Silregn i november. Hva gjør våre venner dyra? Min venn Arthuro, pinnsvinet – han med de mange ungene, han har jeg ikke sett på lenge. Jeg føler meg sikker på at han har funnet seg en langtids soveplass i en fristende løvhaug eller under en rot. Slike venner egner seg dårlig for en vinterlig utendørs tilværelse. Får de gjemt seg i tide, dukker de gjerne opp til våren – og da er alt som nytt. Man kan jo lure på hvordan de små dyrene kan holde varme nok i kroppen til å ha livsgnist en gang i 2023. De må ha produsert opp solid med et indre fettlag eller to – til den vinterlige forbrenning, som tross alt må til. Arthuro leser definitivt ikke slankeråd, selvom de er aldri så gode. Naturen er mangfoldig!
Derimot søker mine venner Skjærpetta ikke ly for noe. Freidig spankulerer de på det som er mulig. Og roper ut til kokken på Os: «Har du glemt å kjøpe disse henrivende solsikkefrøene? Bare noen never, vær så snill». Et skjærepar er særlig oppesen. Akkurat som om de to kjenner kjøkkensjefen på hårfasongen – når han er nypolert. Om jeg er rett underrettet, så har han sikret seg tilstrekkelig frø for denne uken. Kommer det derimot 30 stykker Skjærpetta på en gang, så er nok ukeplanen iferd med å knele. Så mange var her og hilste på sist uke. Rykter er tydeligvis til å stole på i skjærenes livlige verden.
Petra, bengaleren, hun snur seg rund og tar en lur – uansett måned. Hun vil ikke høre et ord om disse bråkete Skjærpetta. De lager jo lyder som overgår de kattesanger hun selv komponerer og serverer. Det er mye en katt av rang og selvsikkerhet må finne seg i. Å få ødelagt formiddagssøvnen, det er forsmedelig, fastslår Petra Pus og vifter iltert med halen.
Det var en anstrengende natt. Vi katter er jo nattedyr. Vi skal vokte hus og hjem – og se om det er noe utøy ute og blafrer med ørene. I natt tok jeg fire søvnige fluer på badet. De kommer ikke tilbake. Så ingen uro i heimen. Jeg hørte at den store katten i første etasje beveget seg. Han var ute og luftet seg. Jeg så ham fra vinduet. Han er egentlig en ganske kjekk kar, selvom ryktene vet å fortelle at han er kastrert. Så han er nok ikke noe for meg. Skal jeg be om lov til å gå ut, må jeg vite at det er en katt med krutt i ballongen som beveger seg ute i tussmørket. Men særlig amorøse er vi katter ikke i dette silregnet. Nei, november definitivt ingen spennende årstid.
Jeg tror jeg fortsetter formiddagsluren!
Det var siste nytt fra Petra.
Kommentarer