Kan vi få mer?

Lørdag kveld var Mikrobryggeriets bakgård fylt til randen av Corazonhungrige fans som lenge har ventet på å få se bandet live igjen. Jeg tviler på at noen av dem gikk slukøra hjem igjen i kveld.

Det er umulig å ikke ha forventninger av det relativt høye slaget når man endelig skal få oppleve Corazon live i Halden, tolv år etter at bandet pakket instrumentene ned i kassene og sa takk for seg. Spesielt for de uheldige av oss som ikke fikk med oss forrige reunion. Ikke desto mindre er det da en stor glede når forventningene blir innfridd, og vel så det.

Det skal nevnes at Living Alma gjorde en utmerket jobb som oppvarmere i bakgården. Deilig, laid back indiepop var en akkurat passe opptakt til kveldens hovedattraksjon.

Det manglet ikke på Corazon-fans i bakgården mellom Mikrobryggeriet og Kokkekollektivet lørdag kveld, og stemningen var høy når bandet endelig tok plass bak sine respektive instrumenter. Gjensynsgleden var stor, større, størst.

Det er Klaus Jaeger som står bak kveldens heftige backdrop.

Fy, som det svinger. Corazon live er som et helt spektrum av følelser, sjangre og stemninger. De forbeholder seg retten fra å bli satt i bås og hopper fritt fra det ene uttrykket til det andre. Fra digg, drivende americana, til en mer myk og melankolsk laid back popstemning, en sving innom noen rocketoner og tilbake igjen.

Freddy Holm er multiinstrumentalist og en kløpper på alt han foretar seg på scenen.

Hver eneste låt på setlista ble møtt med gjenkjennende nikk, bifallende rop og klapping i publikum. Halden har savna Corazon. Men jeg trur Corazon har savna Halden og jeg. Det ser i hvert fall ut som gutta koser seg ganske greit på scenen. De preges ikke av tolv år fra hverandre, det sitter som et skudd det her.

Det ser ut som Ronald Prang synes det er helt greit å stå på scenen sammen med Corazon igjen.

Ronald Prang har helt tydelig heller ikke glemt gamle kunster.

-Det er selve definisjonen på fløyelsstemme, eller hva, sier en medpublikummer i øret mitt.

Jeg stiller meg helt og holdent bak det utsagnet.

Det er ikke så mye mer å si egentlig, annet enn: Kan vi få mer? Og jeg tror svaret er ja jeg.

Kommentarer

kommentarer