Denne uka har heldige haldenbarn fått servert en vittig og underholdende lynpresentasjon av verdens musikkhistorie i Kultursalen av Gutta Boys og Det Norske Blåseensemble.
De dyktige og energiske musikerne Knut Erik Sundquist og Atle Sponberg, aka Gutta Boys, har reist landet rundt med sitt førtifemminutters-show om verdens musikkhistorie i flere år. Og når de kommer hit til Halden med sitt lille konsertshow, hvem bedre til å akkompagnere dem enn vårt egne, suberbe Blåseensemble?
I salen sitter en gjeng med skolebarn fra Tistedalen skole, de har trasket hele veien fra Femsjøen i formiddag for å høre Knut Erik og Atle fortelle, vitse og spille med Blåsensemblet i dag. På andre forsøk får kontrabassist Knut Erik og fiolinist Atle den applausen de føler de fortjener ved entré, og tar plass ved sine instrumenter.
– Vi skal gjøre noe som er ganske kjedelig, sier Knut Erik, vi skal gå gjennom hele musikkhistorien på én time.
– Ånei, kommenterer Atle, må vi?
– Ja, det er faktisk grusomt kjedelig, fortsetter Knut Erik. Men for å komme litt kjapt i gang, så hopper vi over tusen år først. Så vi hopper over den tida der de drev og slo sammen kokosnøtter, og spilte på palmeblader. Skal vi begynne med litt gregoriansk sang?
– Ja, hvis du må, svarer Atle.
Etter et par sekunder med gregoriansk sang, synes Atle det er nok. Duoen hopper enda tusen år frem i tid. Til Johan Sebastian Bachs tid!
– Han der Bach, han var ikke spesielt populær, forteller Knut Erik. Og ingen var så veldig interessert i det han skrev den gangen. Men det var en som levde samtidig som Bach, som var veldig populær. Han het Händel! Grunnen til at han var så populær, var at han var så sykt god til å spille. Og det er jo bra for ham, men ikke så bra for oss, for det er sykt vanskelig å spille. Men vi skal allikevel prøve oss.
Så blir det quiz! Musikerne på scenen skal spille én tone av et kjent stykke, og så skal barna si hva det er. Skolebarna i salen imponerer musikerne, de skjønner med én gang hva som spilles. Mozart!
– Tenk at du skjønte hva det var, etter bare én tone! Jeg er imponert, sier Knut Erik. Og tenk på dette: Mozart skrev denne musikken her for 236 år siden, og når vi spiller én tone for dere her i dag, så hører dere med én gang hva det er. Det betyr at Mozart, han var ganske god. Jeg lurer på hva som huskes av meg om 236 år? Det tror jeg er fint lite.
Vi får høre mer om Mozart, og dessuten Beethoven. Og hver gang det kommer en ny quiz, og ensemblet spiller én tone av et kjent verk, så fyker det en hånd opp i været ute i salen. Beethoven! Grieg! Barna gjetter kjappere enn meg, for å si det sånn.
Nesten til slutt, ønsker Atle og Knut Erik velkommen til konsert via en slags analog power point-presentasjon.
En time går fort når man har det gøy. Og dette er gøy. Veldig gøy. Gutta på raden bak meg, som skravla litt i starten, er blitt helt stille.
– Dere er et kjempefint publikum, utbryter Atle, dere er kjempeflinke til å lytte!
Et ekstranummer blir det heldigvis plass til, men det er også alt Atle, Knut Erik og Blåseensemblet klarer å skvise inn på tre kvarter. Mitt spørsmål er; kan jeg få en sånn her forestilling for voksne også? Det vil nemlig jeg ha.
Kommentarer