Leste du i jula? Kanskje liker du å trekke bena under deg i sofaen, sittende på et lammeskinn med fyr i peisen og en romantisk novelle? Eller er du som meg mer glad i en spennende krim? En som er så spennende at den er vanskelig å legge fra seg.
Jeg har lest i jula. Det var slett ikke romantisk, men en viss gras av spenning var det. Før jul kom verket med den mystiske tittelen Meld. St. 11 (2016–2017) av Regjeringen Solberg. Undertittelen er «Endring og utvikling— En fremtidsrettet jordbruksproduksjon».
Varg Veum kan få håret på armene til å reise seg og det går kaldt nedover ryggen. Julas lesning var forsåvidt spennende, men reaksjonen ble heller at nakkehårene reiste seg. Allerede før siste side var innen rekkevidde stod det helt klart for meg at nå må landets bønder agere vaktbikkje igjen. Vi har et solid landbruk i Norge, og det må vi ta vare på og utvikle videre, ikke rive fra hverandre bit for bit slik Regjeringa foreslår. Vi hegner om landbruket vårt fordi det er levebrødet vårt, men like mye på grunn av våre nærmeste allierte, deg som spiser mat. Vi vet at forbrukerne setter trygg og god norsk mat høyt, og det vil vi være med på å sikre for framtida også.
Norske bønder har et strengt regime for bruk av medisiner og antibiotika. Dette vet vi at mange setter høyt og mener vi skal fortsette med. Skjermdump fra Norsk Landbrukssamvirke.
Å lese stortingsmeldinger på mangfoldige sider hører kanskje til spesielt interesserte, det er forståelig om du ikke har lest den. Men jeg kan gi deg et lite innblikk. Meldinga er en bestilling fra Regjeringens samarbeidspartier, og skrevet av Høyre og Fremskrittspartiet som sitter i Regjering. Meldinga slår fast at «hovedformålet med jordbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon.» At det er et mål å drive effektivt kan vanskelig motsies, men skal det virkelig trumfe alt? «Kostnadseffektivt» har mange paralleller til billigst mulig. Er billigst mulig viktigere enn feks medisinbruk og antibiotika? Skal billigst mulig settes høyere enn dyrevelferd? Er det viktig at vi har et mangfoldig landbruk med store og små gårder over hele landet? Norge er avhengig av import for å dekke den etterspørselen norske forbrukere har etter matvarer. Noe importeres som ferdige produkter og noe importeres som råvarer til produksjon i Norge, feks fôr til husdyr. Det må være et poeng å produsere mest mulig av den maten vi trenger i eget land. Dette gir sikkerhet for deg som forbruker. For å få til dette er vi avhengige av å bruke hele landet, ikke bare de store og lettdrevne arealene, eller de kostnadseffektive om du vil. Regjeringen foreslår å endre måten å beregne selvforsyningen på. Ved å slutte å ta hensyn til at det feks importeres råvarer til husdyrfôret vil Norges selvforsyning se bedre ut «på papiret». Høyres landbrukspolitiske talsmann har tidligere tatt til orde for dette, og mener at om vi er avhengige av andre land blir vi mindre sårbare. Vi kunne nok ikke vært mer uenige. Det handler om din matsikkerhet.
En av de viktigste ordningene i landbrukspolitikken er at vi har «mottaksplikt» Dette betyr i praksis at bonden er garantert å få solgt varene sine, til avtalt pris. Prisen blir avtalt med Staten i jordbruksforhandlingene. I biologiske produksjoner slik vi bønder driver vil det alltid være variasjoner. Været bestemmer hvor stor kornavlingen blir. Beitesesongen bestemmer hvor tunge lammene blir. Om purka blir syk eller kalven dør har det følger for hvor stor produksjonen blir. Noen år får vi store avlinger, andre år er produksjonen mindre enn normalt. Når man starter med en kalv som skal bli ku, for så at den selv får en kalv som skal vokse seg stor nok til slakt, så er man avhengig av en langsiktighet. Det tar 3 år å lage en biff. Regjeringa ønsker å gjøre om eller fjerne flere av disse «markedsordningene». Har det noen følger for deg da? La meg gi deg et par eksempler. Man skal jo ikke reklamere for alkohol, men jeg kan ikke dy meg for å nevne det suksessrike Østfoldølet du finner i butikkene. Østlandets Gull ble til fordi bryggerimesteren på Hansa Borg Bryggerier «irriterte» seg over at han ikke kunne bruke norsk korn i ølet. Etter noen samtaler hit og dit endte det til slutt med at det ble forsøkt å dyrke bygg til bruk som malt på en gård i nærheten av bryggeriet. Og det lyktes, Østlandets Gull så dagens lys. Hva har så det med markedsordningene i landbruket å gjøre? Linken er den samme som for den nå verdenkjente osten «Kraftkar». Denne norske osten ble kåret til verdens beste ost! Fordi bøndene var garantert å få solgt resten av kornet og melka turde de å prøve disse vidløftige prosjektene med en god porsjon risiko. Regjeringa mener liberalisering er veien til mangfold og fornøyde forbrukere. Men uten markedsordningene hadde aldri verdens beste ost sett dagens lys.
Ordningene i den norske landbruksmodellen er med på å gi forutsigbarhet for bonden. Vår liberalistiske landbruksminister mener at markedet skal styre. Det er lett å se for seg at en konsekvens av dette blir at mer og mer produksjon går over til kontraktsproduksjon. Faren for såkalt vertikal integrering øker, der matvarekjedene får enda mer makt. I disse «bestevenn» tider er det mye som tyder på at forbrukeren blir like mye den tapende part.
Bøndene tenner vardene for å varsle landet om fare. Foto: Guro Bjørnstad
Det vil bli for omfattende å komme inn på alt innholdet i meldinga her. Det mest skremmende med innholdet i landbruksmeldinga er at det foreslås en rekke små forandringer. Summen av alle disse utgjør en risiko mot det landbruket vi kjenner i dag. Regjeringa kritiserer systemet for å være for omfattende. Men samtidig peker de selv på at ved å gjennomføre endringene de foreslår vil man få et mer grovmasket system som ikke vil klare å oppfylle alle målene. Bønder er endringsvillige og tilpasningsdyktige. Det er bare å se hvilken utvikling det har vært i norsk landbruk de siste tiårene. Men vi er ikke med på å endre bare for å gjøre en endring. Det må ha et mål og gi en forbedring. Vi mener at den framlagte landbruksmeldinga utgjør en fare. Fare for oss som bønder og fare for deg som forbruker. Derfor bruker vi den gamle varslingsmåten å tenne varder. Flammene fra bålene viser at vi brenner for norsk landbruk, og lyset fra bålet varsler deg om at viktige ting står på spill.
Jon Stumberg
Bonde
***
Med jevne mellomrom vil Jon Stumberg skrive et innlegg på www.kandusi.no
Han driver Nybøle gård på Ør sammen med kona Nadja, og vil fortelle om livet som bonde og ytre mange spennende meninger.
Vil du se mer av hva de driver med, kan du like Nybøle gård på facebook.
Kommentarer