Lekent, humoristisk og vakkert

«Uten ord, jeg tror – jeg tror, du elsker meg!» synger Kristian Krokslett og Ida Gudim avslutningsvis på sesongens siste Operakveld. Jeg kan med mange ord, og helt bombesikkert, si at jeg jeg elsker disse kveldene på Bryggerhuset.

Denne kvelden oppsummerte alle operakvelder fram til nå: lekent, humoristisk og vakkert. Kristian Krokslett, Ida Gudim og Jeanette Goldstein serverte kjente og ukjente operaperler og fikk med seg publikum med sine engasjerte fremføringer. Kristian og Ida starter kvelden med en vakker duett før Jeanette legger Bryggerhuset for sine føtter som Carmen i en forførende, nynorsk utgave av «Habanera». Nå ble plutselig hele Bryggerhuset til en scene og publikum holder pusten mens Jeanette selvsikkert og rolig går rundt og gjør oss om til sine personlige statister.

Opera er som kjent stort, scenen er normalt større enn boltreplassen som er gitt til sangeren her, uten at det ser ut til å hindre noen av de tre i kveld. Det blir helt spesielt å få denne musikken og opplevelsen så nærme. For å få en forklaring på hva opera er gir Kristian oss en innføring med en artig arie om hva som skiller en operaarie fra annen sang, før jentene får vist seg fram en duett fra Mozarts «Tinus» hvor et av operaverdenes velbrukte, store temaer dukker opp: kjærlighet. Og det blir mer kjærlighet, både mangel på og ønske om, utnyttende og lengtende kjærlighet. Vi lar oss rive med.

Foto: Pernille Elise Jørgensen.

Ida starter etter pause med en arie fra en amerikansk opera hvor både stil og harmonier skiller seg ut fra de tidligere ariene vi har hørt i kveld. Så følger stykker av Massenet, Puccini, Offenbach navn som mange kjenner og har hørt, men om man aldri har hørt om disse komponistene gjør ikke det noen ting. Ariene har du nok hørt. TV, film og reklame bruker ofte operamusikk for å fremheve og underbygge handlingen og det er her sjarmen, etter min mening, med Operakvelder kommer til sin rett: du oppdager at du liker opera uten å egentlig vite det!

De fleste av stykkene som fremføres er noe du kun har hørt deler av før, og da ikke nødvendigvis fra en operascene. Jeg hadde en musikkdiskusjon med en nær venn av familien for en del år siden. Han er operaelsker og mente at jeg nok kom til å oppdage og setter pris på denne fantastiske musikksjangeren etter hvert. Jeg svart ganske så bastant; nei, det kommer nok ikke til å skje. Jeg har en stor porsjon kameler som må svelges…

Foto: Pernille Elise Jørgensen.

Kveldens solister har både med repertoar og stemmeprakt gjort at jeg sitter igjen med gåsehud og blanke øyne. Høydepunktene er vanskelig å trekke fram for hele kvelden er i seg selv et høydepunkt, men «Vilja lied» sunget av Ida, «Nessun Dorma» fremført av Kristian og Jeanettes tolkning av Carmen må allikevel trekkes frem som personlige favoritter. Melodiene og ariene fra operafesten har inntatt hjernen. Med tonene fra «Den glade Enke» nynner jeg meg ut i hverdagen, rustet med musikalske minner og fast bestemt på å komme tilbake til nye operakvelder til høster «…uten ord, jeg tror – jeg tror…..»

Alle foto: Pernille Elise Jørgensen.

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer