Haldens keramikkhistorie er et kapittel av Haldens industrihistorie som ikke har fått så mye oppmerksomhet i historiebøkene. Marianne Andreassen i foreningen Haldenkeramikk tok derfor pennen fatt og forfattet en bok om byens rikholdige keramikkhistorie.
Det startet for om lag fire år siden, da Hanne Røed fant en rar vase på loftet som hun ble nysgjerrig på. Da det viste seg at vasen var laget ved en lokal keramikkfabrikk begynte Hanne å grave i byens keramikkhistorie. Den entusiastiske læreren hadde snart smittet flere med sin keramikkinteresse, og det tok ikke lang tid før en lokal keramikkforening var i kjømda. Hanne begynte å lete etter folk med ulike kvaliteter og kompetanse til foreningen, og Marianne Andreassens navn dukket opp. Marianne jobber på lærerutdanninga på Remmen, og har ansvar for keramikkkavdelingen der.
-Jeg syntes det virket kjempeinteressant, forteller Marianne. Jeg visste veldig lite om Halden-keramikken, og ante ikke at det hadde vært så mange keramikkverksteder her i byen!
Foreningen Haldenkeramikk ble registrert i Brønnøysundregisteret, og et styre ble opprettet.
Foreningen begynte å grave i Halden-keramikkens historie. Men det var ikke så mange skriftlige kilder å finne, ingen hadde skrevet nevneverdig om denne ganske betydelige biten av Haldens industrihistorie før. Til tross for at Halden i sin tid huset flere keramikkverksteder enn noen annen norsk by. Noen burde jo dokumentere all denne lokale historien? Marianne begynte å vurdere om det var hun som skulle gjøre nettopp det.
-Den informasjonen vi har funnet om Haldens keramikkhistorie er ganske overflatisk, forteller Marianne. Keramikkindustrien nevnes kort i noen av historiebøkene, og så har vi funnet noen avisartikler om temaet. Men noen helhetlig oversikt over keramikkhistorien finnes ikke. Jeg bestemte meg for at jeg ville skrive en bok om Halden-keramikken.
Bra håndverk, gode former
Det tok noen år fra bokidéen kom til Marianne satte penn til papir. I mellomtiden hadde Haldenkeramikks detektivklubb kommet godt i gang med å lete etter Haldenkeramikk rundt i det ganske land. De ivrige keramikkentusiastene har funnet lokalt produsert keramikk i bruktbutikker og antikvariater, og på messer og markeder over hele landet.
-Jeg fant jo til og med Halden-keramikk hjemme i mitt eget hus i Fredrikstad, forteller Marianne. Jeg arvet huset etter oldemoren min, og blant de tingene jeg bestemte meg for å ta vare på var det keramikk fra Halden. I foreningen har vi hatt foredragskvelder på Erlandsen, og da har vi snakket om kvalitetene ved Halden-keramikken. Hvorfor tok jeg vare på akkurat de gjenstandene hjemme? Det var jo fordi det var bra håndverk, gode former. Min estetiske sans sa til meg at dette må jeg ta vare på.
Etter flere års detektivarbeid har Haldenkeramikk opparbeidet seg et stort lager med lokalt produsert keramikk i foreningens lokaler. I sommer skal foreningen arrangere en stor keramikk-utstilling på Galleri Rød. Samtidig skal Mariannes keramikkbok lanseres.
En gravejobb
Målet med den kommende boken er altså å dokumentere Haldens keramikkhistorie, i tillegg å se på keramikkproduksjonens kunsthistoriske og kulturhistoriske aspekter.
Men hvordan går man frem om man skal skrive en historiebok om et tema som har blitt særs lite dokumentert? Vel, man graver. I handelsregistre, i avisartikler, i gamle telefonkataloger og i bransjeblader.
-Jeg har funnet veldig mange spennende kilder, forteller Marianne. Gravearbeidet har vært veldig morsomt. Jeg har fått god hjelp av Mads Linder i Fredrikstad, som er en superressurs på norsk design. Han har et stort bibliotek med kataloger, tidsskrifter og bransjeblader som jeg har fått lese i. Bransjebladet Glassposten har vært en morsom kilde, det var et fagforeningsblad som gikk ut til forhandlere over hele Norge helt frem til 70-tallet. Her ser man jo godt hvordan trendene utvikler seg.
Mads Linder har en egen hjemmeside som tar for seg norsk design og dens historie. Her er den!
Folk i Halden
De viktigste kildene i gravejobben har allikevel vært folk. Folk som har jobbet i Haldens keramikkverksteder, og deres etterkommere.
-Folk i Halden er helt fantastiske! sier Marianne. Jeg har fått masse hjelp av familier og etterkommere av folk som har jobbet i verkstedene, og fått historier om hverdagen i keramikkverkstedene. Og så har jeg fått låne mange fine bilder. Ut fra bildene kan jeg lese veldig mye.
Historiene er vel så viktig som keramikken selv. Marianne har snakket med rundt hundre personer med en eller annen form for tilknytning til Haldenkeramikken. Mange har etter hvert tatt kontakt med foreningen, både for å fortelle historier og for å donere bort eller selge keramikk de har funnet i loft og kjeller.
-Vi lærer jo stadig nye ting om Halden-keramikkens historie. For et par uker siden kom det inn tretten esker med keramikk fra en fyr i Aremark, den hadde stått på låven hans i 40 år. Keramikken kom fra et verksted som het Veslefrikk, som opererte på femtitallet. Dette verkstedet har vært en gåte for oss, vi vet nesten ingen ting om det.
Marianne har jobbet i Halden i ti år, men før keramikkinteressen tok henne kjente hun ikke byen så godt. I løpet av dette bokprosjektet har hun blitt kjent med Halden på en helt annen måte.
-Det har vært supermorsomt å bli så godt kjent i Halden, sier Marianne, jeg har aldri vært så mye rundt i byen før! Menneskene åpner dørene sine og slipper meg inn, viser meg hva de har og er stolte av det. Jeg har lyst til å takke hver enkelt av dem i boka, men det er jo over hundre mennesker så det blir jo ikke plass til det.
En bok med mange bilder
Haldenkeramikk er for tiden i gang med et enormt registreringsprosjekt, der alle gjenstander de har samlet inn eller kjøpt skal fotograferes og registreres i et digitalt program. Arbeidet gjøres i samarbeid med Halden historiske Samlinger, og formålet er å lage et digitalt museum med lokalt produsert keramikk.
Samtidig har Marianne hatt sitt eget bildeprosjekt gående. Marianne har nemlig tatt utallige bilder av Halden-keramikk til boka si.
-Bildene er like stor del av boka som teksten, forteller Marianne. Det er viktig å ha med mange bilder for å illustrere variasjonene og likheter mellom verkstedene for eksempel. Jeg tar for meg keramikkens former, tekstur og dekor i boka, og viser hvordan designet har utviklet seg opp mot 70-årene.
I tillegg til bildene Marianne har tatt selv vil vi få se samtidsbilder fra keramikkproduksjonens dager i Halden.
-Jeg har fått inn mange spennende bilder, fortellere Marianne. Jeg har for eksempel et bilde av Halden-keramikk utstilt i en butikk i Chicago.
Glemt industrihistorie
På det meste var det fjorten kjente keramikkverksteder i drift i Halden. Produksjonen nådde sin absolutte topp på femtitallet.
-Etter krigen ble det en enorm etterspørsel etter keramikk, forteller Marianne, det hadde ikke vært noe å få kjøpt på mange år. Flere hadde ventet med å gifte seg til krigen var over, så det ble mange bryllup og mange nye hjem som skulle fylles med ting. På noen få år økte antall keramikkverksteder i byen fra to, tre til fjorten, femten stykker.
Keramikk fra Halden ble solgt over hele landet. Vaser, tallerkener, askebegre og fat fra Haldens keramikkverksteder har prydet norske hjem fra syd til nord. Til tross for dette står den lokale keramikkproduksjonen igjen som en noe nedstøvet bit av den lokale industri- og kulturhistorien.
-Norges keramikkhistorie, som mye av landets designhistorie, er blitt veldig stemoderlig behandlet, sier Marianne. Det er jo litt underlig at Halden-keramikken ikke har fått mer oppmerksomhet, når det var så mange keramikkverksteder i en så liten by!
Ble Haldens keramikk også solgt utenfor Norges grenser?
-Åja, den ble solgt til mange land! Vi vet at det ble eksportert keramikk fra Halden til USA for eksempel. Det har stått Haldenkeramikk i hyllene i butikker på 5th Avenue i New York.
Importerte kompetanse
Keramikk fra Halden ble altså eksportert ut i den store, vide verden. Men den stadig voksende keramikkproduksjonen krevde sin kompetanse, og flere av de lokale verkstedene valgte å hente inn kompetansen fra utlandet. Designere, ingeniører og kjemikere fra hele Europa kom flyttende til Halden for å bistå i den lokale produksjonen.
-Jeg tenker at dette er en styrke ved Halden som grenseby, sier Marianne, at de slipper til kompetanse fra utsiden. Det er noe Halden kan smykke seg meg, det er en fin egenskap.
Maler og dekoratør Eva Haase er et eksempel på kompetanse som kom fra utlandet. Eva flyttet fra Danmark til Halden for å jobbe på Arnold Wiigs Fabrikker.
-Eva Haase jobbet for danske Kähler, forteller Marianne, det er et kjent keramikkverksted i Danmark. Eva lærte seg en flott dekorteknikk på Kähler som hun tok med seg til Halden og AWF, det var en ny form for begitningsdekor.
Begitning er en teknikk der man maler på keramikken med farget, våt leire.
-De fleste keramikkverkstedene på den tiden dekorerte gjenstandene sine med blomster, mens Eva jobbet med abstrakte former. Det var helt nytt i Halden på den tiden. William Knutzen formga gjenstandene på AWF, og så dekorerte Eva dem. Men hvis du snur gjenstanden så står det som oftest bare hans initialer bak, aldri hennes. Sånn var det nok mye av på den tiden. Vi finner nesten ingen gjenstander med Evas initialer på, enda hun startet en helt ny trend på AWF med sine dekormetoder.
Var det noen av verkstedene som utmerket seg på design?
-Larholm står nok igjen som verkstedet med mest egenart. De hadde stor kredibilitet i fagmiljøet. Men det var også fordi de gjorde alt for hånd på Larholm, alt var håndreid. De støpte ingen ting. Larholm måtte takke nei til en stor bestilling fra USA nettopp fordi de gjorde alt for hånd, de hadde jo ikke kapasitet til å ta i mot store ordre.
Museumsforlaget melder sin interesse
For at boken skal bli ferdig trykt innen utstillingen i sommer har deadline blitt satt til uke 8. I januar fikk Marianne og Haldenkeramikk en hyggelig overraskelse. Da kom nemlig beskjeden om at boken var blitt antatt av Museumsforlaget, der nåløyet er ganske smalt.
-Det var utrolig morsomt, sier Marianne. Å bli utgitt av Museumsforlaget betyr bredere distribusjon og større opplag. Det er mange store forfattere som har skrevet bøker for dette forlaget, det er en ære å få stå ved siden av dem.
Hvordan har det vært å skrive denne boka?
-Det har vært utrolig spennende! Det har ikke vært verken frustrasjon eller stanging, alt har gått på skinner og det har vært gøy hele veien. Jeg har nok tenkt mange ganger på å skrive bok, jeg tenkte at jeg skulle bli forfatter da jeg var ung. Da drømte jeg om å bli den neste Sigrid Undset, eller Amalie Skram. Men at jeg skulle skrive bok om Haldens keramikkhistorie, det hadde jeg aldri trodd.
Sjekk ut Halden keramikkforening på Facebook da vel!
Her kan du lese de andre sakene KanDusi har skrevet om Halden-keramikken:
Kommentarer