Lørdag åpner Galleri Lille Martine en spennende salgsutstilling med billedkunstner Karl O. Orud på Galleri Rød Herregård.
På det tredje skal det skje. To ganger har Karl O. Orud måttet avlyse utstillinger på Galleri Rød, begge ganger av pandemiske årsaker. Denne gangen skal det gå! Kunsten hans henger allerede på veggene i galleriet, og her finner du en blanding av Karls mange uttrykk: de grafiske og fargerike maleriene, de abstrakte nye maleriene, tusjbilder, stilleben og fotografier. En fryd for både øye og sinn.
En av seriene som henger i galleriet i dag har Karl malt med tanke på en Halden-utstilling.
Karl har drevet fotostudio og jobbet som reklamefotograf i mange år, men han har også tatt seg tid til å drive med egne kunstprosjekter mellom reklamejobbene. Han har vist frem kunsten sin i form av utstillinger og i media, omtale i aviser og kunstmagasiner i 13 forskjellige land, og uttrykkene har variert fra fotografi og maleri, til silketrykk og tegninger.
På Karls nettside kan du se flere av bildene hans.
– Dette er pirkemalerier. Jeg er jo en pirkemaler, jeg liker ikke det som er lettvint. Jeg bruker lang tid på utgangspunktet, og så rufser jeg det til.
Alle maleriene i den nye serien har en melankoli over seg.
– Jeg er ganske fascinert av forgjengelighet. Det går nok ikke igjen i alle bildene, men i mange. Som i dette, som jeg har kalt The childhood’s end.
Biter av tekst går også igjen i den nye bildeserien. Som på bildet over, der Karl har malt frem et vemod over en barndom som er over. En dukke uten bein ligger igjen etter et barn som har vokst opp. Samtidig dras øyet mot setningen eskapisten virkelighet.
– Det blir jo motsetninger i sin ytterste form. En eskapist lever jo fra øyeblikk til øyeblikk, og er overhode ikke melankolsk.
På grunn av en arvelig familiesvakhet hvor hendene tidvis rister og medfører at håndskriften får utilsiktede utslag, utfører Karls datter Cathrine ofte den fysiske skrivebiten av tekstene på bildene.
– Dette var en vesentlig årsak til at jeg begynte å utforske en kunstretning som kalles Op Art, det er malerier som er grafiske i sitt uttrykk og består av linjer, kurver, ovaler etc.
For litt røffere bilder, som eksempelvis i en serie Karl har kalt Karasjokka series, gjøres bildene på frihånd. Men mange bilder i andre serier lages ved utstrakt bruk av teip. Det kan ofte ta 100 til 200 timer å male et bilde, og man må være uhyre nøye i utførelsen.
Karls presisjon med pensel er det imidlertid ingen ting å si på, det ser man i detaljrikdommen på maleriene hans.
– Jeg har lært meg noen teknikker. Jeg kjenner når utslaget kommer, og så stopper jeg hånden.
Også i eldre malerier kommer Karls dragning mot forgjengeligheten frem.
– Alt jeg maler av frukt og grønnsaker, er visnet, råtnet eller inntørket. Alt er forgjengelig, det er jo ikke til å komme utenom. Jeg er veldig fascinert av gamle, råtne og uttørkede trær i skogen. Det er de flotteste skulpturene jeg vet om.
I utstillingen finner vi også stilleben. Både nye og gamle.
– Dette her er en jobb jeg gjorde for Steen og Strøm på åttitallet. Jeg jobbet jo i reklamebransjen i Oslo i 15 år. Jeg var veldig heldig, jeg fikk helt frie tøyler. Jeg er veldig fascinert av stilleben. Det er så gøy å drive med!
Bøker fra Karls mange prosjekter ligger på flere steder i galleriet. De er samlebøker for kunstprosjektene hans.
Karl liker at beskueren kommer frem til sine egne tolkninger av kunsten han lager.
– Hvis noen spør meg; hva har du ment med dette? Så tenker jeg; helt topp! Jeg har aldri noen hel forklaring på bildene mine. Bildet må stå for det folk selv vil at det skal stå for.
Vi står og dveler litt ved et bilde som henger på endeveggen i galleriets midtgang: «What makes us us?»
Har du svaret? På hva som gjør oss til det vi er?
– Nei. Men jeg har undringen over det.
Karl O. Oruds utstilling på Galleri Rød Herregård er åpen:
Lørdag 26. og søndag 27. mars fra 12 – 16
Lørdag 2. og søndag 3. april fra 12 – 16