Det formelig gnistra da Monne sang ut sitt nyslupne album Jungle of Emotions i Blackbox fredag kveld.
For det første: Hvem skulle trodd at den smått pregløse svarte boksen nede ved Konservativen kunne trylles om til en intim og innbydende indiescene med både sjel og sjarme? Man tror jo nærmest man har gått feil, når man tramper inn på Blackbox fredag kveld og finner dette:
Scenen, rommet og stemninga er den ultimate ramma for det som kommer. Klaus Jaegers nydelige lyskunst ruller allerede over skjermen bak scenen før konserten, og når bandet rusler ut fra backstagemørket kjenner jeg forventninga krible i kroppen. Settinga fordrer jo ganske kul musikk. Og kul musikk kommer.
Monne åpner med min absolutte favoritt fra den nye skiva; Wonderful Human. Låta suger deg inn i Monnes magnetiske univers, den er en rytmisk og bejaende hyllest til mennesket. Insisterende på at det skal ordne seg for menneskerasen, til tross for prøvende tider.
Det er vanskelig å tro at det kan gå an å toppe den stemninga Monne trer over hodene våre med den første låta, men hun drar naturligvis showet elegant videre. Den ene sterke låta etter den andre ruller ut i rommet. For et album hun har laga! Monnes særpregede stemme får et større og mer spennende landskap å utfolde seg i på denne skiva, og her kommer hennes indre kraft for alvor ut. Med en selvfølgelighet som er dritkul. Når hun synger fra dypet av magen, eller ooer helt oppe i høydene, står hårene i nakken min.
Monne setter labelet alternativ folkpop på musikken sin, om man ber henne om å sjangerfeste. Man synes å lukte krydder fra alle verdens hjørner inn i det spennende lydbildet hun utforsker, det holder lytteren på tå hev og svinger hit og dit. Blir aldri kjedelig. Det er mørkt, det er lyst, det er dystopisk (takk ordbok-Klaus), det er oppløftende, luftig og optimistisk.
Hele tiden går Klaus Jaegers spektakulære lysshow bak, det svinger i uttrykket, akkurat som Monnes låtlandskap svinger i tempo og temperatur. Det er rett og slett drivende godt håndverk alt sammen.
Drivende gode er også musikerne Monne har med seg, det er jo ingen hvemsomhelster hun inviterer inn i varmen. Terje Støldal og Markus Linge har fulgt Monne lenge, men den dyktige trommisen Bjørn Einar Hanstveit er relativt ny inn i Monneverdenen.
Dyktige menn:
Det vanskelige andrealbumet var slettes ikke så vanskelig, det er i stedet særs vellykka. Monne har satt sjøbein, funnet formen. Ingenting kan rokke ved henne nå.
Lyd: Espen Jamne van Groningen
Lys og lysshow: Klaus Jaeger
Scene og ambienbce: Daniel Sandvik
Alle foto: Johannes Granseth
Kommentarer