Hva skjer med verneverdige bygningsmiljøer i Halden?

Sentrumsplanen har engasjert mange til å komme med innspill. Fortidsminneforeningen i Halden er en av dem som gjerne vil påvirke. Det er  naturligvis verneverdige områder de har fokus på og de er bekymret for verneverdige bygningsmiljøer i sentrum.
Foto: Nina Røsnæs

I forslaget til sentrumsplan er det en analyse av verneverdige bygningsmiljøer i Halden. Denne tar for seg en rekke områder som for eksempel Sørhalden, Banken, Porsnes, Damhaugen, Bockramløkka, Os og Høvleriet. I tillegg er historiske byrom som Halden torg, kirkegårdene, Strandparken og Jernbaneparken med.
I beskrivelsen av de ulike områdene er det en setning som går igjen:
– Tiltak i området skal tilpasse seg det eksisterende og bygge på kontinuitet.

Ikke samsvar mellom eksisterende planer og Sentrumsplanen
Fortidesminneforeningen er opptatt av at eksiterende planer for en rekke bevaringsområder i byen bør gjelde fullt ut foran sentrumsplanen.
– Det gjelder Banken, Damhaugen, Sørhalden, Nordsiden nord, Porsnes-området, regulering av Busterudgata/Karl Johans gt/ Kristian Augusts gt, områdene ved Wærns gt/Mette Mengs gt og Grønland, skriver de.
– Planene innehar viktige føringer og bestemmelser for utforming og detaljer av de verneverdige bygninger som er markert ut i planene. Disse bør gjelde fullt ut foran sentrumsplanen og at sentrumsplanen gjelder der den i så fall er utfyllende. Selv om planene er av eldre karakter er de også tidvis svært ulikt bygd opp.

Fortidsminneforeningen peker på flere eksempler der eksiterende reguleringsplaner for verneområdene ikke er i samsvar med forslaget til sentrumsplan.
– Som eksempel kan nevnes av sentrumsplanen har angitte kotehøyder for enkeltkvartal. På Banken varierer dette fra 5,5 m til 8,5 m, mens reguleringsplanen angir at hele området kan bebygges med 2,5 etasjer. Vi mener det er uheldig å angi detaljerte bestemmelser som ikke er i tråd med gjeldende regulering, skriver de.
– Dette gjør seg også gjeldende hva angår lekeareal, grad av utnytting, parkering mm. Som eksempel ville årets byggeskikkprisvinner ikke vært i tråd med sentrumsplanen da det ikke er areal til parkering som angitt i sentrumsplanen.

Restaurering og fasader
Fortidsminneforeningen er naturligvis opptatt av at bygninger som har vernegrad skal føres tilbake til sin opprinnelige fasade. Men de er bekymret for manglende bestemmelser i Sentrumsplanen.
– Foreningen er imidlertid bekymret for at det ikke er bestemmelser knyttet direkte til vernekartet. Kartet ser heller ikke ut til å ha noen rettsvirkning. Hva er da hensikten med kartet? Det er viktig at kartet for eksempel kan gi hjemmel til pålegg om oppgradering av verneverdige bygninger.

Fortidsminneforeningen presiserer at de ønsker en bestemmelse i Sentrumsplanen om at verneverdige bygninger ikke kan etterisoleres utvendig med påforing.

Når det gjelder området på Os ønsker Fortidsminneforeningen at alle bygg som er eldre enn fra 1940 skal markeres ut som ”Bygninger med verneverdi som del av et miljø” selv om de er forandret i ettertid.
– Hensikten vil være å unngå ytterligere modernisering og oppfordre til tilbakeføring.

Les mer om Fortidsminneforeningen her. 

Kommentarer

kommentarer