MORK: Sideprosjektet som tok av

I ti år var Mork et undergrunnsprosjekt som bare få visste om. Da Thomas Eriksen tok Mork frem fra mørket og viste musikken frem til verden begynte ting å skje.

Vi må tilbake til 2004 for å tråkle oss tilbake til Morks spede begynnelse. Da begynte Thomas Eriksen så smått å skrive ny musikk, musikk som skilte seg ganske mye fra låtene han laga til det den gang aktive haldenbandet Pale Kids.

-Mork var på mange måter et hemmelig sideprosjekt i ti år, forteller Thomas. Den gangen drev jeg med Pale Kids og mer kommersielle ting. Det var ikke noe black metal-miljø å snakke om i Halden på den tida, det var ingen andre som sysla med det. Jeg var helt alene.

I 2014 hadde Thomas skrevet sin mørke svartmetall-musikk på si i ti år. En demo hadde det blitt, og noe musikk på MySpace. Men han hadde aldri spilt musikken sin live. Thomas bestemte seg for at han ville gå live. Han avvikla Pale Kids, og begynte å lete etter musikere til et nytt, mørkere band.

-Det var en tung beslutning. Pale Kids hadde holdt på i femten år. Men det var på tide å gå videre. Vi hadde blitt et øvingslokale-band, og det drepte kreativiteten min.

Thomas fant de musikerne han trengte til det nye prosjektet sitt. Bandet begynte å øve sammen i november 2014, og i januar holdt de sin aller første konsert i Polen. Bandet ga ut sin første plate. Mork var født.

Etter 10 år i undergrunnen steg Mork frem fra skyggene i 2014. Bildet er fra musikkvideoen “I flammens navn”. Videoen ble produsert av Gray Gull Productions).
Morks første fullengder: Isebakke.

Fem år senere har Mork blitt et stort navn i black metal-miljøet, både her og utenlands. Fire skiver har det blitt, og en ganske heftig turnévirksomhet. I 2016 spilte de på Tons of Rock på festningen. I 2017 ble bandet signa av britiske Peaceville Records. Mork spiller verden over. Canada. Italia. Østerrike. Spania. England. USA. Frankrike. Belgia. Bulgaria. Tyrkia. Tyskland. Og så Norge så klart, Mork spiller masse i Norge. I august var bandet i Las Vegas. USA-turnéen ble til via Instagram.

-Jeg la ut et spørsmål på storyen min på Instagram, forteller Thomas, og spurte følgerne mine: Hvor vil dere at Mork skal komme og spille? Da var det en som skrev: Las Vegas! Jeg svarte: Det er greit, få noen til å booket oss og vi kommer.

Et kvarter senere pep det i Thomas’ telefon. Det var en fyr som ville booke Mork til Psycho, en rockefestival i Las Vegas. Da var det bare å bestille flybilletter. Mork planla tre konserter på sin aller første USA-turné. Festivalen i Las Vegas var første konsert ut. Bandet kjørte bil fra Los Angeles til Las Vegas i 43 varmegrader.

-Det er ganske sjukt, du kjører og kjører gjennom ørkenlandskap i en helt ekstrem varme, og så plutselig dukker det opp en svær by ut av ingenting.  Las Vegas er en ganske overfladisk og kjip by. Om kvelden er det helt sjukt, tjukt i folk og fontener og lys over alt.

Rockefestivalen i Las Vegas hadde tre scener.

-Psycho er en brei rockefestival med ganske stor appell, forteller Thomas. Mork var et av svært få black metal-band på festivalen.

Thomas ble skuffa da han så hvor Mork skulle spille.

-Vi hadde fått beskjed om at vi skulle spille på den minste scena, klokka kvart over tolv på dagen. Første band ut. Jeg tenkte: For en bedriten spot, ingen kommer til å komme! Vi kjørte soundcheck og jeg tenkte at det kom til å bli jævlig kleint å spille for ti kæll i en så svær hall.

Mork gjorde seg klare. Lydmann Espen Jamne Van Groningen kom back stage for å høre om bandet var klare for å gå på scenen. Thomas lurte på om det var folk i salen. “Det er bra med folk”, svarte Espen. Det viste seg å være århundrets understatement. Da bandet gikk ut på scenen sto det to tusen fans og brølte.

Mork ble møtt av flere tusen fans da de entra scenen i Las Vegas. Foto: Daniel Pedersen, Punkrock Photos.

-Det var helt sjukt, forteller Thomas. Det var en sjokkopplevelse. Vi trodde det skulle komme tretti, så kom det to tusen. Hvor mange haldenband spiller for to tusen mennesker på turné i USA? Det var fantastisk kult da, at så mange ville se Mork live. Vi gjorde greia vår, jeg snakka på norsk til dem hele veien og skålte på norsk og greier. Det var fett.

Mork i Las Vegas:

Bandet reiste videre. Da de spilte i San Diego kom det en fyr bort til Thomas etter konserten.

-Han fortalte at han hadde fulgt meg helt siden den første MySpace i 2004. Det var moro, og ganske merkelig.

I løpet av de fem årene de har vært aktive har Mork skaffa seg en solid og dedikert fanbase både her og utenlands. Men her i Halden er black metal-miljøet fremdeles ganske lite. Det stopper allikevel ikke folk fra å komme på konsert.

-Vi spilte i Halden i 2016, og selv om ikke miljøet er så stort her i byen så kommer det mye folk på konsertene. Det føles som en gigantisk klapp på skuldra fra byen. Det er nok noen skapfans av black metal her i byen.

Mork spilte på Vannvogna på Tons of Rock-klubbkvelden 2018. Foto: Ellen Midtfjeld.

Er ikke black metal regna som helt stuerent?

-Nei, det har nok ikke vært det. De som starta sjangeren på åtti- og nittitallet drev jo og brant ned noen bygninger og hadde hverandre i hjel. Det var den satanbølgen som slo over Norge den gangen. Men for Mork er det musikken som står i sentrum. Det er veldig spesiell musikk, det er ikke bare en rockelåt. Atmosfæren vi skaper med musikken er det som er viktig, stemninga er viktig fremfor at det skal være catchy.

Black metal er mørke greier. Men Thomas mener at musikken hans treffer litt bredere enn bare i hard core black metal-feltet.

-Det som er ålreit er at i tillegg til at de ekte svartemetall-fansa synes Mork er dritbra, så er det andre som også liker musikken vår. Jeg har klart å gjøre en greie som treffer flere en akkurat kjernen av black metal-miljøet. Det er litt kult.

Mork på Tons of Rock i juni 2016. Foto: Punkrockphoto.
Mork spilte på Imperium-festivalen i indre festning sommeren 2018. Foto: Imperium.

Betyr det at Mork ikke er mørkemørkt?

-Joa, det er mørkt altså. Men det er noen rock’n roll-elementer der også, som gjør at du kan få litt fot. Det er ikke bare mas liksom. Jeg gjemmer noen melodilinjer og noe rytmisk inni musikken. Om du skal ha det mørkt og jævlig så kan en melodilinje understreke det etter min mening. Det er kanskje å banne i kjerka å si det, men jeg mener det.

Den som skriver black metal-musikk er nok mørk til sinns, tenker du kanskje. Men man må ikke være en depressiv misantrop for å skrive bra black metal. Den som har truffet Thomas Eriksen vil nok si at han er et bevis på nettopp det. Thomas er nemlig en ganske glad fyr. Men på scenen er han relativt svart.

Thomas har en relativt mørk scenepersona. Foto: Håkon Rødland

Har du en mørk side?

-Jeg har kanskje det da, siden jeg klarer å lage musikken? Men jeg sliter ikke med et mørkt sinn, for å si det sånn. Jeg har en underliggende fascinasjon for den sjangeren, et ønske om å grave i den stemninga. Den der mørke, antireligiøse og litt depressive stemninga. Jeg tar det dønn seriøs. Men jeg gjør det med et glimt i øyet.

Thomas skriver ny musikk hele tiden.

-Når jeg lager musikk er det meg, gitaren og metronomen. Jeg bestemmer meg for tempo, og så fletter jeg inn en låt. Det er det beste jeg vet. Musikk og tekst skrives ofte separat, og jeg skriver sjelden tekst hjemme. Hvis jeg er ute og reiser, sitter på tog eller fly og har noen timer å slå i hjel, da tar jeg frem notepad og skriver. Noen ganger tenker jeg på et riff, eller en tittel som passer til et riff. Titlene jeg kommer på kan bestemme hvilken melodi som passer til låta. Det blir som å skrive dikt. Jeg gjorde et intervju med et blad en gang, og journalisten sa du har smaken på ord.

Er du en ordsmed?

-Vel.. Jeg har i hvert fall evnen til å male et bilde med ordene mine.

Thomas er konstant i studio.

-Studio i dag er sjukt lettvint. Nå har jeg investert i en bra laptop, jeg trenger ikke å forholde meg til studioet mitt lenger heller. Jeg kan lage demoer på veien.

Thomas løfter opp mobilen.

-Det her er kontoret mitt. På denne samhandler med fans, kommuniserer med booking. Den bransjen her sover aldri, man må være på hugget hele tiden.

Thomas er alltid på jobb. Venner har unger, kone og bil. Thomas har musikken, og ofrer all fritid på den.

-Det er jo en fulltidsjobb, du må selge deg sjøl. Du må være ute og spille, du må være ute og møte fansen og være i miljøet.

Er du god på det?

-Ja. Jeg er opptatt av å være ålreit i møte med fansen. Jeg er ikke tjue år lenger heller, jeg tør å være meg sjøl og ha et glimt i øyet. Når jeg møter fansen skal det være en bra opplevelse for dem, jeg tar meg tid til en prat og en selfie. Jeg er jo en sosial fyr, jeg digger å møte fans og være i miljøet. Men det er en rar opplevelse å merke at folk ser opp til meg, på samme måte som jeg så opp til mine idoler.

Som var?

-Dimmu Borgir for eksempel. Folk som var mine idoler før, men som jeg kjenner personlig nå.

På langfredag i år slapp Mork sin fjerde fullengder: Det svarte juv. Plata ble feira med slippfest i Oslo, på Inferno-festivalen i påska. Plata fikk god mottagelse.

Hør Det svarte juv her: 

Har det skjedd mye med musikken til Mork fra den første skiva og til nå?

-Ja. Musikalsk sett er det stor endring. Den første plata er nekro, den er laga for å være ekstremt primitiv. Lyden er ekstra røten. Nå har det blitt renere lyd, låtene er mer variable. Jeg klarer ikke å sitte å lage den samme plata om og om igjen. Jeg må gjøre det som er naturlig der og da. Når det er sagt så kan det hende neste plate kan bli mer primitiv igjen.

Thomas lager den musikken han har lyst til å lage der og da, uten så mange tanker rundt hva som selger.

-Jeg er ikke i det her for å tjene penger, så jeg inngår ingen kompromisser. Men jeg er såpass heldig at jeg vet hva jeg gjør. Jeg har solgt flere og flere plater for hvert album vi har gitt ut, så det blir jo mer og mer lønnsomt for hver plate. Men det er ikke kalkulert. Jeg vil heller lage en bra skive og sove godt om natta enn å gi ut resirkulert dritt bare for å tjene penger

Mork har bare så vidt starta. Det ligger masse gode låter og venter på å bli plate, og bandet turnerer stadig rundt i verden. Nå i november var bandet på en Black metal-festival i Leeds. Før de tar juleferie blir det både Italia, London og Frankrike.

–Black metal er stort globalt, vi spiller mer utenlands enn hjemme. Det at Mork kommer fra Norge, og at jeg skriver alle tekstene på norsk gjør musikken vår enda mer aktuell. I flere år nekta jeg å gi ut tekstene. Jeg syntes det var kult at folk lurte. De hadde jo titlene, så kunne de prøve å tolke hva jeg brølte på plata. Men plateselskapet overtalte meg til å begynne å legge ved tekstene, så nå får du tekstene på vinyl og CD. Vinyl er et kult format synes jeg. Black metal er vinyl-miljø, jeg selger mye mer vinyl enn CD.

Hvorfor fikk bandet navnet Mork? Mange tror det har noe med ordet mørk å gjøre. Det har det ikke.

-I black metal-sjangeren er dårlig garasje-lyd en del av stemninga i musikken. Nekrolyd. Lyden skal være morken, som i en gammel og røten planke. Det er der navnet til bandet egentlig kommer fra. Det er en morken stemning jeg vil frem til, blanda med mørk norsk skog med lange svarte røtter.

Thomas har tegna logoen selv. Fin, ikke sant?

Mork er Thomas, og Thomas er Mork.

-Alt er mitt. Det er mitt hjertebarn. Men når bandet står på scena er vi også Mork sammen. Jeg har sjukt bra musikere med meg. Og så har vi verdens beste lydmann. Espen er det femte bandmedlemmet sånn sett.

Verdens beste lydmann, og Morks femte bandmedlem; Espen Jamne Van Groningen.

På bare fire år har Mork blitt et navn metal-fans over hele verden har hørt. Fra Mexico til Kolbotn. Thomas elsker å reise verden rundt og spille med Mork:

-Musikken min betaler for at jeg kan reiser rundt og se verden. Jeg får sett verden. Tyrkia. USA. Italia. Canada. Det å spille live og reise rundt og se verden? Ja takk!

Foruten Thomas Eriksen består Mork av:

Robin Saxsæther på bass

Alexander Bruun på gitar

og Daniel Minge på trommer.

Og så Espen da. Lydmann, og det femte bandmedlemmet.

 

Du finner Mork både på Instagram og Facebook.

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer