Haldenserne Camilla Johansen og Monica Torp Borg er i Athen for å hjelpe til med å dele ut mat og klær til flyktningene som bor i Athens gater. De har sendt oss et reisebrev med sterke inntrykk.
Denne gangen har vi jobbet som frivillige i Athen. Vi har vært med og hjulpet på et prosjekt drevet av et utspring fra Frelsesarmeen her nede. De deler ut mat, te og varme klær til uteliggerne i Athen. Siden september har de kontinuerlig gjort dette flere ganger i uken.
Uteliggerne i Athen, et jo virkelig de som har minst. 95 % av dem er flyktninger og immigranter. Noen av dem har en historie hvor de hadde arbeid her, inntil økonomien begynte å gå dårlig i Hellas. Nå uten arbeid og penger, sover noen på utsiden butikkvinduene eller i mørke kroker. Andre er flyktninger som ikke får plass i noen leirer, siden de er helt fulle. Å sove ute er eneste løsningen for dem. Noen har psykiske problemer, andre er syke, mange sliter med rus.
Alle har en historie. Mange triste historier og skjebner vi nå har blitt kjent med. Gruppen vi har arbeidet med, har en holdning som sier at alle skal bli møtt med respekt og som et menneske.
Artur som driver prosjektet, er en engasjert og utrettelig mann som har et stort hjerte for de som har minst. Det har vært godt å kunne være med og hjelpe her, og vi har med donasjoner fra de hjemme i Norge også fått bidratt til å støtte med mat. Den ene kvelden delte vi også ut luer som flittige damer i Halden har strikket, det ble møtt med stor takknemlighet.
Ser du meg?
Mange inntrykk etter kveldens runde med matutdeling i Athens gater.
Det er veldig mange skjebner, alle med sin historie. Et menneskes liv, bør være like viktig selv om det haster forbi i høye hæler og minkpels, eller om det synger en trist sang fra en mørk bortgjemt krok uten penger til verken mat eller klær.
I kveld så jeg veldig mange som ikke mener det. Når vi satt oss ned og pratet med de hjemløse, fikk vi merke alle blikkene fra de som gikk forbi. Blikkene med avsky i seg, som titter ned på de som sitter med koppen i handa.
Så stygg du er, så ustelt du ser ut, kom deg vekk, du er plagsom….
Du er ingenting verdt..
Trist men sant.
En stille bønn fra meg i kveld, er å gi dem i hvert fall et smil. Det koster deg ikke så mye.
Det kunne vært deg.
Oppdatering fra Camilla 27.februar på facebook
Vi har også hatt gledelige gjensyn. I løpet av turene har vi truffet mange av de samme menneskene flere ganger her i Hellas. Fra strendene på Lesvos, Idomeni, teltene langs motorveiene og inn i de militærstyrte campene. Mange av campene er veldig dårlige, og vi har blitt kjent med mange barnefamilier . Nå har vi truffet igjen flere av dem her i Athen, og det har vært mange gledelige gjensyn! De er alle veldig glade for å slippe og bo i disse campene. Noen har nå fått tildelt land, mens andre må vente lenger. I lang lang tid nå har de hatt mer en nok med å prøve å overleve, og de er alle glade for at de nå er ett skritt nærmere å kunne starte sitt liv igjen.
Kommentarer