Knut Gustav er i flyt

Knut Gustav Skjeklesæther begynte å male i september i fjor, men er allerede i gang med å male seg mot en utstilling nummer to. På lørdag kan du se bildene hans utstilt på The Never-Ending Mind-Expanding Coconut Experience Musikkfestival på Herregårdskaféen.

Det begynte med en terapitime, tok av i en ultrakreativ maleperiode i fjor høst og kulminerte i en braksuksess av en utstilling i februar – for siden å flate ut i en svær, bråkete stillhet da koronaen stengte ned landet i mars. Slik var Knut Gustav Skjeklesæthers første, turbulente halvår som kunstner. Jeg besøker ham i huset hans i Fridheimveien for å se hva han har malt siden sist.

I Knut Gustavs hus i henger det malerier over alt. I gangen, på soverommet, i stua. På kjøkkenet. Nede i det mørke atelieret i kjelleren henger og står det kunst fra gulvet og opp til taket. Midt i rommet troner arbeidsbordet hans. Dette er Knut Gustavs kreative sentrum. Etter en lang og kjip koronavår har han endelig kommet skikkelig i gang med malingen igjen i sommer.

Gulvet i Knut Gustavs galleri er fylt med alt fra ferdige malerier til farge- og struktureksperimenter.

Inspirasjonen til Knut Gustavs nye, kreative hovedgeskjeft dukka opp på en terapitime i fjor.

– Jeg meldte meg på kunstterapi, forteller Knut Gustav, og kicka jeg skikkelig på det. Det var kjempegøy. Det handla ikke om å være flink. Vi skulle tegne oss sjøl som et dyr for eksempel, og så etterpå tenke over hvorfor vi valgte akkurat de dyra vi hadde malt oss som. Greia var at vi skulle tenke på en annen måte. Jeg malte masse. Så fikk jeg dårlig samvittighet for at jeg malte så sinnsykt mye i timene, derfor begynte jeg å kjøpe egen maling og ta med. Jeg kjøpte billig maling på Søstrene Grene, og masse pensler. Det er det jeg bruker fremdeles.

Det første kunstterapibildet. Oppgaven var: Hva er det du trenger i livet nå?
Mal deg selv som dyr. Og etterpå skal du tenke på hvorfor du valgte akkurat dét dyret.

Knut Gustav fikk blod på tann. Han begynte å male hjemme også. Motivene ramla inn i hodet. Først kom kaktusene.

Et av Knut Gustavs mange prærie – og kaktusbilder.

Hvorfor kaktuser?

– Jeg liker den Texas-viben, jeg bodde jo der i en periode da jeg var liten. Mange av mine første minner er derfra, og jeg har vokst opp i en slags americana- sørstatsverden med kaktuser, cowboyhatter og prærie som en del av estetikken. Så jeg fikk lyst til å lage tegneserievarianter av kaktuser og ørkener. Det ble mange kaktusbilder i starten.

I 2008 besøkte Knut Gustav kunstgalleriet Yard Dog i Austin, Texas. Tom Russell og John Langford er to av kunstnerne som stiller ut sin kunst der.

– Jeg ble superinspirert. Jeg liker tematikken og fargebruken til Tom Russell, og blir veldig inspirert av hans kunst. Men jeg skjønte ikke at det var maling jeg ble inspirert til, ikke før i fjor høst da jeg begynte å male selv. Før jeg begynte å male prøvde jeg å få tvinge den cowboy og prærie-referansene inn i musikken jeg laget, men det funket liksom ikke. Den musikken jeg liker best er ikke den er jeg best på å lage. Men nå får jeg full uttelling for all den inspirasjonen jeg fikk den gangen på Yard Dog i det jeg maler.

Knut Gustav sorterer malerier. Hendene er et påbegynt prosjekt.

Tilbake til høsten 2019. Knut Gustav slutter å jobbe som bartender i Oslo, og flytter tilbake til Halden og røttene sine, for å satse på malinga. Han malte hele tiden. Hele dagen, og hele netter også.

– På det meste malte jeg 10- 12 bilder hver dag. Jeg produserte masse. Jeg fikk masse tullete idéer og måtte bare få det ned på papiret.

Er du kreativ på natta?

– Veldig. Det er når jeg egentlig burde ha sovet at jeg jobber best.

Knut Gustav eksperimenterte med teknikker og farger, og prøvde seg ut på egen hånd. Men han hadde et ønske om å lære seg de elementære teknikkene. Han søkte hjelp hos en venninne som er flink til å male; Camilla Wang.

– Jeg spurte om vi kunne ha en workshop, og male litt sammen. Det ville hun. Vi satt en hel dag og malte, og hun er jo mange mil foran meg. Det var utrolig interessant å iaktta henne, og se hvordan hun gjorde ting. Hun viste meg hvordan man kan ta et fotografi av noen og så male det etterpå, hvordan man går frem rent teknisk. Elementær skyggelegging for eksempel. En annen ting hun lærte meg var å se farger på en annen måte. Hun pekte på en farge og sa: Ser du hvordan det er gult, grønt og rosa i den fargen der? Plutselig så jeg det, det var akkurat som om jeg låste opp en evne. Alle pigmentene i fargen delte seg, og ble tydelige. Nå ser jeg alle nyansene av pigmenter som finnes i en farge, det så jeg ikke før.

Etter Camillas besøk begynte Knut Gustav å male mer naturalistiske bilder også, ikke bare abstrakte malerier. Nå hadde han lært hvordan han skulle skyggelegge ansikter, og hvordan man bygde opp et maleri fra bunnen av.

Det øverste bildet er et samarbeidsprosjekt fra Camilla og Knut Gustavs workshop. Knut Gustav malte hendene, Camilla malte ansiktet.

Utover høsten bestemte Knut Gustav at han hadde nok bilder til en utstilling. Hundreogtjueåtte bilder skulle stilles ut på Vannvogna i gågata i februar. Knut Gustav så for seg et lite publikum bestående av venner og familie. Men det kom over 250 kunstinteresserte på Knut Gustavs utstilling.

– Jeg stressa veldig den dagen, helt frem til sekundet da utstillingen åpna. Jeg stressa med å få til et konsept der jeg skulle ha et mørkt rom i utstillingen, der lyset skifta farge. Men jeg rakk ikke å bli ferdig med det, og så måtte jeg løpe hjem for å dusje. Jeg tenkte at jeg kunne fortsette å ordne med det konseptet da jeg kom tilbake. Men da jeg kom tilbake til Vannvogna møtte jeg en vegg av mennesker, det var helt sjukt. Jeg måtte bare gå rett ut i folkemengden og snakke med folk. Det var flere hundre mennesker der. Jeg ble helt lamslått, jeg klarte ikke å snakke. Jeg mista taleevnen rett og slett. Det tok ti minutter, så var det første bildet solgt. Etterpå solgte jeg masse. Det var en sjuk opplevelse.

Et abstrakt bilde på gulvet i atelieret.

Etter utstillingen var Knut Gustav tom. Etter den sinnssyk oppturen kom en diger nedtur. Det var som forventa, og ikke så uvanlig sett i kunstnerperspektiv.

– Jeg var på en måte forberedt på at det skulle komme en nedtur, men det traff meg skikkelig allikevel. Jeg klarte ikke å synes at det var greit. Først begynte jeg å tenke at jeg måtte produsere ting som skal selge, at jeg måtte male kunst som folk ville kjøpe. Så kom tankene om at jeg er en fraud; om at alt jeg produserer er dritt. Det var utrolig kult at utstillingen var en suksess, men suksessen kommer med et par skikkelige kjipe baksider.

Så kom koronaen oppå alt det andre, og Knut Gustav ble sittende inni huset sitt, som alle gjorde i mars. Nedturen ble forsterka.

– Jeg er ekstrovert som helvete, jeg blir daff og tung i huet av å være alene for lenge. Jeg tror at jeg må ut i verden og oppleve ting for å klare å male. Jeg kan ikke bare sitte her inni huset, da skjer det ingen ting. Jeg må treffe folk.

Et av de første bildene Knut Gustav laga som liten har blitt ramma inn. Nå henger det på soverommet hans.

I løpet av sommeren kom skapergleden tilbake, og med den kom vissheten om at man skal male det som gjør en selv glad.

– Jeg må male for min egen del, ikke male ting jeg tenker at andre har lyst til å kjøpe.

Nå er Knut Gustav i en kreativ flyt igjen. Nå males det altså mot en utstilling på The Never-Ending Mind-Expanding Coconut Experience på lørdag, samt en mulig utstilling på Vannvogna en gang på vårparten. Og når Knut Gustav er i flyt maler han døgnet rundt. Det blir lange dager og lite søvn til tider.

Hvor lang tid bruker du på et bilde?

– Det varierer. Grunnregelen min, som jeg bestemte meg for da jeg starta, var å ikke være perfeksjonist. Jeg må bare male i vei, og slutte før jeg føler meg helt ferdig. Derfor bruker jeg ikke så lang tid per bilde.

Litt kunst, litt plast. Knut Gustav prøver å shame seg selv og eget plastposeforbruk ved å henge opp plastposer med plastposer i på veggen i stua. I følge ham selv funker det ikke så bra som det burde.

All kunsten i Knut Gustavs hus henger litt skakt og skjevt.

– Jeg prøver å henge det litt skjevt. Pappa skal rette på alt, men jeg synes det er kult at det ser litt feil ut. Det skal ikke se ut som jeg mener det. Men jeg synes oppriktig at det er penere når det henger litt skjevt også, jeg liker å bryte opp symmetrien. Jeg synes ikke det er noe fint når alt er firkanta.

Lørdag kan du få se kunsten til Knut Gustav på Herregårdskaféen, og da kommer jaggu Luke Elliot til gards også, for å spille med The Salmon Smokers.

Ta kontakt på mail ack@halden.net eller 92600712 for billetter.

Kommentarer

kommentarer