– Jeg har en av verdens viktigste jobber

Du må ofte se ned på meg for at jeg skal fortelle deg hvordan ditt barn har hatt det i dag. Jeg sitter på gulvet, på barnets nivå. Jeg har skitt på knærne og snørr rundt halsen fordi jeg har fått så mange klemmer av småforkjølte barn. Passe på barn sier du. Verdens viktigste jobb sier jeg!
Kronikk av 2. års studenter på barnehagelærerutdanning ved HiØ. På bildet fra venstre øverst: Stephanie Isaksen, Caroline Bodum, Ida Christensen, Thea Ådalen, Marthe Eun L Jakobsen. Nederst fra venstre Albina Begisholli, Cecilie Smerkerud, Emilie Meli. Foto: Privat.

Barnehageyrket har i dagens samfunn etter vår mening en status som er ufortjent. Mange stiller seg spørrende til om de som jobber i barnehage i det hele tatt trenger en utdannelse. Kan ikke hvem som helst leke med og passe på barn? Slik vi ser det, er dette tanker som kan råde i samfunnet og som dermed kan være med på å påvirke barnehageprofesjonens status i en negativ retning. Vi ønsker som barnehagelærerstudenter og forsøke å belyse det viktige arbeidet som legges ned for barna deres første leveår. For det er her, i barnehagen, de aller fleste barn tilbringer sine fem-seks første år.

Det mye omtalte utrykket” barnehagetante» er et utrykk som stadig blir brukt for å omtale de som arbeider i barnehage. Hvorvidt dette er et positiv eller negativt utrykk er opp til hver enkelt å avgjøre. Det vi mener er at vår tittel som barnehagelærere ikke kommer til syne gjennom å bli kalt” tanter”. Som barnehagelærer går man en pedagogisk utdanning og har etter endt studie en bachelorgrad. Å bli skjøvet under et utrykk som” tanter” vil derfor være med på å usynlig gjøre at barnehagen har en gruppe ansatte med kompetanse fra høyere utdanning. Vi bidrar til at barna får en meningsfull hverdag, hver eneste dag.

For å sikre den pedagogiske kvaliteten i barnehagen er vi som barnehagelærere nødt til å være på barns nivå. Store deler av dagen tilbringes på gulvet hvor den nære kontakten skapes. Tillitt bygges og vi lærer hverandre å kjenne. Vi skaper det gode samspillet og trygghet på bakgrunn av en utdannelse. Vi er med som medforskere, støttespillere og inspiratorer. Vi har kunnskap om hvordan barn utrykker seg kroppslig, og hvordan god språkutvikling utvikles. Vi vet hvordan man støtter vennskapsrelasjoner og hjelper barn med ulike utfordringer til å bli inkludert i barnegruppa.

Profesjons- og barnehageforskerne Tone Dyrdal Solbrekke og Solveig Østrem løfter frem barnehagelærerne som «garantister» for barnehagens innhold og kvalitet. I begrepet “garantist” legges det at barnehagelærerne kan tenkes å sitte med mye ansvar. Vi må som barnehagelærere tørre å stikke hode fram og vise hva vi kan. Vi må innta vår formelle rolle.

Det går et skille mellom pedagoger, fagarbeidere, styrere og assistenter.Barnehageforsker Ester Nørregaard-Nielsen mener videre at barnehagelærere ofte blir stående i skyggen av assistentens kompetanse. Hun har i sin forskning funnet ut at mange foreldre ikke legger merke til de ulike stillingene som er å finne i en barnehage. Det vil si at barnehagelærerens rolle i stor grad ikke er synlig nok.

Som kommende barnehagelærere ønsker ikke vi å bli møtt med en holdning som tilsier at vi kun skal ‘’passe på’’ barn resten av livet. Vi vet at jobben vi skal gjøre er en livsviktig jobb for de små som skal tilbringe lange dager i barnehagen.

Vår innsats er barnas fremtid!

Kronikk av 2. års studenter på barnehagelærerutdanning ved HiØ. 

Kommentarer

kommentarer