Litt og noe om Siv Stang

Mange av dere har sett Siv Stang stå på scenen i Fredrikshalds teater, der hun har spilt i alt fra revyer, musikaler og barneforestillinger til seriøse Holbergstykker og sist i «En folkefiende» av Ibsen. I tillegg så har ungdommer gjennom mange år blitt kjent med Siv som skolebibliotekaren ved Halden videregående skole. Vi har stilt Siv fjorten spørsmål, sånn at dere kan lære henne litt bedre å kjenne.

Mitt første minne

 – Jeg husker en gang jeg var på besøk hos mormor og bestefar på Knardal. Jeg kan ha vært 3-4 år og suttet fremdeles på totten. Arild Stang (onkel) studerte medisin, og da jeg skulle legge meg, så ble det sagt at om jeg ikke sluttet å sutte på totten med en gang, så måtte onkel Arild operere den bort neste dag! Jeg husker fremdeles ikke hvem det var som sa det, for skrekken for budskapet ble større enn personen som sa det! Men jeg sluttet samme kveld!

– En annen ting jeg husker godt, er at jeg som 5-åring ble tilbudt to-ører på en klokkesparebøsse som premie, for hver gang jeg sa «pappa» til stefar, da han og mamma var nygifte. Det var da jeg fant ut at penger egentlig ikke betyr noe i seg selv, og at jeg aldri ville bli til salgs. Jeg har ikke likt verken sparebøsser eller penger etter det. Ikke klokker heller, når jeg tenker meg om! Nok et tidlig minne som gjorde inntrykk, var da alle elever ble bedt om å stille opp i skolegården på Torstrand skole i Larvik i 1963 og flagget ble heist på halv stang, fordi John F. Kennedy var død. DET var alvor og dramatikk!

Trekk frem noe i oppveksten som har definert deg

– Det at mamma på 1960-tallet var skilt to ganger før jeg var 10 år, har nok satt noen rammer for oppveksten og definert meg i etterkant. «Ingen» hadde jo skilte foreldre den gang. Og oppveksten som barn med barnepike (dadda) på slutten av 1950-tallet, i nybygde drabantbyleiligheter på henholdsvis Kjelsås og Veitvedt, mens mamma var på jobb med drøye 200 reisedager i året, hadde sine sider. Det samme kan sies om tilværelsen som stedatter i en velstående skipsrederfamilie i Larvik, hvor stefars alkoholmisbruk gjorde livet surt for både stor og liten. Så, en relativt turbulent tilværelse med omfattende og bråe miljøskifter frem til jeg var 10 år, ga meg nok noen negative perspektiver på livet ganske tidlig.

– Våren 1964 flyttet imidlertid mamma, lillebror Carsten og jeg fra Larvik til Halden til en forutsigbar tilværelse, hvor mormor på Knardal ble en viktig person og et fast holdepunkt. Og det å ha fått vokse opp på Knardal med dyr og god tumleplass, har nok også definert meg, denne gang på en positiv måte. Det å ha tilgang på bøker og musikk ble også viktig.

Hvis du kunne tatt en kaffe med hvem som helst, levende eller død-  hvem ville du valgt?

– Det måtte bli med pappa, som fikk kreft og døde i 1985. Han drakk masse kaffe. Men jeg hadde nok heller valgt et treff som vi pleide å ha det; noe godt å spise, kanskje en pils – og deretter kaffe. Enten på Blom eller Lorry i Oslo, med hvitvinsdampede blåskjell eller fiskesuppe.

Vær din egen psykolog! Hva slags råd ville du gitt deg selv? Hvis vi stopper opp og tenker etter baler vi alle med et eller annet.

 – Spørsmålet du stiller går slik «hvis du stopper opp og tenker» og der ga du meg et smutthull; jeg stopper sjelden opp og tenker på akkurat det. Det burde jeg kanskje ha gjort.

Hvem beundrer du?

 – Den var verre. Beundre er et vanskelig ord som jeg sjelden bruker, men det å respektere noen for å ha taklet en vanskelig situasjon, har jeg mange ganger kjent på. Enten de kom gjennom situasjonen eller valgte å leve i den. Respekt.

Hvem skal spille deg i filmen om deg selv?

 – Nei, vet du hva, den rollen vil jeg ha selv. Men det kommer jo litt an på tidsspennet du tenker deg.

Hvem ringer du hvis det brenner på dass?

 – Det må bli en av de fire døtrene mine – eller Sverre Stang, onkel.  Alt ettersom hva det er som brenner. Farstad hvis det har med dyr å gjøre. Men det sikreste er likevel å ringe svigersønnene – de tar merkelig nok alltid telefonen.

Alle foto: Veronica Van Groningen.

Vil du lese noen av de andre intervjuene i serien? Se her da vel:

Litt og noe om Marie Svendberg Eriksen

Litt og noe om Jonas Borge Stafsengen

Litt og noe om Trond Henriksen

Litt og noe om Gunn Helene Arsky

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer