Tirsdag kveld inviterte Halden Soroptimistklubb til foredrag i Haldens Klub, og det var journalist og forfatter Hege Duckert som var invitert til byen. Før foredraget informerte to av klubbens medlemmer om hva soroptimistklubben står for og gjør, og vi fikk vite om hvilke prosjekter som er gjennomført. Medlemmene er veldig stolte av prosjektet i Moldova i arbeidet mot trafficking, og lokalt ei skipperstue på Nordre Sandøy på Hvaler, et prosjekt som soroptimistklubben ble premiert for.
Det er tid for foredraget, og Duckert tar utgangspunkt i sin bok ‘Norsk kvinnehistorie på 200 sider – fra forsørgende fruentimmer til skamløse jenter ‘ som kom ut i 2021. Banneren til soroptimistene lyser mot oss med informasjon, bordene er dekket for kalkunsnadderet som Ann-Catrin Vanay har ferdig på kjøkkenet, og et lerret er klart sammen med Hege Duckert. Hun starter med å vise et bilde av ei dame med et mildt uttrykk.
– Dette er Kamilla Berg, sier forfatteren. Etter en skilsmisse på slutten av 1800- tallet, som den gang var en omfattende søknadsrunde som man ikke visste utfallet av, overtok Kamilla Berg papirhandelen, trykkeriet og forlaget som hun og hennes mann drev. Hun ble dermed redaktør i Kabelvåg, av en avis utgitt på KB forlag, giftet seg med en los, og dette står omtalt i historiebøker.
– Kjenner jeg ikke til dette navnet fra et sted, sier Duckert høyt, som en slags »hemmelig tanke». – Min oldemor het jo det!
Så blir vi betrodd »hemmeligheten». Den vakre, milde damen på det sort/hvite bildet ER Duckert sin oldmor!
– Og jeg – som også har vært redaktør, og ikke visste dette!
Hege Duckert ser ut over forsamlingen. Bilderekken fortsetter, og det samme gjør Duckert.
– For 150 år siden var hushjelp det yrket i Norge som hadde størst antall kvinner i jobb, forteller Hege Duckert til en godt fylt sal på Klubben. Det var en stor andel kvinner som jobbet i industrien, som for eksempel på fyrstikkfabrikker og etter hvert som telegrafistinner. Duckert forteller, engasjert og uten manus, videre mens hun bytter bilder på lerretet.
Vi ser bilder av velkjente herrer, og av modige, og for mange helt ukjente damer, som gikk i ledetog og tok ordet enten i brevs form eller i et forsøk på å innta en talerstol. Det vises bilder av streikende fyrstikkarbeidere, og av det som senere ble vår dronning, Prinsesse Maud, hun med den smale midjen.
– Kvinner fikk ikke jobbe på kveldstid, det sømmet seg ikke, og kvinnene på fyrstikkfabrikker fikk halv lønn av det menn fikk, sier Duckert. Det var også slik at mange menn, det var jo de som snakket i det offentlige rom, var av den mening at kvinner ikke skulle jobbe i det hele tatt. De kunne jo ta skade av det, og ikke være i stand til reproduksjonen som ventet når de ble gift. Og – etter ekteskapet ble de underlagt ektemannens vergemål og husbondsrett.
Det er et lydhørt publikum Duckert har denne tirsdagskvelden i Halden. Vi lytter og nikker til kjente navn, til tidligere utgitte bøker det refereres til, men vi sitter også stille. Det er når vi får høre navn på modige kvinner, de som tråkket stier og gikk foran, med alt de risikerte. Vi hører navn som Ragna Nilsen, en lærer, kvinnesaksforkjemper og politiker, og om Cecilie Krog som var den første kvinnen som tok examen artium og Norges første kvinnelige student. Vi hører videre om »debatten» mellom Gina Krog og J.C.Heuch, og vi ser et bilde av streikende damer på vei opp Karl Johans gate i Oslo.
Så avsluttes foredraget. Journalist og forfatter Hege Duckert takkes av med applaus, og tar en signeringsrunde av medbragte bøker før hun setter seg på returtoget. Publikummet får servering, det diskuteres ivrig ved bordene, og kvelden oppsummeres som særs vellykket. Vi var heldige vi som fikk lære om viktige navn i norsk historie. Viktige kvinnenavn.
PS: har du lagt merke til at Rådhuset i Halden er farget oransje?
Hvert år gjennomfører soroptimister og mange andre kvinneorganisasjoner over hele verden prosjektet Orange The World, derfor er Rådhuset farget oransje frem til 10. desember!
Les mer om norsk kvinnehistorie på denne nettsiden!
Noen av milepælene i norsk kvinnehistorie:
– 1854: Camilla Collett utgir første del av ‘Amtmandens døtre’ anonymt
– 1863: Ugifte kvinner over 25 år blir myndige
– 1889: Jenter får for første gang være med i barnetoget på Karl Johan 17. mai
– 1897: Underdanighetskravet tas ut av vielsesritualet
– 1913: Allmenn stemmerett for norske borgere, uavhengig av kjønn
– 1967: P-pillen kommer for salg i Norge
– 1972: Kvinneaktivister stiller ulovlig til start i Holmenkollstafetten
– 1978: Loven om selvbestemt abort og likestillingsloven blir vedtatt
Hentet fra Hege Duckerts bokomtale i Bokklubben.
Kommentarer