– Jeg leter etter ord som ikke finnes

Haldenseren Monica Torp Borg har nok en gang tatt turen til Hellas for å hjelpe til i flyktningsleirene der. Onsdag kveld skrev hun et følelsesladet innlegg på sin facebookside som vi gjengir i sin helhet her. 
Foto: Tordar Tømmervik

De siste dagene har jeg hatt vondt for å finne de rette ordene på hvordan jeg har følt meg.
Lars Ivar Borg og jeg har vært i Hellas. Lars har hatt sitt første møte med flyktningleierene.

Leieren vi skal til har lenge blitt kalt helvetes forgård. Vi går inn igjennom porten og inn i den store mørke bygningen. Synet er som ett slag i ansiktet. Teltene står tett i tett på det kalde murgulvet, barn løper barføtt rundt og en eim av brent søppel ligger i lufta. Vi går ut av bygningen på den andre siden. Det første jeg legger merke til er at teltene ute er erstattet med små “bokser”. Ett lite lysglimt på et vondt sted.
Vi går igjennom leieren, så ser jeg de.. -Ett øyeblikk fyltes jeg av en så stor og sterk gjensynsglede.. øyeblikket da jeg igjen var sammen med mennesker som for meg har blitt så kjære. Stunden var preget av samhold og kjærlighet. Gjestfriheten deres er så ekte, og vi satt tett sammen i leieren.

I det samme øyeblikket vi satt der, startet de mest grusomme angrep på sivile i Aleppo. De gikk fra hus til hus, skjøt menn, kvinner og barn. Nødmeldingene fra innsiden i Aleppo har aldri vært så desperate. Det finnes ingen vei ut. Katastrofen som utspiller seg er så brutal, så grusom at jeg føler meg totalt lammet..

Vi sitter der og ser hverandre i øynene.. sorg over de døde.. taknemlighet over å leve.

Jeg leter etter ord som ikke finnes..

Vi kan ikke snu ryggen til! Vi må fortsette å hjelpe.

Mitt hjerte er fylt av sorg og sinne over det som skjer.

Mitt hjerte er fylt av kjærlighet til alle de fantastiske menneskene som kjemper en hard kamp for å overleve.

Mitt hjerte er fylt av taknemlighet til Lars som ble med meg ned denne gangen.

Mitt hjerte er fylt av håp og takknemlighet til alle dere som har strekt ut en hånd, og støtter arbeidet til Camilla Johansen og meg med å bidra.

Monica Torp Borg 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer