Med hjerte for Hviterussland

Hjerte for Hviterussland er en liten, ideell forening bestående av noen få, engasjerte ildsjeler i Halden som har et stort hjerte for barn i lille Klimovichi by i Hviterussland. Vårt ønske er at barn der skal få en litt bedre hverdag.        

Hviterussland er et land ikke så mange her i Norge vet noe om. Vi ønsker at flere blir opplyste om folks dårlige levekår der. Behovet for humanitær hjelp der er stort. Befolkningen lider også av div. helseproblemer som følge av høy radioaktivitet etter Tsjernobylulykken i Ukraina i 1986, til tross for at det nå er 30 år siden. Det sies at før Tsjernobylulykken var over 80 % av barna i de nå berørte områdene i Hviterussland, Ukraina og øst i Russland friske. Nå etter ulykken, derimot, sies det at 80 % av barna i disse områdene har helseproblemer. Omtrent 72% av det radioaktive avfallet kom inn over store deler av Hviterussland grunnet været den dagen. Klimovichi ligger rett i utkanten av ”Den forbudte sonen” hvor det er ulovlig å være.

For tiden bruker Hjerte for Hviterussland de innsamlede midlene til å hjelpe bl.a. barneavdelingen på det lokale sykehuset i byen, spesialskolen for barn med ulike funksjonshemninger og de tre barnehagene ”våre”. Vi synes det er viktig å hjelpe til med å utbedre barnehagene. Det er der barna oppholder seg det meste av dagen. Det er viktig med trygge bygninger, et godt inneklima, god hygiene og ikke minst at maten ikke er helseskadelig på grunn av dårlig utstyrt kjøkken.
Det er viktig å fremme barnas og de ansattes helse og trivsel. Det er mye vi kan hjelpe til med; små og store oppussingsprosjekter, kjøpe nødvendig utstyr, leker m.m.

Hver påske reiser vi ned for å følge opp prosjektene våre og besøker familier som får hjelp fra «faddere» her i Norge. Alle reisekostnader betaler vi selv, og alle de innsamlede midlene går uavkortet til formålet. Vi har tidligere hjulpet et barnehjem, med det er nå lagt ned. Ikke på grunn av mangel på barn som kunne ha vært der, det er nok heller for at det utad ikke skal synes at så mange barn ikke har foreldre som kan ta seg av dem. Barna blir nå heller plassert ut i fosterhjem, hvilket høres flott ut, men som kanskje ikke er til det beste for barna av diverse grunner (!)

Vi har også hatt gutter fra Klimovichi med på Norway Cup i 5 år. Dette var et svært vellykket prosjekt som vi nå dessverre har måtte avslutte av økonomiske og pratktiske grunner. Svært synd, da lærere og foreldre ga oss tilbakemeldinger på at oppholdet på Norway Cup åpnet øynene til guttene for en helt ny verden. De kom hjem med en ny gnist, inspirasjon, kunnskap og med mange gode minner de vil ha med seg resten av livet. Over 70 ulike gutter har hatt gleden av å oppleve Norway Cup- eventyret.

Hjerte for Hviterussland samler inn penger ved ulike arrangement i nærmiljøet med loddsalg, salg av håndarbeid og div. andre produkter. Før reisene våre får vi også ofte pengegaver gitt av privatpersoner som følger vårt engasjement, og i år fikk vi også penger fra tre Lionsklubber i Østfold. Alle bidrag er kjærkomne. Tre barnehager her i Halden, Stangeløkka, Karrestad og Brekkerød, har gjennom flere år samlet inn penger til hver sin «vennskapsbarnehage». De er viktige bidragsytere for oss. Sammen bidrar vi økonomisk til blant annet å få varmtvann i barnehagene, renovering av råtne gulv og vinduer, renovering av toaletter og avdelingenes kjøkkenkroker, innkjøp av vaskemaskiner, kjeler, leker, maling til å male møbler og uteapparater, gardiner, sengetøy m.m. Listen er lang.

Trude Tangstad Evju, Marianne Hammerstad og Marian Lorentzen Dahl, har vært i Klimovichi også denne påsken. Med seg i år har de også hatt Ellen Vestby som sammen med Marian har vært i Klimovichi flere ganger siden 2000. Vi har, via vår facebookside forsøkt å beskrive opplevelser vi har hatt i form av reisebrev. Nå er vi alle trygt hjemme etter nok en reise med mange inntrykk. På både godt og vondt. Vi får alltid kjent på hele følelsesregisteret. Folk der er utrolig gjestfrie, varme og generøse. De gir av seg selv og byr på det lille de har av både mat og gaver. Vi her har mye å lære.

Under det ukes lange oppholdet har vi vært på barneavdelingen på sykehuset, spesialskolen for barn med ulike funksjonshemninger, de tre barnehagene ”våre” og på besøk hos familier som mottar hjelp fra ”faddere” i Norge. Vi kjøpte inhalator til barneavdeling og lekeapparat til lekerommet er underveis. Lekeapparater til utelekeplassen vi hjelper til å lage på spesialskolen er også underveis. Det kommer til å bli flott for barna der. Til barnehagene ”våre” kjøpte vi i år en vaskemaskin og maling til den ene, i den andre ble det 4 nye toaletter med nye rørsystemer, samt at vi betalte for jobben som må gjøres for å få dette på plass, og i den tredje, kjøpte vi  seks store vinduer og ei dør samt betalte de som skal utføre jobben.

Bildet viser de nye vinduene i Bjørk barnehage de fikk satt inn for fjorårets penger. Denne barnehagen er den vi har gjort de største jobbene i.

På påskens agenda stod også besøk hos en, for oss, ny og ukjent barnehage. Dette besøket var vi veldig spent på. Vi ble møtt av en hyggelig og gjestfri personalgjeng, som hadde forberedt oppvisning og med enkle kostymer og rekvisitter for oss med sang og dans med enkle kostymer og rekvisitter. Både barna og personalet underholdt hos. Fantastisk!! Så fulgte en rundtur i barnehagen. Den var i veldig dårlig forfatning og trenger så sårt hjelp. murbygningen bar preg av flere tiårs fravær av vedlikeholdsarbeid og oppgraderinger. Den hadde mange, mer eller mindre råtne vinduer, eldgamle toalettfasiliteter hvor barna må sitte på huk over et hull i gulvet.
Vannsystemet som skal spyle ned virket ikke på mange av doene. Personalet måtte hente vann i bøtter for å ”spyle” ned. Kjelene de serverte maten til barna i hadde rustflekker innvendig. Denne barnehagen trenger sårt hjelp.

Avslutningsvis ble det servering med kake, kjeks, frukt, te og kaffe som takk for at vi tok oss tid til dem. I etterkant kjøpte vi inn mange nye kjeler til dem. Dette synes vi var viktig å få gjort snarest mulig. Vi kjøpte også mange plastbøtter og feiekoster som de ønsket deg. Det er nemlig ofte inspeksjoner av barnehagene for å avdekke bl.a avvik på hygieneforskriftene. Klarer de ikke å følge disse, får de bot. Noe denne barnehagen ofte fikk. Hva skal man gjøre da, når det ikke finnes penger til utbedring? De får minimalt med støtte fra det offentlige. Nå blir det ikke flere bøter for å vaske med rustne sinkbøtter i alle fall!

Dette bildet fikk vi når vi kom hjem. Her viser den”nye” barnehagen sin takknemlighet ved å 
vise frem alt vi kjøpte til dem i påsken. På veggen står det ”SPASIBA” som betyr TAKK.

Å komme til Klimovichi er som å komme tilbake til 30-tallet i Norge. Det er vanskelige tider nå, og verre er det varslet at det skal bli. Det gjør inntrykk å se alle de bitte små, omtrent falleferdige husa rundt i gatene. De ligner på små pepperkakehus, gjerne med fine utskjæringer rundt vinduene. De må ha vært svært vakre i sine glansdager, fargerike og koselige. Nå står de der, falleferdige, som stumme vitner på fattigdommen. Hvordan kan folk klare å leve der? Kommer det regnvann gjennom taket tro? Fryser de om vinteren? Folk henter vann i brønnen ute i gata, møkkete vann fra ei rusten sinkbøtte. Tenk å måtte huke seg ned på utedoen i -25 grader på natten.

Det gjør inntrykk å høre om den harde hverdagen innbyggerne går igjennom dag etter dag. For å få mat på bordet, må de pløye åkeren, så poteter, gulrøtter, kål, tomater, agurker osv., pleie og vanne med omsorg, bekymre seg over været de ikke kan rå over, høste inn avlingen, sylte, hermetisere, lage saft og vintermat. Noen har høner og griser. De plukker sopp og bær i skogen og tapper sevje fra trærne. All denne jobben gjøres etter at det ordinære arbeidet er ferdig for dagen. Grønnsakhagen gir mat i magen men ikke penger til å betale for strøm, kommunale avgifter, barnehage, skolesaker og skolemat til barna, klær, sko osv. Lønningene er lave og prisene på varer og tjenester stiger og stiger.

Vi merket tydelig prisoppgangen, mye var nå dobbelt så dyrt som i fjor. Mange varer har samme pris der som i Norge! Ikke alle får ta ut hele lønna si i kontanter. Og ikke alle får lønn for alle dager de må jobbe heller. Det er lange og tøffe arbeidsdager. Her protesterer du ikke på avgjørelser og regler fattet av ”sjefer”. Her gjelder det bare å nikke og adlyde. Sånn er det! Det gjør inntrykk når man ser et skikkelig flott hus tvers over veien for et slikt lite ”pepperkakehus”, og det står en flott, nypolert bil i hagen. Kontraster. Det er blitt store kontraster å spore i de senere årene. Vi ser stadig flere flotte hus poppe opp rundt om i Hviterussland, også i Klimovichi. Men den vanlige ”mannen i gata” sliter for å få endene til å møtes.

Alkoholismen er et stort problem her og rammer så uendelig mange familier. Det er barn som ikke får mat hver dag. Foreldre som ikke klarer ta hånd om barna. Det er ikke mange lyspunkter i hverdagen og det er leit at folk ikke har tro på en bedre fremtid. Vi, damene i Hjerte for Hviterussland, kan pakke kofferten å reise hjem til Norge etter endt opphold, mens folket vi er blitt så glade i, må bli værende. Det er vondt, men samtidig gir det oss også en god følelse når vi tenker på at vi har bidratt til at mange mennesker tross alt har fått det litt bedre med hjelpen vi har med fra Norge. Vi har sett glede og håp i øynene til de vi har kunnet hjelpe. De er forundret og takknemlige for at så mange i Norge har ønsket dem vel og gjort en forskjell i livet deres. De hilser til alle Hjerte for Hviterussland’s bidragsytere. Det gjør vi også! Uten pengebidrag til foreningen hadde vi ikke kunnet hjelpe så mange.

Ikke mye som tyder på at dette faktisk er en sykebil som er i full drift i Klimovichi.

Våre reiser og bekjentskap der beriker oss på en måte som ikke kan beskrives. Vi føler oss heldige og gleder oss allerede til neste påskereise. Inntil da, blir vi å se rundt om på ulike arrangement i byen i håp om å få inn penger til å fortsette å hjelpe barn i Klimovichi.
I løpet av mai håper vi å kunne invitere våre venner, bidragsytere og andre interesserte til et slags informasjons-arrangement hvor vi skal vise bilder fra reisen vår og fortelle om Hjerte for Hviterussland. Vi planlegger da også å ha enkel servering samt å selge lodd til inntekt for våre prosjekter. I løpet av det kommende år, håper vi å kunne finne barnehage(r) her i Norge som kunne tenke seg å bli vennskapsbarnehage til det siste ”tilskuddet” av barnehager vi hjelper.

Artikkelen er levert av Hjerte for Hviterussland.