Fredag og lørdag spilles musikalen Natt i Nisseland i Brygga kultursal!
Hvordan ble egentlig Natt i Nisseland til? Jeg spør manusforfatter, Benedict Parton.
– Natt i Nisseland er på mange måter en musikal som er blitt født to ganger. Dagens versjon er en faglig og strukturelt gjennomarbeidet musikal, mens originalen som så sine første ord og toner på midten av nitti-tallet egentlig var litt tilfeldighetenes spill.
Det hele begynte på mange måter med at Benedict jobbet på Berg Skole i ’95 og ’96. Dels på alle trinnene på skolen og dels i den tilhørende barnehagen.
– Da det dro seg mot jul i ’95 fikk jeg lyst til å sjekke om det i det hele tatt var mulig å få tyve barnehagebarn til å sitte stille i tre minutter, forteller Benedict. Og det var det faktisk. I hver fall da jeg spilte en for anledningen nyskrevet vise som heter ‘En prins i et vinterpalass’. Syv vers, noe som visstnok skulle være pedagogisk riktig ble jeg fortalt.
Nå har folk naturligvis skrevet en haug med viser uten at de nødvendigvis ender opp som musikaler. Men så hadde det seg sånn at i den tiden hadde Benedict et studio sammen med Trond Holter i Spinneriet.
– Vi fant ut at det var morsomt å skrive og innspille musikk rettet mot barn. Så vi gjorde noen låter til, og inviterte noen venner til å lytte. De foreslo at vi laget en musikal av det.
Og slik ble det. Det ble tidlig klart at det måtte bli en julemusikal for barn i alle aldre, at det skulle være voksenmusikk for barn i alle aldre og at det skulle være en ko-ko story for barn i alle aldre.
– Kirsten Gunnerud kom opp med tittelen ‘Natt i Nisseland’, forteller Benedict, og Rebekka Magnus bragte ringrevene Nissa Nyberget og Yngve Horn på banen for å assistere meg i forhold til regien.
Det ene tok det andre. Plutselig satt Benedict og Trond med et musikerlag fra absolutt øverste hylle, med Erlend Gjerde som kapellmester, og et interregionalt skuespillerlag som bl.a. inkluderte haldenserne Frank Skovrand og Christer Andersson, samt andre som har gjort seg bemerkelsesverdige karrierer, som eksempelvis hovedrolleinnehaverne Malin Schawenius og Jonas Groth med flere.
– I førjulstiden ’97 spilte vi spetakkelet for 2.500 publikummere på storscenen i Sarpsborg. Og så var det slutt på den moroa….
(Men ikke helt, eller hva?)
– Det kom noen forespørsler opp gjennom årene om å sette stykket opp igjen, forteller Benedict, og selv om jeg vet, ikke minst gjennom egen erfaring, hva driftige krefter innen barne og- ungdomsteater kan begå av fantastiske forestillinger, så satte jeg stykket på hold.
Men da Philip Bøckmann og hans produsjonsselskap Showbøck spurte om de kunne sette opp musikalen igjen nesten tyve år senere, så syntes Benedict at de hadde en fin plan.
– Ikke minst, forteller Benedict, så hadde de en avtale med legendariske Chat Noir, hundreårsjubilanten som på mange måter er grunnstenen i norsk sceneunderholdning, vel og merke for sceneinstitusjoner uten subsidier.
Dermed ble det repremiere på Natt i Nisseland i 2015, med nytt manus, og året etter ble stykket reskrevet og nyvitalisert både i form av et enda nyere manus, ny scenografi og nye låter, og det er denne versjonen som har blitt spilt for ca. 25.000 publikummere de siste årene, et antall som allerede med forhåndssalg i år bikker 30.000.
Big business, med andre ord?
– På absolutt ingen som helst måte. Dette er alt annet enn big business. Denne bransjen er så marginal at det er vanskelig nok å holde hodet over vannet. Skulle jeg ha tatt mine rettmessige prosenter for gjennomføring av en musikal, så hadde den aldri blitt satt opp. Av den enkle grunn at det er vanskelig nok å gå break even uten at opphavsmannen skal ha sine 13% for manus, og musikken kommer i tillegg.
Denne helgen kommer altså musikalen hit til Halden, sin hjemhavn. Fremtiden er usikker for Natt i Nisseland, og hvem vet når den blir å se på scenen igjen? Det er i andres hender.
– I mellomtiden gleder jeg meg til fredag og lørdag, sier Benedict. Til å se et knall lag med skuespillere som har vært med de siste årene, noen nye, slik det alltid skal være, og en tur inn i en aldeles rabiat gal trollmann – og nissekonflikt, krydret med magi og galskap og varme og en og annen trudelutt.
Kommentarer