Rett som det er dukker det opp nye ansikter i rekkene hos Det Norske Blåseensemble. Noen er nyansatte, noen er vikarer eller gjester, og noen er hospitanter. Karoline Trondsen er blant de sistnevnte.
Hospiterende trombonist i Det Norske Blåseensemble, Karoline Trondsen, er på tampen av å være ferdig med masteren sin på Norges Musikkhøgskole. Men egentlig skulle hun ikke bli musiker.
– Jeg gikk realfag på videregående. Men så innså jeg i tredje klasse at det var litt styrete med matte og kjemi. Kanskje jeg heller skulle prøve noe som jeg faktisk synes var gøy?
Det som var gøy, var først og fremst trombonen. Den hadde fulgt Karoline siden hun gikk på barneskolen, og gjennom ungdomsårene i Hvaler Musikkforening.
– Det var jo ikke akkurat flust med korps på Skjærhalden. Det var ett. Hvaler Musikkforening er et generasjonskorps, der er det mødre og fedre, besteforeldre og ungdom. Det var veldig fint å spille der.
Etter videregående gikk Karoline et år på skole i Vesterås.
– De hadde et kammermusikkprogram på det som nå heter Operahøgskolen i Västerås. Det var helt fantastisk. Det å få lov til å bare spille, et helt år, var utrolig gøy! Det var nesten som et år på folkehøyskole. Lite miljø, fine folk.
Året etter kom Karoline inn på Musikkhøgskolen, hvor hun nå er i ferd med å avslutte masteren sin. Men hun er stadig ute og gjør noen ekstrasvinger utenom utdannelsesløpet sitt. For eksempel var Karoline på utveksling i Stockholm i fjor. Og nå sitter hun jo her i Halden. Dessuten jobber hun som frilanser.
– Frilansbutikken går bra for tiden. Og da er det bare å jobbe på og nyte det, for det er ikke alltid det er sånn. Jeg blir et år forsinket med masteren, men det er verdt det når jeg får være med på så mye spennende. Noen ganger må man bare ta sjansen. Det å få lov å spille med for eksempel Blåseensemblet er utrolig verdifullt for min utvikling.
Karoline samler erfaring, og suger til seg kunnskap. Hun trives i Blåseensemblet.
– For en gjeng de er! Det er ikke så mange, så man blir jo kjent med alle sammen. De hører sammen, de er en gjeng. En bra gjeng, jeg føler jeg blir tatt bra i mot. De er kanskje den mest fargerike gjengen jeg har vært borti, og de er jo så forskjellige. Dessuten er de veldig dyktige.
Karoline ønsker å utvikle seg, og bli en allsidig musiker. Sånn sett passer hospiteringen i Blåseensemblet ypperlig. Når hospitantperioden er over, skal Karoline ha deltatt på tjue prosjekter med ensemblet.
– Blåseensemblet gjør så mye morsomt, de har mye større variasjon enn de fleste andre ensembler i Norge. Det er jo utfordrende, men også veldig gøy – og nervepirrende. Og dessuten veldig, veldig lærerikt.
Blåseensemblets unike besetning medfører mye spilletid på blåserne, mye mer enn eksempelvis i et symfoniorkester.
Hvordan er det å spille i et ensemble med en sånn besetning?
– Det er jo ekstra utfordrende. Vi får ikke så mange pauser. Vi spiller masse, og det er jo veldig gøy. Man blir sliten på en annen måte, både i hode og fjes. Jeg måtte lære meg å porsjonere ut kreftene, for vi spiller jo plutselig i flere timer.
Karoline jobber tett med medtrombonistene Tarjei Grimsby og Torild Berg.
– Torild og Tarjei er så dyktige, og samspilte, og så er de så fine folk. Det er lett å sitte ved siden av dem. Og jeg setter veldig pris på at folk gir tips og vink, tilbakemeldinger er gull verdt. Uten det blir man jo ikke bedre. Jeg liker å få ærlige tilbakemeldinger, og jeg trenger dem.
Hva er drømmen din?
– Å spille og kunne tjene penger på det. Det hadde jo vært fint med noe fast på sikt, det hadde det. Men ikke nå, nå vil jeg spille masse, skaffe meg repertoarkunnskap, og bygge opp allsidighet. Jeg har det vanvittig fint nå, det er så fine mennesker her, og jeg har det gøy på jobb. Jeg håper egentlig at det aldri tar slutt.
Foto: Veronica van Groningen
Kommentarer