Hederos & Hellberg – Together In The Darkness

I 2002 dro kjæresten min og jeg til Rockefeller for å se Ryan Adams & The Sweetheart Revolution. Adams hadde året før gitt ut «Gold» og var på en påfølgende turné. Vi hadde hørt mye på Adams (vel, kjæresten var vel den største fan`en tross alt), og vi gledet oss til å se han igjen. Vi hadde sett han en gang tidligere hvor han var på en akustisk turne, og den konserten var helt suveren, mens den vi var på vei til nå skulle vise seg å ikke bli like bra.

Bandet låt skranglete og uinspirert, og det hele var i grunn ganske skuffende. Noen i publikum mente at bandet hadde blitt matforgiftet tidligere på dagen. Hvor de hadde den informasjonen fra vet da smeden…

Det viste seg imidlertid at Adams hadde med seg den svenske duoen Hederos & Hellberg. Jeg har i ettertid lest at de ble håndplukket av Adams selv, og at han var en stor fan.

Og det at han var stor fan skjønner jeg godt.

Ut på scenen kommer 2 halvrufsete karer (tenk skinnjakker, slitte jeans, Converse-sko og sigg i kjeften), og leverer den konserten. Å få hele 1200 mennesker til å forholde seg helt «knappenålsstille» er ingen enkel sak.

Med mindre du heter Hederos & Hellberg.

Jeg dro rett hjem og bestilte den første skiva jeg kom over, nemlig «Together In The Darkness»

Kimen til denne duoen var forøvrig da Nymphet Noodles (Hederos & Hellberg sitt gamle band) skulle møtes i studio for en reunion. Kun H & H møtte opp, resten er historie.

OK, nok tjæt; Plata «Together In The Darkness» inneholder 11 låter, hvorav 5 er originale og 6 er coverlåter.

De aller fleste band har jo spilt en coverlåt eller 100 opp i gjennom, og der de fleste (ja da, mitt eget inkludert) ikke tilfører låta noe særlig nytt, har Hederos & Hellberg virkelig gjort låtene til sine egne. Hør bare på Neil Yongs «Mellow My Mind», opprinnelig gitt ut i 1974 på plate «Tonights The Night»:

Originalen er kjempefin den – akkurat passe skranglete og småskjev som bare Young klarer – men det er allikevel noe med denne versjonen som treffer i alle fall meg mer. Piano, munnspill og en vokalist som virkelig KAN synge.

 «I`ve been down the road, and I come back

Lonesome whistle on a railroad track»

 Neste låt er Tim Hardings «Hang On To A Dream». Ganske tro mot originalen, rent bortsett fra at de har strippet den helt ned til beinet; kun vokal, piano og et lite anstrøk av sag. Og det er jo noe de viser oss gang på gang; er låten god nok trenger man ikke mer.

Bob Marley-låta «Concrete Jungle» er også helt overlegen. Fra erke-reggea til rennesteinsballade. Dere kan jo selv tenke dere hvem jeg liker best.

Spiller man i rockeband av typen The Hellacopters og Soundtrack Of Our Lives (som jo Hederos & Hellberg har gjort) har man selvfølgelig hørt på Stones, og spor 8 er en versjon av «Shine A Light»

«Shine A Light» er på ingen måte min Stones-favoritt – jeg synes egentlig den er litt «masete» med alt for mye som skjer på en gang, så også her synes jeg coverversjonen trumfer originalen. Trist pumpeorgel (hørte jeg noen si salmesykkel), horn/blåsere og vokal er alt man behøver.

Med den bakgrunnen disse herrene faktisk har er det kanskje ikke så overraskende at de har valgt å covre en Iggy & The Stooges-låt. Sist på skiva kommer «No Fun», protopunk-klassikeren fra 1969.

Dette er jo også en låt som har blitt covret et utall ganger (både Sex Pistols og Joey Ramone har gjort gode versjoner), men ingen har vel gjort den til sin egen så godt som her.

Nok en gang snakker vi piano, et trist munnspill og en sår vokal.

Det er vel sjelden man har hørt den desperate meldinga

«Maybe go out

Maybe stay home

Maybe call ma

On The Telephone»

mer inderlig og ektefølt enn her.

Det er som allerede nevnt også 5 originallåter her som også er veldig fine, men for meg er det allikevel coverlåtene som virkelig stikker seg ut og vil bli husket her.

Fra 2000 til 2003 ga de ut 2 album og en EP, og etter 18 (!) års pause ga de i fjor ut skiva «Tilsammans Mot Ljuset» denne gang med kun (med ett unntak) egne låter.

Arkiver under: rennesteinsballader

Nils Tempo


Kommentarer

kommentarer