DoReMi er en musikkbarnehage. Men hva innebærer egentlig det? KanDusi tok en tur til barnehagen ved Gamle Svinesundsvei for å finne ut hva det hele dreier seg om.
Det er solskinn og vårstemning på Gamle Svinesundsvei når jeg svinger av til DoReMi onsdag morgen. Det første som møter meg når jeg går ut av bilen på barnehagens parkeringsplass er selvfølgelig musikk som strømmer ut fra bygget, blandet med barnelatter. Inne finner jeg sjefen sjøl, den glade og alltid like energiske Marianne Sivertsen.
En musikkbarnehage
Hver morgen starter barna i DoReMi barnehage dagen med å klappe navnet sitt, før de synger Hei-sangen. Avdelingene i barnehagen har fått navn som Maracas, Piano, Presto og Andante. Når barna skal rydde etter seg setter de voksne på ryddesangen, da vet alle barna at de skal rydde. I denne barnehagen står musikk, rytme og dans sentralt i hverdagen for både barn og voksne. Men hva innebærer egentlig det egentlig å være en musikkbarnehage?
-Det innebærer ganske mye, sier Marianne. Alle barnehager bruker musikk i oppleggene sine, men her på DoReMi er det en sentral del av hverdagen. Vi bruker musikken som en plattform for mye av læringa, men alt skal gjøres gjennom lek. Lek og bevegelse er stammen vår, musikken er et instrument for læring og glede. Vi har en egen musikkpedagog som kommer til oss tre dager i uka, hun har ansvaret for musikkopplegget i barnehagen.
Det er noen musikalske målsettinger som skal nås i DoReMi-hverdagen. Barna skal høre musikk hver dag, de skal lære seg litt notelære, og lære seg å spille på et instrument. Og så er det den store sommerkonserten. Rosinen i pølsa. Toppen av kransekaka.
Proffe rammer for konsert
På sommerkonserten får barna vist frem hva de kan, og dette er ikke noe gymsalkonsert med trebenker til publikum. Ånei! Sommerkonserten holdes i kultursalen, det skal være proffe rammer for årets musikalske høydepunkt på DoReMi.
-På konserten har vi proffe rammer med lys og lyd, forteller Marianne, og det ser vi at barna synes er gøy. På den måten viser vi også at vi tar dem på alvor, vi vil gi dem muligheten til å få opptre under helproffe forhold. I år har DoReMi faktisk 10-årsjubileum, så nå planlegger vi jubileumskonsert. Denne gangen må vi ha konserten i Sarpsborg, for kultursalen blir rett og slett for liten. Vi vil ha alle barna på scenen samtidig! Det jobbes mot konserten hele året, men det er viktig at det skal være lystbetont. Det skal være læring gjennom lek.
Barnehagen har til og med sitt eget husband med piano, bass og trommer. Musikkpedagog Anne-Sofie Ulstein Holand har ansvaret for musikkopplegget ved barnehagen. Gjennom henne skal barna oppdage og utforske musikkens verden. Anne-Sofie holder også i sommerkonsert-prosjektet hvert år.
Melodi og Harmoni
DoReMis barn er fordelt i to bygg. Det øverste bygget huser småbarnsavdelingen, og de større barna holder til i det nederste bygget. Byggene har selvfølgelig fått musikalske navn, og har blitt døpt Melodi og Harmoni.
-Her oppe på Harmoni skal de små barna få smake på musikken, forteller Marianne, de skal leke seg inn musikken og prøve seg frem. Det første møtet de skal ha med musikken når de begynner her er å oppleve gleden og rytmen i musikken. Etter hvert så kan de få lære seg instrumenter, og lære seg å synge i mikrofon og stå på scenen. Ikke alle barn har øre for å lære seg et instrument, men da finner vi på noe annet gøy for dem. Alle kan ikke kunne alt, men alle skal få muligheten til å nå sitt potensial.
Anne-Sofies opplegg
Vi går inn i den store salen midt i bygget, den er fylt av barn. Det er en liten scene i den ene enden, plassert tett på et flygel. Midt i rommet står musikkpedagog Anne-Sofie og et par andre voksne og holder i et et digert seil i alle regnbuens farger. Ungene står i midten under, og de voksne bølger med seilet.
-Whohooo, roper Anne-Sofie, hvor ble det av dere?
Barna fniser. De voksne synger:
Her sitter jeg og ror i vår lille båt, sjøen er stor veldig stor og havet går i bølger. Stor bølge, liten bølge, stor bølge, liten bølge.
Seilet bølger opp og ned. Ungene hyler av latter, og holder på håret sitt som flyr opp når seilet heves over hodene deres.
Barna skal snart ut og leke, og en annen gruppe skal inn i den store aktivitetsrommet. Men før de går lurer Anne-Sofie på om de kan synge litt for meg.
-Ida og Anni, kan dere synge Karius og Baktus-sangen for oss kanskje? sier Anne Sofie til to av jentene i gruppa.
Jentene nikker alvorlig til Anne-Sofie, og klyver opp på den lille scenen i rommet. Anne-Sofie spiller på flygelet, og jentene tar mikrofonene med største selvfølgelighet.
–Alt som var av søtt og godt, synger jentene, det er borte stort og smått.
En musikalsk blekksprut
Anne-Sofie spiller barna ut av rommet. Før neste gruppe kommer inn får jeg et lite ord med den energiske musikkpedagogen. Anne-Sofie mener verdien av musikk som grunnlag for læringsprosess er sterkt undervurdert. Hun er også veldig opptatt av hvor mye glede det er i musikk.
-Målsetningen min er å fange barnas interesse og konsentrasjon og bygge videre på det, forteller hun. Da får man en liten plattform som er god å bygge videre fra. Ut fra den kan man bygge selvbilde og selvtillit. Jeg bruker å si at man kan se for se for seg en blekksprut som sitter oppå en kommode og trekker ut skuffer. Jo flere skuffer man trekker ut når barna er små, jo større plattform har du å fylle ut senere i livet. Gjennom musikken trekker vi ut mange skuffer! Blekkspruten legger også til rette for samarbeid mellom høyre og venstre hjernehalvdel. I tillegg har den gren inn i alt, språk, motorikk, minne og alle hjørner av hjernen. Musikk hjelper dem inn i alt dette.
Musikktrollene
På DoReMi mener de at musikken kan være en inngangsport til både læring og glede. Og musikken spiller en rolle også for de språkløse, yngste barna.
-Har du ikke språk så kan du allikevel få være med på leken gjennom musikk, forteller Marianne. Når vi setter på musikk for de aller minste barna ser vi at det gir dem masse! Og så er det sosial trening i det å skulle stå foran andre og høre sin egen stemme, det å være i fokus er veldig bra trening for barn. Og her er ungene veldig forskjellige. Noen bare går inn og tar rommet, mens andre trenger litt lenger tid. Noen bruker tid på å tørre å høre sin egen stemme for eksempel, alle må få lov til å gå i eget tempo. Vi bare gir dem muligheten, og oppmuntrer dem. Med litt voksenstøtte kan de fleste blomstre.
Anne-Sofie vil vise meg noe. Hun henter frem noen store, laminerte kort fra bak flygelet. Hvert kort har et stort, tegnet troll på fremsiden og noen noter på baksiden.
-Dette er Trollmor, Veslefrikk, Gullflette, Huldreline, Troll ramser Anne-Sofie opp. Jeg lærer ungene rytmene til hvert enkelt troll, så når jeg klapper to ganger vet de at det er Trollmor jeg skal frem til. Jeg kan for eksempel dele ungene inn i grupper, så skal gruppene klappe rytmene til hvert sitt troll.
-Plutselig blir det en konsert! sier Marianne.
Maracas eller rytmeegg?
Anne-Sofie har et arsenal av instrumenter tilgjengelig. Her er trommer og xylofoner og rytmeinstrumenter av mange slag.
-Når du er ett og to år, hva kan du få utbytte av? spør Anne-Sofie. Det å øve seg i å lytte, og øve seg i å være konsentrert kan man begynne med tidlig. Jeg prøver å fange interessen til barna gjennom lytting. Det jeg gjør da er egentlig å legge til rette for videre læringsprosess i skolen. Det å kunne absorbere læring er viktig, det gjør vi jo gjennom syn og hørsel – og da først og fremst hørsel. Det å kunne konsentrere seg er en viktig egenskap.
Hun rister på en maracas og et rytme-egg.
-Barna her på DoReMi hører godt forskjellen når jeg rister de ulike maracasene vi har her, det tar de lett. Det er jo egentlig liten forskjell på lydene, men de klarer å skille mellom instrumentene fordi vi har jobbet med lytting.
En ny barnegruppe kommer inn til Anne Sofie, og hun skynder seg frem for å si hei til alle. Jeg og Marianne går videre nedover gangen. Marianne stopper ved et rom med et hjerte på døra.
Hjerterom og rollelek
-Dette er hjerterommet, forteller hun, her driver vi med rollelek.
Vi går inn. Her er det utkledningstøy og utstyr til å leke sykehus. Noen av barna har tatt på seg doktorfrakken og skal behandle en av de ansatte med sprøyte.
-Det at vi voksne er med i rollelek er viktig, sier Marianne, alle voksne på DoReMi skal være aktive voksne. Rollelek er en viktig plattform for læring gjennom lek. Barna lærer hvordan man er lege, eller hvordan det er når man er syk. På den måten lærer vi også bort omsorg og empati for eksempel.
En liten pjokk går opp på scenen og synger. For selvfølgelig er det en scene også i dette rommet, en ganske flott en også.
-Vi har også fokus på engelsk her på DoReMi, forteller Marianne, men vi er ikke en tospråklig barnehage sånn som vi var før. Vi har kun én engelsksamling en gang i uka, men barna skal høre engelsk tale hver dag. Det er ikke noe mål at ungene skal kunne så og så mye engelsk før de er ferdige her, men vi skal vekke bevisstheten og nysgjerrigheten.
Topp femten-lista
Doremi-konseptet ble kjøpt opp av Læringsverkstedet i 2011. Sånn ble DoReMi hetende Læringsverkstedet DoReMi. Musikkfokuset i DoReMi-barnehagene ble ikke minsket med oppkjøpet, de fikk bare Læringsverkstedets rutiner og filosofi i tillegg til musikkfokuset sitt.
I februar fikk Marianne og de ansatte på DoReMi en hyggelig anerkjennelse for jobben de gjør. I Foreldreundersøkelsen 2018 kom nemlig barnehagen deres på Topp 15-lista i Norge.
-Det var innmari moro, sier Marianne, vi fikk toppscore på totaltilfredshet i undersøkelsen. Det er utrolig gøy å få tilbakemelding på at det vi jobber så hardt for her fungerer. Og jeg må passe på å rose teamet mitt her, De er så brennende engasjerte, de er så geniune og flinke. Dette er ikke bare en jobb, vi er som en stor familie synes jeg. Det er noe som sitter i veggene her. Det er derfor det funker så bra.
