Noen ungdommer tilbringer sommeren på stranda, andre har sin første sommerjobb. Haldenseren Jenny Stabekk pakket sekken og dro til Etiopia for å hjelpe til på et barnehjem.
Jenny går på videregående skole og er interessert i å hjelpe andre. Hun har lyst til å jobbe med menneskerettigheter og fattigdom når hun blir eldre. Når sommeren nærmet seg falt det derfor naturlig å vie tiden til noen hun kunne hjelpe.
– Jeg reiste til Etiopia forbi jeg gjerne vil hjelpe andre som ikke har det like godt som meg. Jeg tenkte at det var en god ide for å få sett hvordan andres levekår er i forhold til mine egne, forteller hun.
2. juli satte hun kursen mot Etiopias hovedstad, Addis Ababa og der ble hun i 14 dager mens hun jobbet på et barnehjem.
– På barnehjemmet jeg jobbet var det 40-50 barn fra spedbarnsalderen og opp til 18 år. Vi var med barna mesteparten av dagen, og noen av dagene brukte vi til å male veggene på barnehjemmet.
Inntrykkene ble mange i løpet av turen, og Jenny syns det var særlig spennende å se hvordan menneskene var og hvordan de levde.
– Mange i Addis levde i blikkskur og på gata, og noen bodde selvfølgelig i hus. Jeg har aldri møtt et hyggeligere folkeslag, og følte meg veldig godt tatt imot, sier hun. Spesielt er det historien til en av guttene på barnehjemmet som har gjort inntrykk.
– Han fortalte at faren hans forlot moren da hun ble gravid, og moren døde da han var 11 år. Nå har han ingen annen familie. Da moren døde ble han hjemløs, og gikk rundt i Addis i 30 dager før han ble funnet av politiet og tatt med til et barnehjem. Etter det har han bytta barnehjem flere ganger. Men det som gjorde sterkest inntrykk er at han har hatt selvmordstanker mange ganger, og han er takknemlig for at han er alene slik at han slipper å skuffe foreldrene sine.
I løpet av tiden i Etiopia fikk Jenny også se andre deler av landet og kulturen.
– I helgene var vi på tur ut fra byen til Nazret og Bishouftu. Der bada vi i ”natural hotsprings” og gikk tur i Arsi Nasjonalpark hvor vi kunne se ville dyr.
Det er naturlig å spørre om hun har forandret seg noe etter turen.
– Jeg vet ikke om jeg har forandret meg noe etter at jeg kom hjem, men jeg er selvfølgelig mye mer takknemlig for hvor bra jeg har det her i Norge. Jeg føler meg dårlig på grunn av hvor bra jeg har det her, når jeg vet at mange av de nye vennene mine ikke har det bra, oppsummerer hun. Og hun er ikke tvil om at hun har lyst til å reise tilbake.
– Jeg håper jeg får muligheten til å dra tilbake til barnehjemmet igjen i løpet av de nærmeste årene.
Kommentarer