La oss leve i tre år til!

Ungdomssamfundet må stenge i februar dersom de ikke får støtte fra kommunen og Bufdir. La oss leve i tre år til, ber Mikaela Røstadli Dahl.

Nedleggelsespøkelset henger over Ungdomssamfundet, og i februar er det kroken på døra hvis pengestøtten uteblir. Om lag hundre ungdommer er innom Ungdomssamfundet i løpet av en vanlig åpningsdag. Hvor skal de nå ta veien?

Jeg tar en tur innom Ungdomssamfundet mandag kveld for å ta en prat med Mikaela. I gangen går jeg rett på en gjeng jenter som sitter i trappa og kniser. Innafor spiller en gjeng bordtennis. Det er ungdommer over alt, i trapper og sofaer og sittende langs veggene. Lydnivået er høyt! I baren finner jeg Mikaela. Hun føler presset nå, det er ikke penger til drift i mer enn fire måneder til.

-Kommunen har lovet å få på plass et fullverdig ungdomstilbud til byens ungdommer i løpet av tre år, sier Mikaela. Men hvis Ungdomssamfundet legges ned i februar har ungdommene som går her ikke noe sted å gjøre av seg frem til det. Hvor skal de være? Jeg håper kommunen lar Ungdomssamfundet leve i tre år til, mens de bygger opp sitt eget tilbud.

Leksehjelper og en skulder å gråte på

Ungdomssamfundet søker om midler til å få en deltidsansatt inn i klubben, sånn at de alltid er to voksne på plass i klubbens åpningstider. Mikaela er så langt den eneste ansatte i prosjektet. Til tross for hjelp fra engasjerte frivillige trenger hun mer voksenhjelp.

-Jeg føler ofte at jeg ikke strekker til, sier Mikaela. Ofte er det noen ungdommer som trenger noen å snakke med, noen har kjærlighetssorg og trenger en skulder å gråte på. Andre har kanskje problemer hjemme, eller har krangla med en venn. Jeg kan jo ikke være to steder samtidig, så jeg skulle gjerne hatt en voksen til her. Det blir mer trygt og forutsigbart for både barn og voksne.

Mikaela er samtalepartner, en skulder å gråte på, fredsmegler mellom ungdommene og en voksenperson de kan stole på. Noen ganger er hun leksehjelp også.

-Mange ungdommer trenger litt hjelp før en prøve for eksempel, forteller Mikaela, bare noen som kan stille spørsmål fra pensum eller hjelpe dem med stoff som er vanskelig å forstå. Det eneste de ikke spør meg om er engelsk, for det vet de at jeg er dårlig på!

Frivilligproblemet

Mange mener foreldrene til klubb-barna burde stille som frivillige på Ungdomssamfundet. Noen har også meldt seg. Men klubben er et fristed for ungdommene. Hvilken fjortenåring vil ha mamma og pappa som frivillig i klubben?

-Flere foreldre som har meldt seg som frivillige har måttet trekke seg fordi barna deres ikke vil at de skal jobbe der. Ungdommene sier: Mamma, hvis du skal jobbe på Ungdomssamfundet så slutter jeg å gå dit! Det går jo ikke! Og jeg skjønner ungdommene litt, klubben skal jo være ungdommenes egne sted, det er jo ikke noe gøy for dem om foreldrene deres er her! Men vi skal fortsatt basere oss på frivillighet. Jeg har Anne Guri som er fast frivillig her, hun er utrolig flink – og mamma hjelper til mye. Men vi trenger å få grunnbemanningen på plass, sånn at vi vet at det alltid er to voksne her.

Tid og miljø er også et tema når man skal hanke inn frivillige. Det er ikke bare bare å finne frivillige som er villige til å forplikte seg til å bruke mangfoldige timer på kveldstid hver uke i en bråkete ungdomsklubb.

Kommunen og Bufdir

Ungdomssamfundet har sendt en søknad til Halden kommune om 500 000 til drift de neste tre årene. Men klubben er avhengig av å få støtte fra både Bufdir og kommunen for å fortsette.

-Uten støtte fra kommunen må vi stenge i februar, forteller Mikaela, vi er avhengige av midler fra begge steder for å drive videre. Midlene fra Bufdir kommer ikke før i mai- juni, og i februar er det slutt på pengene. Da må jeg finne meg en annen jobb. Jeg må ha en inntekt.

Mikaela er mer bekymret for ungdommene “sine” enn sin egen jobbsituasjon. Hun har blitt godt kjent med dem i årene hun har drevet klubben, og er redd for at de skal bli stående på bar bakke.

-Jeg finner meg alltids en jobb, sier Mikaela, jeg er ikke bekymra for meg selv. Men ungdommene har ikke samme valgmuligheter. Hvor skal de gjøre av seg? De blir husløse i februar, de kan ikke bare gå ut og finne seg et nytt sted å være.

Mikaela har invitert politikerne i byen til å komme innom klubben før, nå gjentar hun invitasjonen.

-Jeg har sagt det før, sier hun, men jeg sier det gjerne igjen: Politikere i byen, ta dere gjerne en tur innom og se hvor mange ungdommer som kommer hit, og hvordan vi har det her. Vi har åpent mandag og torsdag. Da vil dere kanskje skjønne at dette er utrolig viktig tilbud for veldig mange.

 

Sjekk ut Ungdomssamfundet på Facebook da vel!

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer