Med lidenskap for hornet

I tenårene spilte Steinar Granmo Nilsen trompet i skolekorpset. Men da han hørte hornets vakre tone gjalle gjennom rommet på en korpsøvelse skjønte Steinar at han måtte bytte instrument. 20 år senere er Steinar en velrennomert og merittert hornist med lidenskap for det historiske hornet.

Da Steinar Granmo Nilsen trådde asfalten med sitt første korps var det i en av Trondheims små forsteder; Klæbu. Den gangen var det rift om plassene i landets skolekorps.

– Man måtte gjerne bestå et notekurs før man fikk begynne å spille, forteller Steinar.

Steinar besto notekurset og begynte å spille trompet i Klæbu skolekorps. Samtidig fortsatte han å gå i pianolære hos tanta si, som han hadde spilt hos siden han var seks. Noen år senere flyttet familien til Trondheim, og Steinar tok opp korpstråden i Byåsen Skoles Musikkorps. Det var distriktets største skolekorps, og rommet hele 120 barn og unge. Steinar sluttet seg til korpsets trompetistfløy. En dag på øving ble han var en flott tone, som brøt gjennom lyden av korpsets mange instrumenter.

– Det var en vidunderlig tone som kom gjennom rommet, det var den mest fantastiske klangen jeg noensinne hadde hørt.

Det var valthornets vakre tone som klang gjennom rommet og traff Steinars øreganger som en Amors pil.

– Jeg gikk til dirigenten og spurte om jeg kunne få lov til å bytte instrument til valthorn, og det fikk jeg. Så begynte jeg å øve som en gal. Jeg sluttet helt å spille piano, det var ikke spennende lenger i det hele tatt. Jeg ville bare spille horn.

Steinar spilte horn i mange timer hver dag. Når han ikke var på skolen, spilte han. Til tross for en brysom tannregulering, og til tross for sårene timene med øving medførte på innsiden av leppene. Men selv om hornet hadde fått en viktig plass i Steinars liv var det aldri i tankene hans å utdanne seg til musiker.

– Det var nok ikke noe alternativ for meg den gangen, det fantes ingen profesjonelle musikere i min familie. Musikk var noe man holdt på med i fritiden.

Etter at videregående var unnagjort begynte Steinar å studere filosofi ved Universitetet i Oslo. Da tiden kom for å avtjene verneplikten satte han studiene på pause, og søkte seg til Gardens Musikktropp. Da han fikk jobben som hornist i gardemusikken var det gjort.

– Jeg oppdaget hvor godt jeg trivdes med å spille horn hver dag. Jeg forsto at jeg måtte holde på med musikk, fra da av var jeg aldri i tvil. Jeg har faktisk aldri sett meg tilbake.

Steinar gjorde ferdig filosofien, og jobbet videre mot neste mål: Å utdanne seg til musiker. Veien gikk fra Trøndelag musikkonservatorium og videre via Tyskland, der Steinar gjøv løs på orkesterdiplomstudiet ved Staatliche Hochschule für Musik Freiburg.

– Det var i Tyskland jeg fikk muligheten til å studere naturhorn, altså historisk valthorn. Det ble fort en lidenskap.

Musikkstudiene ble avsluttet tilbake i Norge, ved Norges musikkhøgskole. I dag er Steinar førsteamanuensis i horn og naturhorn ved Norges musikkhøgskole i tillegg til at han jobber som hornist i Det norske Blåseensemble.

Steinar har spilt i Divisjonsmusikken i Trondheim, han har jobbet i Forsvarets Stabsmusikkorps, han har spilt inn en rekke plater og er en velrennomert kammermusiker og hornist. Hvorfor valgte han seg nettopp Blåseensemblet og lille Halden som arbeidsplass?

– Jeg syntes Det Norske Blåseensemble virket som en spennende arbeidsplass. Og det var helt riktig. Blåseensemblet har vært utrolig kreative i forhold til å definere virksomheten sin. Det at de har valgt seg ut et par satsningsområder gjør at ensemblet oppnår et høyt faglig nivå, og det igjen gir høy anerkjennelse i fagmiljøet. Det er jo ganske viktig for oss musikere.

Det at Blåseensemblet har gjort seg bemerket både i Norge og utenlands bidrar også til å gjøre orkesteret til en attraktiv arbeidsplass, mener Steinar.

– Det gir en inspirasjon, men også selvtillit til å møte både vårt lokale og regionale publikum. Det primære ved vår virksomhet er jo tross alt å være et orkester for Halden og regionen. Men for at vi skal gjøre oss attraktive for vårt hjemmepublikum må vi jo tilby noe som den store verden også vil ha. Hovedstaden har en slags sentrifugalkraft når det kommer til dette med å tiltrekke seg musikere og kunstnere. Men Blåseensemblet har en egne, kunstneriske sentrifugalkraft her i lille Halden.

I mars sendte NRK Blåseensemblets Beethoven-konsert i Fredrikshalds Teater på Hovedscenen: 

Et av Blåseensemblets satsningsområder som skiller seg ut fra andre orkestres repertoar er sanntidsmusikk; Notefri improvisasjon, musikk som oppstår her og nå, i sann tid. Det kan være utfordrende for musikere som er vant til å stå bak et notestativ på konsert.

– Det er utrolig spennende. Noen ganger i overkant spennende! Jeg har oftere vondt i magen før konsertere med Blåseensemblet enn på min tidligere arbeidsplass. Men mestringsfølelsen og gleden er til gjengjeld vanvittig stor når man merker at det går bra. Den følelsen kan nesten ikke beskrives med ord.

Det å være profesjonell musiker krever naturligvis mye øving. Men det fordrer faktis en viss fysikk også.

–  Jeg må holde meg i form, og opprettholde styrken. Det å jobbe som musiker er som å drive med idrett. Jeg pleier å sammenligne det å spille horn med å være kombinertløper. Man må ha utholdenheten til en langrennsløper, men man bør også ha den eksplosive styrken til en skihopper. Nerver som en skihopper bør du forresten også ha. Alt må stemme når du står på hoppkanten og tar sats.

Steinar fikk muligheten til å fordype seg i naturhornet under studietiden i Tyskland. Det å spille på og fortelle om det ventilløse, historiske hornet har blitt et musikalsk hjertebarn for hornisten fra Trondheim. Da passer det jo ganske fint at Blåseensemblet har bestemt at når orkesteret spiller eldre musikk skal musikerne spille på historiske messinginstrumenter.

– Det var et krav da jeg ble ansatt at jeg skulle kunne spille på naturhorn i tillegg til det moderne hornet med ventiler. Det er jo ekstra spennende for meg, som har en lidenskap for det historiske hornet.

Når det kommer til sjangre og tidsepoker er Steinar altetende. Men noen konsertopplevelser med Blåseensemblet har naturligvis noen utmerket seg. En av konsertene Steinar husker spesielt godt var da Blåseensemblet spilte Messias for fullsatt kirke i London rett før jul i 2014.

– Det å stå i en gammel kirke i London, med det dyktige BBC-koret i ryggen, og spille Messias der det ble spilt på Händels tid – det var ganske unikt. Da klyper man seg litt i armen og tenker; hva gjør vi her? Men så ser man på kollegene rundt seg og tenker: hvorfor ikke?

De store opplevelsene er imidlertid ikke forbeholdt utenlandsreisene.

– Noe av det fineste vi gjør er å spille i paviljongen i Busterudparken på 17. mai. Halden er tross alt den eneste byen som nevnes ved navn i nasjonalsangen. Det er vel bare haldenserne som synger det fjerde verset på 17. mai?

Steinar trives med livet som profesjonell musiker. Han har aldri angret på at han ikke gikk videre med filosofien.

– Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å bli musiker. Men etter at jeg begynte å studere musikk har jeg faktisk aldri angret. Det har vært mange oppturer og nedturer, men jeg har aldri sett meg tilbake. Jeg har heller aldri angret på at jeg begynte i Blåseensemblet. Det er en utrolig spennende arbeidsplass. Her kan jeg utvikle meg, her blir jeg tøyd og bøyd og utfordret. Dette er ikke en jobb man stivner i!

 

Alle foto:Veronica van Groningen

Video: Stein Johnsen

Her finner du Det Norske Blåseensembles nettside.

Steinar Granmo Nilsen, f. 1970, arbeider ved Norges musikkhøgskole, der han er førsteamanuensis i horn og naturhorn, og i Det Norske Blåseensemble i Halden. Han har tidligere vært ansatt i en årrekke i Forsvarets Stabsmusikkorps i Oslo. Han vokste opp i Trondheim, og studerte først ved Trøndelag Musikkonservatorium hos Stein Villanger. Deretter reiste han til Tyskland hvor han fullførte sitt orkesterdiplomstudium ved Staatliche Hochschule für Musik Freiburg hos Ifor James (ventilhorn) og Renée Allen (naturhorn). Han avsluttet sine studier ved Norges musikkhøgskole med hovedfag i kammermusikk og solo-spill hos Frøydis Ree Wekre.
I 1999 deltok han ved den anerkjente Festival d’Art Lyrique i Aix-en-Provence i Frankrike som medlem av L’Académie Européenne de Musique. Han deltok som orkestermusiker, kammermusiker og solist, og mottok akademiets pris som årets instrumentalist for innsatsen. I 2000 vant han 2. pris i Prinsesse Astrids Musikkpris.
Steinar Granmo Nilsens repertoar spenner fra barokk- til samtidsmusikk. Han er kammermusiker og solist med moderne så vel som historiske horn. Han har hatt spilleoppdrag i flere av de ledende nordiske barokkorkestrene, og han er fast medlem i Oslo Kammerakademi.
Ledsaget av Forsvarets Stabsmusikkorps gjorde han i 2004 en innspilling for SIMAX av Invitation to a Voyage, et verk for horn og blåseorkester av Trygve Madsen. I 2012 spilte han inn Beethovens sonate op. 17, i 2015 «Early Romantic Horn Sonatas» og i 2020 «The Horn in Romanticism» sammen med Kristin Fossheim for plateselskapet 2L. Han har som medlem av Oslo Kammerakademi gitt ut CD’ene «Beethoven», «Leipzig», «the first beauty», «Mozart» og «Mozart/Danzi/Beethoven for Piano and Winds» på LAWO Classics.

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer