Alle foto: Espen Grønvold.
Hadde du spurt meg for et par uker siden om jeg så fram til å stå på en hel konsert, i en alder av 30 – da hadde jeg nok vært skeptisk. Jeg hadde ledd litt for meg selv mens jeg mimret tilbake til ungdomsårene, hvor det gjaldt å komme så langt fram til scenen som overhodet mulig, og vi ikke kunne bry oss mindre om at det var trangt og klamt.
Men i går kveld? I går kveld fikk jeg en åpenbaring. Jeg har faktisk savna det! Tro det eller ei, men jeg har savna å stå tett i tett, synge for full hals og kjenne den euforiske lykkefølelsen sammen med flere hundre andre, som sannsynligvis kjenner på akkurat det samme. Det vekket så gode minner og følelser i meg. Det var trygt og føltes som hjemme. Og det er kun én grunn til det; Maria. Viktoria. Mena.
FOR en artist hun er. Hele hennes vesen stråler av varme og godhet, og fyller hele salen. Stemmen hennes treffer i alle fall meg rett i hjertet, og gir meg indre ro på et vis. Gjennom hele konserten balanserer hun melankoli, alvorlige samfunnstemaer og humor, på en briljant måte, og skaper både trillende latter og fullstendig stillhet blant publikum. Hun har oss rett og slett i sin hule hånd, og tar vare på oss gjennom alle låtene og alle historiene hun forteller. Låt etter låt sitter som et skudd, og det hele er så gjennomført og vakkert – og gjør at jeg sitter igjen med et hav av følelser og tanker.
Selv om Maria Menas stemme, formidlingsevne og tilstedeværelse lett kunne båret denne konserten helt på egenhånd, så går ikke bandet hennes ubemerket hen hos meg. For noen fantastiske musikere hun har med seg på scenen! Det er ingen ringere enn Kristian Grude på bass, Edvard Synnes på piano, John William Haugeland og Daniel Stähler på gitar, Bjørn Sæther på trommer og de vakre og talentfulle vokalistene, Åshild Kristin Stensrud og Marie Pihlstrøm Frostlid.
Personlig er jeg svak for harmonisk korsang, og det fikk vi i både bøtter og spann denne kvelden. Jeg kan skrive under på at det var utallige gåsehudøyeblikk, når Mena, Stenstrud, Pilstrøm Frostlid og Stähler sang sammen i nydelig harmoni opptil flere ganger. Daniel Stähler fikk virkelig vist sin stemmeprakt, da han og Mena sang «Den fineste Chevy’ n» sammen. En låt som for øvrig fikk en særdeles god mottakelse i publikum, og som hovedpersonen selv bemerket seg, til alles store begeistring.
Maria Mena viser med både ord og handlinger at hun setter uendelig stor pris på å få stå på scenen foran et stående publikum på hele 760 mennesker, og hun takker oss for at hun får lov å være seg selv, og for at vi har vært tålmodige med henne gjennom alle livets faser. Hun takker nye publikummere og ser håp for fremtiden. Og hun takker publikummerne hun har vokst opp sammen med.
«Takk for at dere har vokst opp sammen med meg», sier en tydelig rørt Maria.
De ordene henger ved meg. For jeg må si at det føles akkurat sånn – som om jeg har vokst opp sammen med henne. Hele Norges Maria Mena, som så ærlig og åpent deler sin sårbarhet og sine mørkeste stunder med oss alle. Gjennom tekst og gjennom melodier. Gjennom å bare være seg selv. Det er umulig å ikke bli grepet av det hun sier.
Helt fra jeg var liten og lekte popstjerne på barnerommet, har jeg beundret Maria Mena. Hun har banet vei i musikkmiljøet og satt så mange viktige samfunnstemaer på agendaen hos det norske folk. Jeg er helt sikker på at «All This Time (Pick-Me-Up-Song» har hatt en stor betydning i unge menneskers liv helt siden den ble utgitt i 2008. Det følte jeg egentlig at jeg fikk bekreftet i går kveld, når flere hundre mennesker sang sammen med Mena for full hals. Jeg blir rett og slett nostalgisk når låter som den, «My Lullaby» og «Just Hold Me» runger fra høyttalerne. Det hele i en genial kombinasjon med nye låter og herlige tilbakeblikk fra «Hver gang vi møtes», med «I Need a Man» og den gripende «Ghettoparasitt».
Jeg kan ikke peke ut bare én låt. Det hele er flettet sammen og alt hører sammen, og skaper en magisk konsertopplevelse. Vi fikk til og med servert «Home for Christmas» som ekstranummer. Det kan faktisk ikke bli stort bedre!
Kveldens stjerne var helt sikker på at hun kom til å bli støl i smilemusklene i dag, og det tviler jeg ikke på. Hun strålte fra start til slutt, og vi strålte med henne. Denne kvelden kommer jeg i alle fall til å leve på i lang, lang tid framover.
Tusen millioner takk, Maria Mena!
Kommentarer