Det er noe helt spesielt med opera. Som liten jente elsket jeg å pynte meg i kjole og lakksko og gå i operaen for å oppleve store stemmer og dramatiske historier. Det var en følelse av å tre inn i en annen verden, og jeg kunne drømme meg helt bort. Det fikk jeg igjen sjansen til lørdag kveld, når Opera Østfold inviterte til operagalla i Brygga kultursal.
I programmet finner vi høydepunkter fra en rekke operaforestillinger, og kjente og kjære komponister som Wagner, Rossini og Verdi. Det hele blir presentert i et mye mindre format og er mye mer intimt enn det man gjerne er vant til når det kommer til operamusikk. Her kan musikere og solister virkelig få lov til å skinne, og gjett om de gjør akkurat det!
Det Norske Blåseensemble, under ledelse av Peter Szilvay presenterer et knippe med dyktige solister denne kvelden; Cornelia Beskow, Petter Moen, Kosma Ranuer og Petri Lindroos.
Deres svært ulike stemmer og uttrykk gir en fin variasjon gjennom forestillingen og gjør at jeg gleder meg til neste stykke. Dette er virkelig operasangere i ypperste klasse. Med lekende letthet, klokkeklare toner og en vanvittig god innlevelse, drar de oss gjennom de ulike historiene som blir presentert i kveld.
Blant disse historiene, er to utdrag fra Wagners opera «Den flyvende hollender»; en romantisk opera i tre akter, om hollenderen som er dømt til å seile de syv hav til evig tid. Kun uforbeholden kjærligheten fra en kvinne kan løsne han fra forbannelsen.
Den vakre og følelsesladde «Sentas ballade» er som skapt for sopran Cornelia Beskow. Hun har virkelig en helt unik tilstedeværelse på scenen. Og stemmen hennes – den er som fløyel!
Også tenor Petter Moen synger et utdrag fra «Den flyvende Hollender»; «Mit Gewitter und Sturm» – en ballade sunget av en styrmann som er på vakt i stormen og savner sin kjære. Moen har en nydelig, engleaktig stemme og han forteller historien på en rørende måte. Alt dette i skjønn forening med Det Norske Blåseensemble. Og her briljerer de virkelig med stemningsfull og dramatisk musikk som illustrerer stormen som herjer rundt styrmannen.
Årets operafestival ble arrangert i stedet for operaforestilling i festningen grunnet smittevern, men neste år kan vi glede oss til å se «Den flyvende hollender» i Fredriksten festning, med blant annet kveldens solister. Disse stemmene i kombinasjon med Wagners fantastiske musikk vil du ikke gå glipp av!
Også bass Petri Lindroos briljerer i kveld, men blant annet «Méphistophélès’s Aria» fra Gounods opera «Faust». Hans dype røst er intet mindre enn fortryllende, og han lever seg virkelig inn i rollen som djevelens håndlanger Méphistophélès. Lindroos har en vanvittig stemmeprakt, og jeg kan ikke annet enn å bøye meg i støvet.
Baryton Kosma Ranuer bidrar med utdrag fra Leoncavallis«Pagliacci» og Giordanos «Andrea Chénier». Hans humoristiske og levende formidling av tekst og musikk i kveld, er et friskt pust og gir god energi ut i salen.
Det Norske Blåseensemble skinner i kveld, med lekre arrangementer av trompetist Stian Aareskjold. Det er neppe noe dette ensemblet ikke mestrer. Det er så uanstrengt, vakkert og imponerende å høre dem leke seg gjennom all denne nydelige operamusikken.
Noen av musikerne skinner ekstra sterkt i kveld; klarinettist Carlos Gay Fernandez og cellist Inga Grytås Byrkjeland skapte magi sammen på scenen underPuccinis interezzo fra «Manon Lescaut».
Vi fikk ved flere anledninger høre Boris Fatulaev briljere på obo, og harpist Uno Alexander Vesje spiller aldeles nydelig under utdrag fra Rossinis «Barbereren i Sevilla». Hornistene Britt Kristin Larsen og Steinar G. Nilsen låter også helt fantastisk under «Mit Gewitter und Sturm».
Tenk å få lov til å nyte musikk fra denne fantastiske gjengen!
Alt foregår under ledelse av maestro Peter Szilvay. Har du ikke hatt gleden av å se denne mannen på scenen før, bør du helt klart gripe neste mulighet. Hans samspill med ensemble og solister vil jeg påstå er helt unikt, og selv om vi ikke ser ansiktet hans så ofte så kan vi se at han elsker musikk. Han bidrar med positivitet, humor og herlig formidling.
Jeg kan ikke annet en å applaudere og takke både solister, ensemble og Peter Szilvay for en vidunderlig operaaften med vakker og stemningsfull musikk. Det eneste som manglet var et glass champagne, så jeg kunne skåle sammen med solistene i kveldens siste nummer «Libiamo» fra Verdis «La Traviata».
Alle foto: Stein Johnsen.
Kommentarer