Litt og noe om Anne Navestad

Anne Navestad kan mer enn å synge fint. Anne er nemlig svært så handy med hammeren, og snekrer alt fra drivhus til soverom. Dessuten liker hun ikke slanger. KanDusi har stilt Anne fjorten personlige spørsmål, sånn at du kan bli litt bedre kjent med henne.

 Mitt første minne

– Den sleit jeg litt med. Jeg husker veldig lite fra barndommen. Men jeg husker at jeg står i en sprinkelseng og gråter og er sinna, og så kommer ikke mamma inn og trøster meg. Mamma er en veldig mild og tilgivende dame, hun kom alltid og trøsta meg hvis jeg gråt. Jeg må ha vært ganske ufyselig, siden hun ikke kom inn og snakka med meg. Men jeg husker ikke hva det var jeg hadde gjort.

Trekk frem noe som har preget oppveksten din

– Musikken hjemme har vært med å prege den jeg har blitt som voksen. Det var veldig mye musikk i huset vårt, alle drev med musikk. Jeg har vokst opp i bedehusmiljøet, mamma og søstrene mine spilte piano, brødrene mine spilte gitar og bass, og jeg sang. Jeg begynte også med pianotimer, men jeg hadde ikke tålmodighet til å lære meg det skikkelig. Så jeg sang i kor, og der fikk jeg lov til å synge solo etter hvert. Det er nok derfor jeg turte å gjøre noe mer med det senere.

– Jeg er ganske praktisk anlagt, det har jeg også med meg hjemmefra. Jeg har alltid noen prosjekter på gang, jeg pusser opp og gjør det meste sjøl. Pappa er en skikkelig arbeidskar, han har alltid satt i gang mange prosjekter, og gjør helst alt sjøl. Han er veldig flink. Jeg setter også i gang ganske mange prosjekter. Det hender nok at pappa må komme inn og redde meg når jeg har satt i gang noe som blir altfor omfattende. Hvis jeg bare begynner å rive badet uten å ha snakka med ham først for eksempel. I fjor kjøpte jeg meg hytte ute på Rokke, nå driver jeg og setter i stand en hems med to rom der ute. Det er moro å snekre, å få til ting sjøl. Jeg lager meg årslister over prosjekter jeg skal gjennom, og det ene prosjektet avløser ofte det andre.

Hva står på 2020-lista?

–  I år har jeg ordnet og skal ordne pipe, ny vedovn, male gangen, ordne gangen nede, bytte gjerde ute, bytte ruter. Bygge drivhus. Og så er det hytta da, med hems og ny veranda.

Anne Leter etter professor Drøvel i Rokke. Foto: Veronica van Groningen.

– Naturen har vært viktig i familien vår, det har også påvirka meg. Vi har gått mye på tur. Jeg synes det er topp å gå på tur. Alle de tinga jeg holder på med mest; det å gå på tur, det å dyrke ting og holde på i hagen, alle snekkerprosjektene – alt det har jeg med meg hjemmefra.

Kaffekoppen. Hvem ville du tatt en kaffekopp med, hvis du kunne velge fritt?

– Det er kanskje et kjedelig svar, men der vil jeg faktisk svare Donald Trump. Jeg ville nok prøvd å sitte og lytte til ham og prøve å forstå hva som skjer oppe i hodet hans. Hvordan klarer han å overbevise så mye folk? Han er jo gærn. Det er en grunn til at folk er som de er. Det hadde vært litt spennende å finne ut hvorfor Trump har blitt sånn han er blitt.

Vær din egen psykolog

– Jeg har en driv, som gjør at jeg hele tiden starter på nye prosjekter. Det hadde kanskje vært lurt å stoppe opp litt innimellom og nyte de ferdige prosjektene. Se litt rundt meg og være litt takknemlig, ikke bare rushe videre. Være litt til stede. Det hadde sikkert vært både lurt og fint.

Anne bygger veranda og hems på hytta si. Biscuit er overoppsynsmann. Foto: Veronica van Groningen.

Hvem beundrer du?

– Jeg beundrer gjerne enkelte kvaliteter hos folk, ofte kvaliteter som jeg ikke har sjøl. For eksempel det å være god på å følge opp andre, huske på ting de har sagt om seg selv og så følge det opp senere. Det er nok ikke jeg så god på. Og så beundrer jeg mamma. Hun er en sterk dame. Hun var mye alene med oss fem barna, pappa reiste mye. Mamma studerte, jobba og tok vare på oss. Hun har vært gjennom mye, kommet seg gjennom kreft flere ganger og mista et barn. Allikevel står hun støtt.

Hvem skal spille deg i filmen om deg selv?

– Cameron Diaz. Hun er kul dame. Og så er hun blond.

Hvem ringer du hvis det brenner på dass?

– Det har jo brent på dass et par ganger i livet mitt. Da har jeg ringt mamma og pappa, det er stort sett alltid den første telefonen jeg tar. Men jeg har også ringt til Else-Marie. Henne kan jeg alltid ringe, det vet jeg.

Alle foto: Veronica van Groningen.

 

Vil du lese noen av de andre intervjuene vi har gjort i denne serien? Sjekk ut disse da vel;

Litt og noe om Marie Svendberg Eriksen

Litt og noe om Geir Andersen

Litt og noe om Gunn Helene Arsky

Litt og noe om Siv Stang

Kommentarer

kommentarer