Månedens bok

Månedens bok i oktober er ungdomsboken Skilpadder hele veien ned av John Greene, anbefalt av bibliotekar ved Halden bibliotek, Anne Jorid Akselsen.

Oktoberboken handler om sekstenåringen Aza, som har tvangslidelser. Sykdommen gjør Aza innadvendt, hun bruker mye tid på å ordne hverdagen rundt tvangstankene sine. Men Aza er mer enn lidelsene sine, hun er også en ungdom som skal oppleve kjærlighet og vennskap. Og løse et mysterium.

-John Greene skriver gjerne om hovedpersoner som er litt utafor og sliter litt, forteller Anne Jorid. Jeg tenker at det er mange ungdommer som har det sånn, i hvert fall er det mange som har følelsen av å være utafor. Denne boken er også veldig personlig, for Greene skriver om en utfordring han selv sliter med, nemlig OCD. Det føles veldig troverdig når vi vet at forfatteren selv har den diagnosen.

John Greene er en svært populær amerikansk forfatter og vlogger. Han er mest kjent for bøkene Hvem er du, Alaska, Papirbyer og Faen ta skjebnen. Han har vunnet flere priser for sine bøker. Sistnevnte ble også filmatisert, og ble en stor kinosuksess. Skilpadder hele veien ned er Anne Jorids første Greene-roman og en av bøkene biblioteket presenterer i bokprat for niende trinn i høst. OCD er forkortelsen for Obsessiv-kompulsiv lidelse, eller tvangslidelse. Aza har tvangslidelser rundt bakterier, sykdom og smitte.

-Aza har hatt et sår på tommelen helt siden hun var barn, forteller Anne Jorid, og hun fortsetter å rive opp skorpa og rense det. Hvis hun ikke gjør det tror hun at det kommer bakterier under skorpen. Hun river ustanselig av skorpen og renser såret med Antibac. Når såret svir av Antibac føles det greit, men når svien er borte begynner tankene å snurre med en gang.

Tvangstankene styrer Azas hverdag, og gjør henne innadvendt og opptatt med sitt. Heldigvis har hun en bestevenninne som heter Daisy, som hun har kjent siden hun var liten.

-Daisy er en utadvendt og sosial type som liker at det skjer ting. Hun får med seg Aza på noe av dette. Men dette vennskapet settes på prøve når Daisy føler at Aza kun er opptatt av seg selv og sin lidelse. Dette er også en historie om vennskap.

Midt oppi alt dette dukker det opp et mysterium i byen der Aza og Daisy bor. En mangemilliardær som har bedrevet skattesnusk forsvinner når han skal arresteres for sine ugjerninger. Det utløses en dusør på hundre tusen dollar til den som frembringer informasjon som medfører at skattesnyteren blir tatt. Disse pengene vil gjerne Daisy hanke inn. Hun får med seg Aza, som kjenner milliardærens sønn, Davis, fra tidligere. Aza og Davis tar opp kontakten, og det oppstår søt musikk.

-Slik dukker det også opp en liten kjærlighetshistorie i denne boken, forteller Anne Jorid. Men hvordan skal Aza klare å involvere seg med andre? Hun har jo googlet tungekyss, og funnet ut at det utveksles åtti millioner bakterier i et tungekyss! Og mange av de bakteriene er der et halvår etter tungekysset!

Aza står altså overfor en rekke problemer og skal få utfordret seg selv både når det gjelder vennskap og kjærlighet. 

-Det er spenning på flere plan i denne boken, men det viktigste denne boken formidler er hvordan det er å leve med angst og tvang for en ung person. Det kommer masse referanser til verdenslitteraturen i denne boken, som forfatteren smetter inn. John Greene prøver ikke å svare på hva som er meningen med livet, eller hva som er riktig og galt. Men boken er litt filosofisk. For en voksen leser kan noe av dette virke litt selvfølgelig, men for en ungdom er nok dette helt passe.

-Nå var svien fra håndrensen borte, og det betydde at bakteriene var i gang med å formere seg igjen, med å spre seg gjennom fingeren og ut i blodårene. Hvorfor åpnet jeg sprekken i trælen i det hele tatt? Hvorfor kunne jeg ikke bare la den være i fred? Hvorfor måtte jeg gi meg selv et konstant, gapende, åpent sår på fingeren min, av alle steder? Hendene er den skitneste delen av kroppen. Hvorfor kunne jeg ikke klype meg i øreflippen, på magen eller ved ankelen? Jeg hadde sannsynligvis tatt livet av meg selv med blodforgiftning på grunn av et dumt barndomsritual som ikke engang beviste det jeg ville at det skulle bevise, fordi det jeg ville vite, ikke kunne vites, fordi det var umulig å være sikker på noe som helst. Det kommer til å føles bedre hvis du tar på mer håndrens. Bare et par ganger til.

Utdrag fra Skilpadder hele veien ned

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer