Jonas Borge Stafsengen digger folk som tør å være seg selv, og er livredd for edderkopper. Til daglig er han å se bak Bryggerhusets disk som assisterende daglig leder, men på kveldstid skifter Jonas ham til en av sine mange sceneroller i byens rikholdige teaterliv. Vi har stilt Jonas fjorten spørsmål sånn at dere kan bli litt bedre kjent med ham.
Hva er ditt første minne?
-Den måtte jeg tenke lenge på. Men noe jeg husker veldig godt er at jeg var med mormor og morfar på hytta oppe ved Prestebakke. Der var det utedo, og så sa mamma til meg: pass deg for skaubjønn! Jeg ble selvfølgelig livredd. Skulle jeg passe meg for bjørn?? Jeg nekta å gå på do etterpå, og laga et sabla leven. Mormor og morfar prøvde å forklare meg greia med flått, men jeg trodde ikke på dem. Det endte opp med at de måtte kjøre meg hjem på kvelden. Morfar var sinna på mamma som hadde skremt meg opp, og mormor var sinna på morfar fordi han var sint. Det hører med til historien at han også var lei seg, da han ville så gjerne ha med meg på overnatting på hytta. Det ble mange turer på den hytta i årene fremover med mormor og morfar og jeg har mange gode minner fra den hytta.
Trekk frem noe fra oppveksten har preget deg
-Det er flere ting. Tiden i Garden har definitivt definert meg som person. Der lærte jeg meg sjøl å kjenne, på godt og vondt. Man blir pressa ganske hardt i Garden, etter det ble jeg rett og slett litt mer hardhuda. Jeg fremstår kanskje for mange som en litt ustrukturert fyr, men det er en viss struktur i rotet. Det har jeg lært gjennom forsvaret – og fra morfar. Morfar var forsvarsmann, og fikk meg også interessert i krigshistorie. Morfar hadde bøker på bøker om krigshistorie, og fortalte også om sine egne opplevelser fra tiden i forsvaret. Da jeg skulle inn i forsvaret var det Garden som var første- og andrevalget, og russergrensa var tredjevalget.
-Tiden jeg var medlem i AUF har også vært med på å gjøre meg til den jeg er i dag. Jeg var nok ikke sjenert fra før, jeg kunne godt ta rommet før AUF også. Men mens jeg var i AUF fikk jeg selvtillit på å heve stemmen og si meninga mi i offentlige rom. Plutselig sto jeg på talerstolen på landsmøtet til AUF og holdt innlegg rett foran Jens Stoltenberg. Det var et åpent og inkluderende miljø i AUF, det bidro til at jeg turte å være meg sjøl og stå for meningene mine.
Hvis du kunne tatt en kaffe med hvem som helst, levende eller død- hvem ville du valgt?
-Det er mange. Det hadde vært fantastisk gøy å sitte i en solvegg og drikke champagne og spise jordbær sammen med Wenche Foss.
Er det noe spesielt du ville ha spurt henne om?
-Nei, jeg vil bare være i nærheten av Wenche Foss. En annen jeg kunne tenke meg å drikke kaffe med er RuPaul. Ikke fordi jeg beundrer ham så mye, men han er jo ganske interessant. Jeg er litt nysgjerrig på ham. Jeg er veldig nysgjerrig på folk, jeg samler jo på rare personligheter.
Vær din egen psykolog
-Hehe. Det er vanskelig. Jeg er ganske klar over mine svake sider. Jeg kan være avfeiende i en diskusjon, det kunne jeg kanskje ha roa meg litt på. Jeg elsker å være djevelens advokat, og kan godt ta den andre siden bare for å erte og terge. Noen ganger drar jeg den litt langt. Folk har gått. Så synes jeg det er litt ille at folk går, men samtidig sitter jeg og ler. Det er en stående greie med meg i vennegjengen at jeg har mange ansikter. Min gode venninne Mona mener at jeg har 250 personligheter. Minst. Og en av dem sitter i midten og styrer alt. Jeg kunne kanskje ha tona det litt ned. Til 150 for eksempel? Og så har jeg kanskje litt væl mye selvtillit. Jeg har så mye selvtillit at du kan godt få litt av meg.
Hvem beundrer du, og hvorfor?
-Jeg beundrer mange. Terje Formoe for eksempel, han har fått til så utrolig mye. Det hadde vært moro å tatt en prat med ham, høre hvordan han fikk det til. Men det er en del menneskelige egenskaper jeg beundrer spesielt. Jeg beundrer folk som tør å være seg selv for eksempel. Det er også beundringsverdig når folk tør å gå utenfor komfortsonen sin, og gjøre en greie foran andre – på en scene for eksempel. Det er en ganske sårbar situasjon, og det krever mye. Jeg beundrer også folk som tør å stå for det de mener. Det er lov å endre mening, men du må tørre å stå for det! Mange har ryggraden på plass, men tør ikke å bruke den. Det synes jeg ikke noe om. Der kommer det lærte i forsvaret og fra morfar inn – jeg vet at det er mer i deg. Vis det!
Hvem spiller deg i filmen om Jonas Borge Stafsengen?
-Hehehe, jeg har en. Det er John Barrowman. Men han er gammel nå! En yngre versjon kanskje. John Barrowman er skotte, han spilte Dr. Who og Torchwood. Han har spilt i flere andre store serier også, han er utrolig god. Han gir av seg sjøl, han kan plutselig dukke opp på Comi-Con i kjole og sånn.
Hvem ringer du hvis det brenner på dass?
-Det kommer an på hvordan det brenner.
Det brenner skikkelig.
-Da ringer jeg nok til venninna mi Mona. Eller Kim. De er venner jeg har hatt gjennom mange år. De er fine å kaste ting på; kaste kaste kaste -så sorterer vi det sammen etterpå. Vi har en viss måte vi snakker sammen på som er veldig bra. Vi har vært gjennom en del ting sammen før, og har alle sammen hjulpet hverandre når vi har vært nede før. Vi har jo sikkert krangla litt også, men vi har vennskap som tåler en krangel.
Kommentarer