Torsdag kveld var det klart for nok en visning av teaterstykket Den store klassepesten med elever fra dramalinja på Risum. Det ble et ubehagelig møte med noen av menneskenes verste sider.
Vi er godt inne i Bomkræsjbanguka, og den ene brilliante forestillingen etter den andre ruller ut på løpende bånd fra musikk, dans-og dramalinja på Risum. Torsdag kveld var det tid for teater med andreklassingene, og det ble et sterkt møte med noen av menneskenes verste sider på Risum i kveld.
Emmy har bursdag, og inviterer klassen til fest. Det er god stemning og hæla i taket.
Den gode stemningen blåses raskt bort når klassens bitch og mobbedronning Charlotte ankommer festen med entouraget sitt.
Brått er festen en helt annen. Charlotte og det lille entouraget overtar festen. Angelika Hallmann er glimrende i rollen som Bitch med stor B, hun er så overbevisende vemmelig at jeg blir helt forbanna der jeg sitter. Entouraget hennes opptrer som et slags ekkelt ekko av alt Charlotte sier, og setter henne på en pidestall man håper hun ramler snart ned fra. Og det gjør hun. Et av mobbeofrene hennes, Benedicte, får nok av Charlottes grusomme oppførsel og slår henne i gulvet. Det blir tumulter, men Benedicte har flere i rommet som heier på henne enn Charlotte.
Sinnet våkner nemlig hos de andre på festen, som også har sett seg lei på Charlottes uendelige mobbing. Klassen ender opp med å binde Charlotte fast til en stol og kneble henne.
Makta er plutselig snudd på hodet. Men hva skal klassen gjøre med Charlotte, nå som de endelig har henne bastet og bundet? Plutselig blir jeg klar over at jeg sitter der og koser meg med at de har bundet og knebla Charlotte, det er nesten så jeg håper de klipper av henne håret sånn som de truer med. Det er en vemmelig følelse. Jeg ønsker jo vanligvis ikke å skade folk. Men det er ikke lenger Charlotte som sitter på stolen, det er alle mobberne. Alle mobberne man har møtt, eller hørt om, eller ønsket dit peppern gror (hvor nå enn det er).
Det er nettopp denne ugne følelsen man får i magen som er noe av styrken i dette stykket. Hvis noen har bundet og knebla en mobber, er de da det dugg bedre selv? Neppe.
Klassen går så langt at de stemmer over hvorvidt de skal torturere eller drepe Charlotte. Til slutt blir det et slags flertall for mord. Gruppa banker effektivt ned den forsiktige Henrik, som for en gangs skyld hever stemmen og prøver å si at mord kanskje er litt drøyt.
Av alle mennesker er det Charlottes mobbeoffer Benedicte som stepper inn og stopper knivmordet fra å bli en realitet. Charlotte blir satt fri, og bedt om å gå. Men hun går ikke. Hun vil snakke. Hendelsen har tydeligvis gjort inntrykk på henne allikevel, til tross for at hun virket ganske ubulkbar i starten av sitt fangenskap.
Det ender lykkeligere enn man skulle tro mulig, ut fra hvor langt vekk fra sivilisasjonen vi hadde beveget oss midtveis i stykket.
Godt gjort Risum! Ubehaget etter dette teaterstykket kommer til å sitte i lenge og vel, og det er takket være deres formidable innsats på scenen i kveld. Gratulerer.
På scenen i Den store klassepesten torsdag kveld fant vi:
Eline Ulland som Emmy
Angelica Hallmann som Charlotte
Marie Itland som Alma
Martin Kingsrød Larsen som Henrik
Eivind Andresen som Øyvind
Elijah Kochkarov som Shrimipatripokotok
Jesper Simensen som Josef
Mohammad Taamari som Jokke
Maria Helgestad som Aggi
Eva Mena som Eivor
Lovisa Marklin S. som Aisha
og Charlotte Gundersen som Benedicte
Regi ved Cecilie Jørstad.
Bomkræsjbang-uka er ikke over ennå dere! Det resterende programmet for uka finner dere her.
Kommentarer