Hjemme i kunstner Maja Sjöströms koselige atelier på Damhaugen ligger det fem, enorme strikkede trær i store kveiler på gulvet.
– En del av dette garnet kommer fra tidligere prosjekter som jeg har revet opp, forteller Maja og løfter varsomt på ett av trærne. Jeg har brukt ekstremt mye garn, det går omtrent fire nøster per meter, på det største treet.
Trærne skal være med på en utstilling Maja skal ha på Ørje nå i slutten av juni.
Hvorfor akkurat garn og tekstiler som uttrykksform?
– Det begynte egentlig da jeg gikk på forberedende kunstskole i Gøteborg. Jeg har utdannet meg innen maling hele veien, men så er det sånn at jeg er ganske høyproduktiv. Jeg måtte ha noe gjøre noe mens malingen tørket.
Én ting man kan gjøre mens maling tørker, er å strikke og hekle. Maja begynte å lage små tekstilbilder, for å fylle ventetiden med kreativitet og utfoldelse. Men allerede på Kunstakademiet i Trondheim ble det klart at Maja ikke var spesielt kommersielt anlagt.
– Ideen om å male bilder for å selge dem, tiltalte meg ikke. Så jeg gikk mer over til installasjoner. Det toppet seg i grunnen da jeg fikk barn, og det ble vanskeligere å finne tid til å male. Dette kan jeg holde på med på kveldene etter at barna har gått og lagt seg.
Er det lettere å gå ut og inn av dette?
– Ja, det synes jeg.
Men Maja har på ingen måte forlatt maleriet som konsept. I 2020 hadde hun en utstilling på Våler, med kun malerier.
– Jeg tenker jo fremdeles at jeg maler, at det er min greie. Men jeg liker å blande maleri og tekstil, og etter hvert ble jeg også interessert i å få inn lyd. Da jeg gikk på skolen i Gøteborg tenkte jeg at jeg skulle sitte i et lite rom og male for meg selv. Men etter hvert fikk jeg romlige ideer, som gjorde at jeg gjerne ville lage utstillinger. Som person er jeg en forsiktig skikkelse, men som kunstner dras jeg mot de store prosjektene.
Maja har hatt noen travle år som kunstner. De seneste seks årene har hun hatt hele 12 separatutstillinger, og 12 gruppeutstillinger.
Du har vært kjempeproduktiv?
– Ja. Og jeg lengter allerede til høsten for å starte med nye prosjekter.
For Maja er prosessen vel så viktig som selve utstillingen.
– Jeg elsker å ta ned utstillinger, det er som en ny start for meg. Da har jeg avsluttet et kapittel. Og et prosjekt bygger ofte videre på et annet, så det blir jo aldri som å starte med helt blanke ark. Den beste fasen i et prosjekt, er den fasen helt i starten der man får masse ideer som bobler.
I atelieret står et par store, gråmalte vegger som Maja bruker til å forberede seg til den kommende utstillingen på Ørje. De har nemlig farge på veggene i galleriet. Sist de var i bruk, var de lerret for kulissene i teaterstykket Sirnes Ferd, der Maja og kunstnerkollega Elise Jarem malte kulissene mens teaterstykket pågikk.
– Det var utrolig morsomt! Det var overraskende morsomt å male stort, å måtte strekke seg for å få til hele bildet. Det ble som en treningsøkt faktisk, for vi måtte male så raskt. Og så skulle vi bare male over alt sammen og begynne på nytt til neste forestilling.
På den lille timen forestillingen varte, hadde Maja og Elise malt et helt univers på hver sin vegg i BlackBox.
Maja er ikke fremmed for å utfordre seg selv. Hun øver seg stadig på å gjøre ting utenfor komfortsonen. Det å tale til større forsamlinger faller inn under akkurat denne kategorien. På den kommende utstillingen skal hun lese egne dikt høyt på åpningen. Heldigvis er hun ikke alene om akkurat denne performancen.
– Lydkunstner Siri Austeen skal spille, og så skal Aurora Itland og Lilly Marie Løvhaug Heidenberg danse. Det er litt skummelt for meg å stå der og lese alene, så jeg er veldig glad for at det skjer noe annet som tar litt av oppmerksomheten.
Hva vil du med denne utstillingen? Er det noe som skal ut?
– Dette prosjektet handler mye om miljøet, om naturen. Det betyr mye for meg, og det har det alltid gjort, men på en personlig måte. Jeg går ikke rundt med plakater. Det er lettere for meg å formidle en personlig uro for naturen gjennom min kunst, enn å peke med pekefinger. Jeg vil bevare poesien i det.
Miljø og natur har engasjert Maja helt siden hun var liten. Allerede som niåring satt hun og skrev dikt om naturen. Og rundt seg hadde hun en skapende familie, som har vært med og inspirert henne til den hun er i dag. Bestemødrene hennes heklet og laget filleryer.
– På somrene satt jeg og rev stoffremser for å forberede farmors vinterproduksjon av filleryer.
Gjenbruket er med Maja også som voksen. For å skaffe stoff med riktig blåfarge til de strikkede bildene som også skal til Ørje, dro hun til sentralvaskeriet i Rakkestad og fikk søppelsekker med stoff som hun har revet i remser til kunsten sin.
Hvordan er det egentlig å komme flyttende til Halden, og begynne et kunstnerliv her? Maja har sakte men sikkert bygd seg et navn i Halden, og i distriktet. Hun blir stadig invitert inn i nye prosjekter, og er blitt medlem i Østfold Bildende Kunstnere. Nå er hun også i juryen som er med og vurderer søknader fra nye medlemmer. I 2021 vant hun Othilie og Frithjof Byes kunstnerstipend, som deles ut til lovende kunstnere i byen.
Er du nysgjerrig på Maja Sjöströms kunst? Den første muligheten til å beskue hennes verk er altså på Ørje, fra 22. juni til 18. august, med utstillingen Kommer vi hinna vakna innan det är för sent? Vernissasjen er klokken 14 lørdag 22. juni.
Hun deltar også med et verk, på den årlige sommerutstillingen på Østfolds kunstsenter i Fredrikstad, og på strikkefestivalen i Halden i september, skal hun både sette opp en endags-utstilling og holde et foredrag.
Maja Sjöström Född 1980 i Umeå, Sverige
Bor och jobbar i Halden
konstnärlig utbildning från Göteborg Trondheim och Finland
Medlem av Norske Billedkunstnere (NBK) och Østfold Bildende Kunstnere (ØBK)
För dokumentation av tidigare utställningar se hennes hemsida: majasjostrom.com
Kommentarer