John slipper plate

I dag slipper Haldenmusiker John R. Kjellström sin aller første fullengder, den selvtitulerte skiva John Kjellström.

John Kjellström har holdt på med musikk så lenge han kan huske.

– Jeg har et gammelt kassettopptak fra jeg var fem, forteller John, der synger jeg inn en Chuck Berry-inspirert låt som jeg har laget selv. Musikken har vært med meg hele livet.

Gjennom ungdomsåra i Eskilstuna jobba John seg gjennom flere sjangre. Fra hip hop og break dance til punk, fra punk til hardrock og metal. Allerede i ungdomstiden spilte han i band. Men hva slags sjanger har han landa på når han nå skal slippe sin første soloplate?

– Jeg lager folkrock med litt americana i, sier John. Det er tung, melankolsk og litt smådyster folkrock, med svensk vokal.

Hva slags tekster skriver du?

– Jeg maler bilder så folk forstår hva jeg prater om, jeg skriver sjelden abstrakt. Livet er min inspirasjon, det jeg skriver om tar som regel utgangspunkt i ting jeg har opplevd selv. Og så er det kanskje femti prosent diktning oppå det.

Hvordan blir tekst og melodi til?

– Det varierer. Noen ganger kommer melodien til meg først. Jeg kan sitte og plinke på gitaren, og så kommer det plutselig en melodi. Jeg går ofte med små tekststrofer på mobilen, og noen ganger springer melodien ut fra en liten tekst. Den onda sommaren kom til meg på vei til dusjen en morra, den frasen bare dukket opp i hodet mitt. Ond sommer. Ut fra det sprang det både tekst og melodi.

Den onda sommaren ble sluppet forrige uke, og høsta sporenstreks terningkast fem av Tor Martin Bøe i VG:

John synger på svensk.

– Før skrev jeg bare på engelsk, forteller John, jeg var helt manisk på det. Men jeg følte etter hvert at jeg ikke fikk helt frem min egen stil, det ble for mange klisjeer. Jeg bestemte meg for å lære meg å skrive tekst på mitt eget språk. Det var et helvete i begynnelsen, og jeg brukte lang tid på å finne min egen stemme. Men nå har jeg landa på et uttrykk.

Debutplata til John skulle egentlig ut for et par år siden. Men et par ødelagte låter og et noe mislykka forsøk på crowd funding forsinka prosessen litt.

– Jeg lærte masse av den prosessen, blant annet at jeg ikke er noe god til å mase på folk, hehe.

Debutplata til John er spilt inn i Freddy Holms studio, og strengevirtuos Freddy har bidratt tungt på innspillinga. De to musikerne ble kjent med hverandre da John flytta hit i 2007, og siden utvikla det seg til et vennskap. John hadde en låt på lager, og spurte Freddy om de kunne prøve å spille den inn.

– Vi spilte inn den ene låta, forteller John, og det funka fint. Vi følte at vi hadde noe der. Freddy syntes at jeg skulle skrive flere låter, han mente jeg burde lage et helt album.

Og album ble det. Åtte låter langt. Men det tok tid å få det ut. Det koster penger å lage en hel plate, og det beste er naturligvis å ha et plateselskap i ryggen.

Etter som årene gikk ble John kjent med flere folk i musikkmiljøet i Halden og Norge. En av de nye musikervennene hans syntes musikken John laga var god, og fremsnakka ham ut i musikkbransjen. Plutselig fikk John napp hos plateselskapet Apollon i Bergen.

– Det er et kult label å være på, de gir ut både gammel prog og ny elektro og mye forskjellig.

Cover og booklet har John designet selv. Fotograf Joanna Marie Furøy har bidratt med portrettbilder.

Coveret på plata.

– Jeg er gammel grafittimaler, forteller John, og jeg er veldig glad i å ta bilder og designe. Jeg liker å være kreativ.

Debutplata skulle naturligvis egentlig slippes med releasekonsert og stor hoopla, men sånn kan man jo ikke holde på i dag. Slippet i dag foregår i stillhet på Sjokk Rock.

– Vi har rett og slett laga en walk through på Sjokk Rock, forteller John. Fra klokka fire skal jeg sitter der og signere plater, og spille plata mi – pluss musikk som har inspirert meg.

Tar du turen innom Sjokk Rock kanskje? Slik funker det: Man går inn frontdøra, i løype gjennom butikken – og ut i bakgården. Maks fire kunder i butikken samtidig. På utsiden blir det «koronavakt» som skal holde orden på det hele, og om været er bra så serverer innehaver Ronny gratis pølser ute.

Hør Johns debutalbum her: 

Er det en av låtene du er spesielt glad i?

– Jeg er kanskje spesielt stolt over låta som heter Ett hus er inget hem. Låta er fritt oversatt etter en Jeffrey Lee Pierce-låt, han en amerikansk musiker som jeg har hørt mye på. Jeg oversatte låta til svensk, spilte den inn med en annen melodi og så sendte jeg den til søstera hans i USA. Jeffrey er dessverre død nå, men søsteren forvalter musikkarven hans. Hun syntes låta mi ble fin, det endte opp med at vi utvikla et vennskap ut fra den oversettelsen. Hun har sendt meg flere av brorens album i ettertid. Konseptet rundt albumets coverbilde er forresten løst knytta til denne låta.

To av sangene er spilt inn i samarbeid med bandet De Återblivna; med Anders Svendsen på gitar, Lars Hurlen på trommer og Erik Sørlie på bass.

Er du fornøyd med plata?

– Jeg er veldig fornøyd, og ganske stolt. Plata ble bedre enn jeg hadde trodd. Jeg og Freddy matcher så godt i studio, det er en match made in heaven. Han er vanvittig dyktig. Ingen andre hadde kunnet produsere plate, i mitt hode er dette vårt produkt. Det er mine låter, og det er jeg som synger, men Freddy er også en stjerne på denne plata.

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer