Sesongens aller siste Opera på Bryggerhuset ble døpt til «Herrenes Aften».
Det var baryton Bernt Ola Volungholen og tenor Kjetil Støa som hadde ansvaret for å skape magi for vintertrøtte haldensere denne regntunge torsdagskvelden. Det er bare å sette seg til rette og la seg sjarmere. Herrene starter med en duett fra «La Boheme» hvor kompisene Rodolfo og Marcello klager til hverandre over hvor vanskelig disse kvinnfolka gjør det for dem, før kvelden tar en bråvending i sjanger og vi plasseres i visesangens rike.
Bernt Ola har tatt med gitaren, kjærligheten for viser og alt som har med Hedmark å gjøre. Denne kjærligheten akter han å overføre til publikum. Dette gjøres med innlevelse, sjarme og en god porsjon humor. Mellom historier om Kirsten Flagstad m/familie, Chat Noir og akevitt kommer viser av Bokken Lasson (denne er litt på kanten, men det tåler dere!») Ernst Rolf («jeg er sikker på han var datidens Justin Bieber»), Michael Flagstad og selvfølgelig Prøysen.
Kjetil tar seg av mesteparten av operadelen under kveldens arrangement. Han viser sin styrke i de store, svulstige italienske ariene hvor lengsel, sorg og kjærlighet formidles til publikum med en varm innlevelse. Har kommer den klare tenorstemmen virkelig til sin rett. Før pause samles Bernt Ola og Kjetil om en duett fra Perlefiskerne. Igjen er det to kompiser som snakker om damer, men denne gangen lover de hverandre at ingen dame noen gang skal komme mellom dem. «… og det går jo til helvete det som det alltid gjør i Opera» mener herrene på før pianist Stefan Ibsen Zlatanos setter i gang. For ja, Nadir får dama, Zurga dør, men først kommer en av de vakreste duettene jeg vet og som kjennes som Perlefiskerduetten.
Etter pausen fortsetter blandingen av viser og opera, Bernt Ola er sikker på han leste i kontrakten sin at de får betalt pr ord som snakkes mellom sangene og kjører på med skrøner og historier tilknyttet innslagene. Når det hele severes med glimt i øyet og på syngende hedmarksdialekt så kan man ikke annet enn å bli sjarmert.
Kveldens høydepunkt er det Kjetil som står for når han som Cavaradossi fremfører Tårnarien fra operaen Tosca. Det tørkes tårer og vi får den helt spesielle stillheten som kommer etter å ha hørt noe så vakkert som man bare håper vil fortsette, før velfortjent applaus og bravo-rop kommer fra publikum.
Avslutningsvis blir det klassiske stykker fra begge herrene, for de avslutter med duetter tilpasset baryton og tenor. En liten modulasjon og begge får vist sin stemmeprakt i sitt foretrukne toneleie. Herrene avslutter det hele med O Sole Mio, hvor pianist Stefan får god hjelp av Bernt Ola på gitar og Kjetil på mage-perkusjon, en herlig versjon av en klassiker vi alle kan.
Herrenes aften var siste operakveld før Opera Østfold retter all fokus mot sommerens oppsetning av Il Trovatore. Premieren er 12.juni, og skal vi tro den alltid like entusiastiske operasjef Pål Scott Hagen, blir dette en forestilling du bør få med deg.
Alle foto: Hanne Bærkas-Buer.
Kommentarer