Mindre alene sammen

Vi var mindre alene sammen på Kirkens bymisjons TV-aksjonskonsert i Fredrikshalds teater i går. Det var raust, varmt og fint. Og fullt.

Jeg møter en småhektisk Trond Henriksen utenfor billettluka i Fredrikshalds teater torsdag kveld. Foran de doble dørene inn til teatersalen har det samlet seg en stor mengde mennesker som venter på å få gå inn og sette seg.

-Tenk om det ikke blir plass til alle, sier han med en bekymret mine.

Han vil helst skaffe plass til alle som har møtt opp så klart.

-Det er et luksusproblem da, smiler han og haster videre.

Heldigvis ble det plass til alle. Og det gjør noe med stemningen i det ærverdige teateret at det er så fullt av folk. Det blir for eksempel veldig varmt. Men det var ikke en sånn klam kroppsvarme som fylt teateret i går kveld, det var en annen type varme. Det var en sånn stor, raus varme, en følelse av en stor klem.

Mange måter å være utafor på

Det ene fantastiske og gåsehudfrembringende nummeret etter det andre ble fremført i teateret torsdag kveld. Den alltid like sjarmerende Dag Brandth var konferansier. Dag begynte å jobbe på kaféen i stasjonsbygget i høst.

-Det finnes veldig mange måter å være utafor på, sa Dag fra scenen underveis, det kan være alt fra å mangle en seng å sove i – til å være utafor i arbeidslivet. Eller det å være uten en eneste venn i livet.

Kirkens bymisjon favner all type utenforskap. Og det kom tydelig frem på gårsdagens konsert.

Joni Mitchell og Gatevise

Lise Backstrøm var første artist ut. Egentlig var det jo konferansieren sjøl som starta kalaset med nydelig sang, men Lise fikk være den første av en strøm av artister som ville støtte den gode saken. Lise synger som kjent så hårene reiser seg i nakken. Og det gjør jammen Sanne Kvitnes også, hun hadde oversatt Joni Mitcells Both sides now til en nydelig og sår norsk versjon.

Terje, Ingar og Rino hører liksom til på Kirkens bymisjon, og de spiller vakker Neil Young på scenen. I tillegg fremførte de Trond Henriksens Gatevise, som treffer meg midt i hjertet hver gang jeg hører den.

Terje, Ingar og Rino spiller Harvest Moon.

Glenn Golden, Siv Langøy, koret Good Enough og Aasmund Kaldestad leverte også alle rørende og vakre innslag på TV-aksjonskonserten. Sjefen for bymisjonen i Halden, Stina Johansen fortalte litt om hva Kirkens bymisjon gjør her i Halden, og frivillig på stasjonen Ole Johan Wammeli holdt en sterk tale om hvordan han først kom til bymisjonen.

Ole Johan Wammeli donerer bort et bilde til bymisjonen.

Ole hadde grua seg for talen, men gjennomførte den med glans. Han snakket fint om utenforskap, og varmt om møtet med bymisjonen og hva den har betydd for ham.

Ble litt satt ut

Det er varmt, det er fint og det er godt å være i teateret torsdag kveld. Litt på samme måte som man føler det når man går over terskelen i det ærverdige stasjonsbygget. Her er høyt under taket, og alle er velkomne.

-Jeg synes det ble helt magisk, sier Trond Henriksen etter konserten, og det gjorde veldig inntrykk på meg det Ole Wammeli sa på scenen. Jeg ble litt satt ut rett og slett, av å høre hva vi har betydd for ham. Bare det å si hei til noen kan ha stor betydning for at man skal føle seg akseptert.

Trond Henriksen serverer suppe etter konserten, og brenner seg littegranne på hånda.

Og da gjenstår det kanskje bare én ting å si: Bli bøssebærere da vel folkens! Dette er en god sak å gå dør til dør for på innsamlingsdagen 21. oktober.

Vil du bli bøssebærer? Du kan melde deg som bøssebærer her.

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer