Internatet på Tosterødberget er mer enn et tak over hodet for ungdommer som trenger et sted å bo når de går på skolen. Internatet er et arnested for sosial læring og en viktig brikke i Tosterødbergets pedagogiske puslespill.
Visste du at mange av ungdommene som går på Tosterødberget bor på skolen? Et lite steinkast unna den nye flotte skolen ligger et like flott og nytt internat. Her er det plass til femten ungdommer. I dag huser internatet seks elever. Kandusi tar seg en tur innom for å se hva som er greia.
Jeg ringer på døra til det høyreiste bygget. Ronald Prangs stemme lyder over intercomen og jeg blir buzzet inn. Ronald sitter oppe i andre etasje, i et nybygd og fresht fellesrom med kjøkken, spisebord og et TV-hjørne med en diger sofa. Det er høyt under taket og store vinduer vender mot skolen. Det er kjempefint. Men internatet er ikke bare et fancy kollektiv, det er så mye mer. Ungdommene som bor her skal veiledes etter noen ganske bestemte prinsipper, som alle ansatte skal forholde seg til. Akkurat som på Tosterødberget skole. Konsekvenspedagogikk heter metoden.
-Alle som jobber på skolen og på internatet skal jobbe etter konsekvenspedagogikkens prinsipper, forteller Ronald. Dette er et helhetlig opplegg, så internatet er ikke bare et sted man bor, det er også et sted for sosial læring.
Konsekvenspedagogikken
Konsekvenspedagogikken ble tatt i bruk på Tosterødberget allerede på nittitallet. Kort sagt er konsekvenspedagogikken en pedagogisk modell med sosial læring som grunnbjelke. Metoden er utviklet av en dansk psykolog og filosof ved navn Jens Bay. Konsekvenspedagogikken går aldeles ikke ut på at elevenes uønskede handlinger får hardtslående konsekvenser som man kanskje skulle tro ut fra navnet. Konsekvenspedagogikken er nemlig ikke en belærende metode. Her skal ikke de voksne til enhver tid fortelle ungdommene hvordan de skal oppføre seg og handle. De voksne på Tosterødberget skal heller understreke overfor ungdommene at de har alltid har ansvar for egne valg. Og at de også har ansvar for konsekvensene valgene deres får, både for dem selv og fellesskapet de er en del av.
-Konsekvenspedagogikken er en veldig bra måte å møte disse ungdommene på, sier Ronald. Jeg liker det menneskesynet og de holdningene som ligger i bunnen her. Vi møter elevene med en holdning om at du alltid kan gjøre noe annet enn det du har gjort før. Du er ikke dine tidligere handlinger.
Sunn fornuft satt i system
Når nye elever kommer til Tosterødberget blir de møtt med at tidligere handlingsvalg legges der det hører hjemme; nemlig i fortiden.
-Når ungdommene kommer hit så kommer de med blanke ark. Hva du har gjort før spiller ingen rolle, sier Ronald, det som spiller noen rolle er hva du gjør nå. Og i morra. Vi spør: Hva er det du vil? Hva kan vi bidra med for at du skal få til det du vil, og hva kan du bidra med sjøl? Vi møter selvfølgelig elevene ut fra de forutsetningene de har, men målet er å øke kapasiteten deres.
For mange elever er det vanskelig å slippe fortiden.
-Noen er av den oppfatningen at «sånn er jeg, for sånn har jeg alltid vært, og sånn kommer jeg alltid til å forbli» Men vi holder fast på at alle kan gjøre noe annet i dag enn det de gjorde i går. Vi har veldig fokus på at det er de som velger. Og valgene de tar avgjør hvordan det går for dem videre. Det er jo egentlig sunn fornuft, bare satt i system.
På Tosterødberget har den sosiale læringen sju knagger.
Selvbestemmelse….er å kunne treffe beslutninger eller valg om sin fremtid.
Selvhjulpenhet……..er å kunne klare seg selv og ikke ligge andre til last.
Ansvarlighet………..er å kunne påta seg konsekvensene av sine handlinger.
Troverdighet………..er å kunne skape grunnlaget for personlig integritet.
Respekt……………….er å sikre en styrking av den enkeltes selvrespekt.
Samarbeidsvilje……er å få skapt grunnlaget for toleranse.
Mottagelighet……….er å forstå nødvendigheten av å være åpen for læring.
Konsekvenspedagogikk på internatet
Undervisningsopplegget på Tosterødberget handler også mye om fag selvfølgelig, men konsekvenspedagogikken tar utgangspunkt i at det sosiale og det faglige går hånd i hånd, de er ikke adskilt. Teorien er at med de sosiale ferdighetene på plass blir det enklere å tilegne seg den faglige kunnskapen. På internatet er det ikke undervisning i teori, men læring gjennom praksis er det mye av. Her lærer ungdommene seg å samhandle med andre, og lærer seg å utføre praktiske gjøremål som rengjøring og matlaging og så videre.
-Alle som bor her har ansvar for sitt eget rom, forteller Ronald, de skal gjøre rent og skifte på sengene sjøl. Og så har de ansvar for fellesområdene her. I tillegg rullerer ungdommene på å ha ansvar for kveldsmaten på huset. Middagen spiser de nede i kantina, der elevene på restaurant- og matfaglinja lager maten. Men kveldsmaten for eksempel, den skal ungdommene her på huset fikse sjøl.
Sjefen for internatet heter Mari Moland. Mari, Ronald og de åtte andre som jobber på internatet skal veilede ungdommene gjennom det å være en del av et bofellesskap. Men hva hvis noen ikke bidrar til fellesskapet? For eksempel hvis det ikke har blitt handla inn til kveldsmaten?
-Da kommer vi voksne inn, forteller Ronald, og spør: Hva tenker du nå? Nå skulle vi sette oss og spise kveldsmat, og så er det ikke mat her. Ved å droppe å gjøre oppgaven sin har de nå tatt et valg som vil gå ut over noen andre. Vi er et fellesskap, og alle skal ta hensyn til de andre som bor her. Da må vi jobbe videre ut fra det, uten at vi som voksne begynner å moralisere. Det er ikke mine personlige moralske meninger jeg skal uttrykke overfor ungdommene, jeg skal uttrykke de pedagogiske holdningene som ligger til grunn for opplegget her. Jeg skal være et speil overfor ungdommene, og prøve å få dem til å tenke over hvordan de selv vil fremstå. Vi kaster ball med elevene, og så skal de dra slutningene sjøl.
Hobbykvelder og beat-boxing
Alle samles til kveldsmat hver kveld klokka åtte. Ellers har de ansatte på internatet et mål om å finne på noe sosialt for beboerne stort sett hver dag.
-Den tiden elevene tilbringer her er fritida deres, sier Ronald, men vi prøver å lage litt innhold i den fritida. Uka gjennom har vi jevnlig aktiviteter for de som bor her. Vi prøver å unngå at elevene isolerer seg på rommene sine med en pc, det er ikke noe sosial læring i det. Så hovedgreia blir å skape en aktiv og meningsfull fritid for alle som bor her – men også for de elevene som ikke bor på internatet. Aktivitetstilbudene vi setter i gang her er åpne for alle elevene som går på Tosterødberget.
Noen aktiviteter har faste ukedager. For eksempel styrketreningen på Porsnes hver mandag. Eller hobbykveldene på fellesrommet på tirsdager og musikkveldene på onsdager. I tillegg kan ungdommene spille biljard, bordtennis og TV-spill nede i aktivitetsrommet sitt.
-På musikk-kveldene samles vi for å synge og spille, forteller Ronald. Nå har vi en elev som beat-boxer og en som kan spille trommer. Vi prøver å øve mot en oppvisning sånn at vi har et mål med øvingene våre. På sommeravslutningen i fjor spilte jeg gitar, og så beat-boxa en av elevene til. Det ble skikkelig kult. Vi prøver å tilrettelegge aktivitetene etter hva ungdommene ønsker sjøl.
Her er jo elevene på Tosterødberget ekstra heldige da, som har en vaskeekte musiker på huset.
Noen ganger drar de ut av huset, for å gå på kino for eksempel. Ofte drar de på Remmen for å svømme. Eller til ishallen for å stå på skøyter. De har en gapahuk de bruker på torsdager. Noen ganger drar de lenger av gårde.
-Vi har tilgang til å bruke Skipperstua på Makø, forteller Ronald, så den hender det at vi låner. Det er populært. Og så har vi reist til fjells for å stå på ski, og til Liseberg. I klatreparken har vi også vært.
Besøk av kjæresten
Det er lov å ha besøk på internatet. Av kjærester for eksempel. Se bare på Fredrik, som har kjæresten Sandra på besøk. Jeg får en liten audiens på rommet hans.
Fredrik går første året på Sesam, Service- og Samferdselslinja på Tosterødberget. Han er salgs- og markedsføringssjef på ungdomsbedriften Enter UB. Enter UB er et lite trykkeri, som produserer papirtrykk til eksterne kunder. Trykkeriet får nytt navn og startes som ny bedrift hvert år. Fredrik har vært med på å lage logo, visittkort og alt som trengs til en ny bedrift.
-Jeg synes det er mest gøy å klippe, kutte og kopiere, forteller Fredrik. Nå lager vi brosjyrer og bannere, men om ikke så lenge blir det mye å gjøre med konfirmasjonskort.
Hvordan er det å bo her på internatet?
-Det er fint. Det er som å ha en liten hybel. Vi må holde det rent og i orden her, en gang i uka må vi vaske. Det er som å bo for seg sjøl, bare med andre folk. Jeg kan være på rommet mitt hvis jeg vil. Det beste med å bo her er friheten. Men samtidig er det jo voksne her, så Ronald blir jo en slags pappa her i huset.
Ronald ler ute i stua.
Det går greit å vaske og holde orden på rommet?
-Hehe, det går litt opp og ned.
Kjæresten Sandra bare ler, hun mener nok at det er kanskje går mer ned enn opp akkurat på det området.
Er det fint å bo med andre i kollektiv?
-Det er koselig det, selv om det kan bli litt mye innimellom.
Økonomiens begrensninger
Ronald har jobbet på Tosterødberget i atten år. Før om årene var internatet fullt. Tosterødberget internat kunne ha opptil tretti ungdommer boende. Nå er det bare seks. Det handler økonomi selvfølgelig, det koster mye å ha en ungdom boende fast på internat. Da det økonomiske ansvaret for ungdommene ble flytta fra fylket til kommunen ble det færre elever som fikk støtte til å bo på internatet. Det kunne godt ha vært flere, synes Ronald.
-Det er helt klar en fordel for den sosiale læringa at det bor litt flere enn seks stykker her, sier Ronald, hadde man kunnet komme opp i et antall på rundt ti så hadde det vært veldig fint. Vi er spent på hva som skjer når Viken blir et faktum. Kanskje kan flere få støtte til å bo her da, det hadde vært ålreit. Vi vet jo at det er et tilbud som trengs også, det er mange som burde ha fått dette tilbudet her. Behovet er enormt.
Hvor viktig er dette internatet for elevene som går her?
-I mange tilfeller helt avgjørende. Undervisninga her på Tosterødberget er jo et tilbud til ungdommer i hele Østfold, og hvis de bor langt unna blir det så trøblete å komme seg hit hver dag at det ikke lar seg gjennomføre. Et annet aspekt som gjør dette internatet viktig er muligheten vi får til oppfølging av elevene. Her er vi alltid noen på jobb, det er nattevakter på natta og tett oppfølging av alle elever. Det er et helt strøkent opplegg.
Atten år med mening
Du har jobba her i atten år, det må jo bety at du trives i jobben?
-Absolutt. Det er mye å bryne seg på, men det er en meningsfull jobb. Jeg leste en artikkel en gang om hvorfor folk blir i den samme jobben år ut og år inn. Hva er greia? Konklusjonen var at hvis folk føler at jobben deres er meningsfylt for andre, så blir de lenger i jobben. Det tror jeg stemmer. Den koblinga er veldig direkte her, jeg ser jo at den jobben vi gjør her på Tosterødberget har en virkning for de ungdommene som går her. Det funker.
Gjennom de atten årene Ronald har jobba på internatet har han sett flere hundre ungdommer komme og gå. Noen fester seg mer enn andre, men alle er de spesielle. Man lever tett på hverandre i to år, og så forsvinner de ut i verden.
Hvordan er det å komme så tett på ungdommene, for så å nesten ikke se dem lenger?
-Det er litt rart. Vi deler opplevelser, motgang og fremgang med elevene, og så plutselig flytter de ut. Man kjenner litt på det når sommeravslutningen kommer. Men de aller fleste ungdommene som har bodd her hos oss kommer tilbake for å besøke oss. Det vitner om at vi har betydd noe for dem. Noen av ungdommene gleder seg til å bli ferdige her, og gleder seg til å bli kvitt oss. Men de kommer tilbake. Jeg føler en stor trygghet på at det vi gjør her er riktig og bra for dem.
Kommentarer