Jon Niklas Rønning reiser alene til Halden

Lørdag 30. november kommer Jon Niklas Rønning til Halden og Brygga kultursal med den musikalske humor-forestillingen Jeg reiser alene.

Vi kjenner ham fra Bye og Rønning, men også fra flere andre komiske konstellasjoner. For første gang er Jon Niklas Rønning nå ute på veien uten komi-kompanjonger, denne gangen med soloshowet Jeg reiser alene. Den 17. januar i år var det premiere på forestillingen på Latter, og i hele høst har Jon Niklas reist det ganske land rundt med sitt musikalske humorshow.

KanDusi får innvilget en liten prat med komikeren noen dager før Jeg reiser alene lander i vår egen kultursal. Jon Niklas Rønning sitter i garderoben på Det Norske Teatret, og prøver å slappe av litt før han skal ut på scenen som konferansier for Equinors store høstkonsert i teateret, der artister som Alan Walker og Astrid S skal stå på scenen. Onsdag, torsdag, fredag og lørdag reiser han alene igjen. Og lørdag reiser han altså alene hit til Halden.

Kan du fortelle litt om forestillingen?

Jeg reiser alene er et musikalsk humorshow, tettpakket med humor. Det blir alt fra høytlesning av Paradise Hotel-sitater: Paradise Hotel-monologene 2019, til en gjennomgang av one hit wonders-historien.

Den musikalske biten av showet kvalitetssikres av sanger Pernille Øiestad og pianist og sanger Ole Morten Aagenæs:

-Pernille og Ole Morten er mine popmusikalske alibier i denne forestillingen. De er begge eminente vokalister, og Ole Morten er en fantastisk pianist. Det blir et ekstremt musikalsk trøkk, noe som er viktig for meg. Jeg er særs opptatt av musikk. Jeg drømte jo om å bli Ole Paus da jeg var liten, men så endte jeg mer opp som en parodi da. Men sånn er det jo. Alle komikere vil være musikere og alle musikere vil være komikere. Jeg vil gjerne bli tatt på alvor musikalsk sett også, jeg har stor sans for musikalsk humor og vil at musikken i showet skal låte skikkelig bra.

I tillegg til humor og kvalitetsmusikk blir det underholdning av den improviserte sorten på lørdag.

-Det kommer en sang om tre av dere som dukker opp i salen, forteller Jon Niklas, da går jeg rundt blant publikum og finner noen jeg kan lage en sang om. Det er ekstremsport, men det går heldigvis bra hver gang.

Noen av dere vil altså få en spontan, spesialskrevet låt på lørdag. I tillegg til spontan komikk skal sangtekster vrenges og vris på. Eksempelvis får en kjent baker nye, dagsaktuelle utfordringer.

-Jeg synger om bakeren i Østre Aker som må forholde seg til glutenfrie kaker. Og så blir det en Beatles-hyllest-hyllest. Det er mange Beatles-show nå om dagen. De hyller Beatles, mens vi hyller hyllesten. Og så blir det litt om hvordan menn og kvinner forholder seg ulikt til brudd gjennom musikkhistorien. Der gutta synger Love Hurts og How Am I Supposed to Live Without You synger jo damene Since U Been Gone og I Will Survive. Det er et lite sprang fra Crying in The Rain til It’s Raining Men på en måte. Gutta blir puslete av brudd, og jentene får styrke av dem, det går som en rød tråd gjennom musikkhistorien.

Julekveldsvisa blir for anledningen dressa opp i 2019-drakt.

-Julekveldsvisa blir oppdatert til vår tid, og da blir det å dra Mac’en bortåt glaset, og prøve å google leia der julestjerna er. Også videre.

Hvorfor tittelen “Jeg reiser alene”?

-Vel, først og fremst er det jo tittelen på en låt av Ole Paus, som var min store musikalske helt i oppveksten. Så det er jo et nikk til Paus. Men overskriften passer bra av flere grunner. En av dem er jo at dette er den første gangen jeg er ute på turné alene. Men så er det jo også sånn at en komiker faktisk ofte reiser alene. Man er en betrakter, en som sitter på gjerdet og dingler med beina og ser på de andre og kommenterer. Klassens klovn reiser ofte alene, og jeg har på mange måter reist alene i den jeg har vært gjennom livet. Da de andre i klassen hørte på New Kids on The Block hørte jeg på Ole Paus på vinyl. Det er ikke så mange tiåringer som gjør det.

Men hvordan endte den unge Jon Niklas opp med å sitte hjemme og lytte til Paus på vinyl? Vel. Faren til Jon Niklas jobbet som kulturjournalist i Dagbladet, og mente at barn fortjente kvalitetsunderholdning. Dermed ble Jon Niklas utsatt for en del kultur som de andre barna i klassen ikke hadde nesa borti.

-Faren min tok meg med på en platemesse en gang, og der pekte han ut en Paus-plate for meg. Da var jeg ti. Jeg kjøpte plata for egne penger, jeg fikk den for åtti kroner. Og når en guttunge på ti år bruker åtti kroner på en plate så nilytter han gjerne til den etterpå. Det ble epokegjørende for meg. Jeg begynte faktisk å spille gitar på grunn av den plata. Jeg skrev et brev til Ole Paus da jeg var elleve, og fikk et svar skrevet på hotell-brevpapir tilbake. Det var ganske stort.

Tretti år senere har Jon Niklas utviklet et vennskap med nasjonalskalden Paus. Ironisk nok var det Jon Niklas’ treffende etterligninger av Paus på Rønning og Bye som førte til at han til slutt ble kjent med sin barndomshelt.

Det må være litt rart å bli kjent med en fyr som resultat av at du har parodiert ham?

-Jo, men Ole skjønte at disse parodiene mine var gjort med kjærlighet. At det ikke kun var en harselas med måten han synger på. Et av dogmene til Bye og Rønning var at vi ikke skulle henge ut folk, vi skulle hylle dem gjennom å etterligne dem. Vi ville ikke gjøre negativt narr av noen.

Her oppfordrer Ole Paus Jon Niklas til å parodiere seg selv i sitt eget 70-årslag:

I sitt aller første soloshow har imidlertid Jon Niklas lagt vekk Paus-parodien til fordel for en hyllest til musikeren og tekstforfatteren Paus.

-I stedet for å parodiere ham ville jeg hylle ham fra hjertet, og fortelle hvor viktig han har vært for meg. Det er ett av de fineste partiene i showet synes jeg. På premieren i Oslo satt Ole i salen, så da sang jeg rett til ham. Akkurat da sto livet stille.

Vil du høre Jon Niklas Rønning hylle Paus og radbrekke sanglassikere og analysere musikkhistorie lørdag kveld? Både Aftenposten, VG og Dagbladets anmeldere trillet femmere for forestillingen!

Jeg reiser alene på Brygga kultursal starter klokken 19.00. Billetter finner du her.

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer