og flere er på vei.
I slutten av september kjører Merete enda et grunnkurs i Natural Movement- metoden, denne gangen i Fredrikstad. Hun vil helst kurse folk som allerede jobber med helse, og kan litt om anatomi. Men man trenger ikke ha utdannelse innen medisin for å bli bevegelsesterapeut, som er den grunnleggende delen av kurset innen Natural Movement.
-En av mine elever er både yogainstruktør, familieterapeut, kunst -og utrykksterapeut. Det er jo en god sammensetning. Det henger jo sammen det her, det er jo ikke tilfeldig at man har spenninger der man har dem.
De to lærebøkene som Merete har skrevet sammenfatter all hennes teori og metodikk, og følger kursene hennes.
I tillegg til å arrangere kurs i Fredrikstad, tar Merete også imot klienter til behandling i både Fredrikstad og Halden.
Ikke bli avhengig av terapeuten
Merete ønsker å nå ut til flere med sin metodikk, fordi hun mener at flere kan få hjelp med denne metoden. Hun underviser terapeuter, idrettsfolk og andre faggrupper i metoden sin. Når du har fullført hele kursrekken blir du sertifisert Natural Movement-terapeut.
-Natural Movement er et veldig bra supplement til terapeuter, sier Merete, sånn at de kan få et verktøy for å hjelpe enda flere. Det er mange som sliter med ulike fysiske plager og vondter og ikke får den hjelpen de trenger. Poenget er å få folk bedre, sånn at de ikke blir nødt til stadig å oppsøke terapeuten sin med de samme plagene.
Vil du lese mer om kurset i Fredrikstad? Følg denne lenken og les mer.
Les mer om Natural Movement på Academy of Natural Movements hjemmeside.
Kommentarer