Menasjeriet på Os

Dyr er deilige vesener. Deres nærhet gir trygghet, humor og lystig lek. De har en stor fordel fremfor oss mennesker. De stiller ingen betingelser. Bikkjas labb, den rekkes ikke bare frem hver gang hunden vil ha godteri. Den kommer også når hun vil ha kontakt. Og det vil hun.

Jeg har tidligere i denne fornemme og elektroniske spalte skrevet om husets vakre og ytterst hengivende gatemiks, Tora. Hun er et pre for den lille familien på Os. Hun er alltid opplagt på moro – og på ømhet. Under begrepet moro går langturer med venninnen Frida. Mange lukter og en brødskive med leverpostei gjør bisken lykkelig. Lykke er også å bykse rundt i haven. Hvem har vært her den siste timen – og på hennes egne høyst private tissesteder?

Forventningsfulle Tora.

Lykken er også å møte den absolutt selskapssyke kattepusen, bengaleren Petra. De har et gjensidig kjærlighetsforhold, som går lenger enn til å lukte hverandre bak. De skjeller aldri på hverandre. Når Tora er ute, sitter Petra foran døren og mjauer. Det er en katteopera i flere akter. Fra den dype Wagner-varianten til den lyse Callas-tonen. Temaet er hele tiden: Hvor er du, bikkja mi? Fort deg inn, da!

Tør jeg dette, da? Petra har lagt seg inntil Luna.

Så har skjebnen ordnet tilværelsen slik at huset også har et tredje firbent vesen, den ytterst fornemme og selvbevisste Luna. Hun er en lettbygget og hyperaktiv Bassenji. Hun kan ikke bjeffe, men nøyer seg med å ule. Det heter seg om rasens historie at den stammer fra Kongo og Sudan – helt tilbake til faraoenes tid. Hun passer for allergikere, forteller veterinærer.

Luna er spisshunden med arabisk oppinnelse. Gjø kan hun ikke!

Luna er på mange måter et kjærlig vesen. Hun er glad i mennesker og løper dem i møte. Kattepuser er festlige lekekamerater. Men Petra synes Luna er hardhendt. De går lett i klinch. Tora og Luna er venner. Særlig når de er alene. Men de krangler også så busta fyker, slik hunkjønnet kan finne på å gjøre.

Luna er en typisk utehund. Hun er rask som et «olja lyn».Hennes radar er stor og sterk. Det som er ment som en tisserunde, det blir helst en hit-og-dit sniffe- og titteøvelse. Luna har nysgjerrighet for en hel familie. En fugl et stykke unna, den er helt nær for henne. Umulig å konsentrere seg om å tisse når det tikker så mye spennende inn på radaren.

Luna elsker sol og varme. Å ligge i solen er toppen. Eller å få krype under dynen.

Hva kan man mer finne på i dyrevei, sånn cirka midt på Os? Kanskje fem by-høner (uten hane)? Eller en hest i garsjen? Hva med en Halden-støver? Tja, det var det!

 

Vi kan være venner, istemmer Tora og Luna.

Alle foto:  privat.

 

Her kan du lese flere av Sverre Stangs fine skriverier:  

Ragnhilds kyllinger

Min tiger, Petra

Min brune italienske høne

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer