I juni kan du gå og se Uddaspillet i Vadet i Tistedal. Spillet er basert på Frithjof E. Byes romantrilogi om skogsarbeideren og jegeren Alv Udda, som bor på Lilleøya i Femsjøen på 1600-tallet. Dennis Storhøi har en sentral rolle i det kommende spillet.
Uddaspillet er i ferd med å få bein å gå på. Et styre er etablert, og nøkkelrollene i spillet er besatt. Selveste Dennis Storhøi er hanket inn til å gestalte skogskjempen i sentrum av handlingen; Alv Udda. Jeg snakker med hovedrolleinnehaveren etter at han har møtt hele produksjonsgruppa for første gang, alle er samlet i Fredrikshalds Teater. Initiativtagere, skuespillere, kostymegruppe, regissør, manusforfatter og inspisient har alle fått presentere seg i teaterets ballsal. Det er pause, og folk myldrer ut i Teatergata i for litt frisk luft før første leseprøve.
– Det er en utrolig fin gjeng, sier Dennis. Jeg elsker den blandingen av proffe og amatører som vi har i denne gruppa, sånn er det jo ofte med spel. Og ikke minst er det noe helt eget ved alle de frivillige som stiller opp i spel, og alle de lokale kreftene som bidrar. Det er en god smeltedigel å jobbe med.
Dennis residerer i Oslo, men tilbragte hele sin oppvekst på Kråkerøy. Skuespilleren har fremdeles en nær tilknytning til Østfold. Moren hans bor på Ørje, og familien har også feriert på Nössemark i flere år. Dennis er med andre ord godt kjent i distriktet.
– Jeg har faktisk gått et år på Halden lærerhøgskole, forteller Dennis, i 1981. Men så kom jeg inn på teaterskolen, og flyttet til Oslo. Men jeg har vært mye her i Halden, både på åtti- og nittitallet. Jeg hadde noen nydelige år på Oslo Nye, og i den tiden fikk jeg plutselig et veldig kjent ansikt. Da var det fint å komme hit til Halden hvor fikk jeg gå helt i fred, det ble et fristed.
I tiden frem til juni 2021 skal Dennis gjøre seg kjent med karakteren Alv Udda. Den hardtarbeidende, uredde og fåmælte Alv lever som jeger, bonde og skogsarbeider på Lilleøya i 1600-tallets Tistedal. Alv har fått drømmen sin oppfylt, han har fått den unge og vakre Kirsten Gustsdatter som hustru. Men Kirsten er ulykkelig, hun vil ikke ha Alv. Hun elsker Bernt Thorkeldsson, og det er hans barn hun i hemmelighet bærer når hun flytter ut til Lilleøya som Alvs hustru.
– Jeg hadde aldri hørt om Alv Udda før, forteller Dennis. Det første jeg gjorde da jeg fikk forespørsel om å spille denne rollen var å lese trilogien. Tidsperioden her fascinerer meg, og det blir spennende å spille en rolle som er så dynamisk og har så mange lag. Stykket har også mange lag.
Kostymegruppa kommer ruslende forbi. De teller totalt fem sjeler, og har nettopp presentert seg for resten av produksjonsgruppa. Nå skal de begynne med arbeidet med å sy kostymer til ensemblet.
– Husk at jeg ikke tåler ull da! roper Dennis til damene.
– Da blir det lin, ropes det tilbake.
Dennis ler og gir en tommel opp.
Hva tenker du om Alv som litterær karakter?
– Alv er en ulv. Han har elementene i seg, naturen i seg, og skogen i seg. Han kommer fra en tid der sansene ble brukt mye mer enn nå, hvor vi fjerner oss stadig lenger vekk fra naturen. Det er mye natur i denne mannen. Det fascinerer meg. Jeg tror ikke han er så god med mennesker. På den tiden var man jo mye mer på vakt mot andre mennesker, men kunne bli drept når som helst, man lever i sekundet – i øyeblikket – fra dag til dag. Det er en helt annen tankegang enn det vi moderne mennesker har. Tiden Alv lever i er veldig annerledes i forhold til den tiden vi lever i nå. Vi bruker ikke magefølelse, intuisjon og instinkt på samme måte som folk gjorde den gangen.
Hvordan blir det å spille Alv Udda?
– Det blir hypotetisk å snakke om det så tidlig. Prosessen er i gang, men rollen blir alltid til i møte med medspillere, i møte med location og alle de andre tingene rundt. Det er et puslespill.
Uddaspillets store tannhjul har så vidt knirket seg i gang. Ennå er ikke replikkene ferdig pugget, ennå er ikke prestekjortel og husmannsbukser sydd eller rekvisitter hentet inn fra museer og samlinger. Men prosessen er i gang.
– Jeg gleder meg til å sette i gang og bli bedre kjent med mekanismene, det er en spennende tid vi går inn i nå. Det kan bli helt ræva eller det kan bli utrolig bra. Vi står på kanten av stupet akkurat nå. Men det er jo det som er fantastisk med denne jobben, man vet jo aldri hvor man havner.
Kommentarer