Iris Jusjong skriver dikt om både livets mørke og lyse sider. Selv er hun ukuelig optimist; en lys og varm sjel i en til tider mørk verden.
Hvis du tar toget, eller er innom Kirkens Bymisjon for å spise har du muligens sett henne. Iris sitter kanskje på trappa, eller så er hun i samtale med noen inne i kafeen. I dag sitter hun og venter på lunsj.
– Alle kjenner Iris, sier en stemme bak meg når jeg finner Iris inne i kaféen.
Stemmen kommer fra en dame som står ved døra til kjøkkenet og ser på oss. Iris smiler til henne og drar frem en stol. Iris er alles venn.
For den som vanker på Kirkens Bymisjon med jevne mellomrom er det ikke noe nytt at Iris skriver og proklamerer egne dikt. Noen ganger er det på oppdrag, som for eksempel på Verdens Overdosedag. Da leste Iris diktet Rusdjevelen på trappa utenfor kafeen. Men Iris kan finne på å spontant proklamere dikt også, hvis hun synes det trengs.
– Hvis noen er veldig triste så kan det hende jeg byr på et dikt om dans. Dans er viktig for meg.
Iris var en kreativ sjel da hun var liten også. På skolen trakk læreren til Iris frem skolestilene hennes, og leste dem høyt for klassen mens Iris satt med fingrene i øra. Hun var altfor sjenert til å tåle all den oppmerksomheten. Iris tror selv at kreativiteten kom fra moren.
– Mamma danset med meg i armene helt fra jeg var født, hun jobbet som danser og danset latinamerikansk dans. Jeg og mamma danset oss gjennom livet. Derfor har jeg skrevet så mange dikt om dans.
Til tross for at hun var kreativ skjønte ikke Iris at hun skulle skrive dikt før hun var godt voksen.
– Jeg visste ikke at jeg var en lyriker. Jeg trodde bare at jeg var en klovn. Jeg tror jeg var over førti før jeg skrev mitt første dikt.
Iris bor i en leilighet i byen, men hun er ikke så ofte hjemme. Iris vandrer rundt i byen for å besøke folk som sliter, hun er en samtalepartner i tunge tider. Hun har jobbet som frivillig mange steder, blant annet på Det grønne hus på nordsiden. Hun liker å hjelpe andre. Ett tema er spesielt viktig for Iris:
– Rusomsorgen betyr mye for meg. De diktene jeg har skrevet om dette temaet bor i meg. Men jeg liker å skrive dikt om både livets lyse og mørke sider.
Plutselig begynner Iris å proklamere et dikt. Rommet faller stille. De andre i kaféen spiser lunsjen sin i stillhet mens de lytter til Iris’ varme og klangfulle røst.
Kjære havet mitt, du med alle dråpene og tårene
År med tårer kjære havet mitt
Kjære havet mitt
Tenk om englene kunne fly over deg
og speile seg i deg og drysse sine englefjær på deg
Kjære havet mitt
– Jeg har det bra fordi jeg klarer å gråte skjønner du. Jeg lager store hav av tårer. Når jeg presenterer meg selv før en opplesning så sier jeg ofte «Hei jeg heter Iris, jeg har grått syv hav fulle av tårer og vil gjerne vise dere ett av havene. Men ikke vær lei dere, fire av havene er kjærlighetstårer.» Når et barn blir født for eksempel, da gråter jeg gledestårer. Jeg har fulgt venner til graven, så det har vært mange sorgtårer også. Men jeg må alltid gråte absolutt alle tårene ut. Da får jeg det bedre.
Iris har gitt ut dikt også hun. Fire diktsamlinger. De kan du låne på Halden bibliotek.
– Alle disse diktene handler om dans. Om sommerfugldans, om gledesdans, om solskinnsdans og om engledans.
Da koronaen stengte Norge stengte også alle møteplassene i byen. Iris bekymret seg for vennene sine.
– Jeg tok det veldig hardt i begynnelsen. Så måtte jeg gå en runde med meg selv og spørre; hvorfor tar jeg dette så tungt? Det var dette med ensomheten som var det verste. Vi er så vant til å klemme hverandre. En omfavnelse som varer og varer, tenk så fint det er! Vi trenger det. Jeg måtte snu meg rundt og se etter det som var fint midt oppe i alt det triste, og så fant jeg det.
Sånn er jo Iris. Hun finner det som er fint. Hun leter etter lyset der det er mørkt. Hvis jeg spør: Synes du det er vanskelig når alt er nedstengt, så svarer hun:
– Ja, men det er jo mye som ikke er så vanskelig også. Vi er jo så heldige. Tenk på alt vi har her i Halden, her i Norge. Og tenk på alt vi ikke har. Vi har ikke krig for eksempel.
Hva betyr Kirkens Bymisjon for deg?
– Den betyr alt. Her får jeg kjærlighet, og her kan jeg gi kjærlighet. Jeg går hit for å besøke familien min. Det er det jeg kaller dem.
Iris har aldri villet tjene penger på diktene sine. Det er ikke derfor hun skriver.
– Jeg kan godt være fattig på penger, så lenge jeg er rik på kjærlighet. Jeg har skrevet et dikt om det også:
Penger penger penger
Nei, det er det eneste djevelen vil ha!
Jeg vil løpe barbeint på grønne enger, og slippe å telle penger
Jeg vil løpe mot soloppgang og solnedgang og høre vakker sang
Penger penger, nei jeg vil ikke ha penger.
– Ser du? Jeg skriver ikke bare om livets vanskeligheter, jeg skriver mye om det alt det fine i livet. Livet er jo herlig.
Kommentarer