Kombinasjonen fotointeressert haldenser og spennende omgivelser på Harastølen har resultert i flotte bilder. Nina Røsnæs er glad i gamle bygg med historie, og på det gamle Luster Sanatorium fikk hun virkelig studert og dokumentert både bygg, historie og forfall.
Vi tok en kort prat med Nina før hun reiste til Luster Sanatorium. Hun var der en liten tur i fjor, og det fristet til gjentagelse i år. Før avreise var hun spent, og la ikke skjul på at det var litt skummelt å skulle tilbringe flere dager på det nedlagte sanatoriet der spøkelseshistoriene er like mange som mengden flass som ramler av veggene.
I etterkant av turen hennes til Luster er det fortsatt mye spenning å spore når hun forteller om oppholdet. Men det skumle er overskygget av entusiasme, fasinasjon og en trang til å fortelle historien om stedet.
– Det ble noen fantastiske dager på dette rare, men flotte stedet. Det gjør vondt å se dets forfall med tanke på hvordan det en gang var, forteller hun.
Nina har tatt mange bilder, og vil gjerne at folk kan få et innblikk i historien og stemningen gjennom bildene.
– Da jeg dro dit i fjor reiste jeg for å se på det jeg hadde hørt var spøkelseslottet i fjellet. Jeg visste ingenting om at det bor folk der som reparerer det verste forfallet. Nå har jeg forelska meg helt i den dystre og vakre bygningen og historien.
Luster Sanatorium ble åpnet en novemberdag i 1902, og fungerte da som et tuberkolusehjem. Stedet hadde omtrent hundre sengeposter, og ble et helt lite samfunn i fjellsiden med egen vannturbin, taubane og etter hvert funksjoner som poståpneri, likhus, stall og vaskeri. Da tuberkulosen ble utryddet ble det i stedet sinnssykehus på Luster og enda senere på 90-tallet ble det flyktningmottak.
– Stedet har totalt 17 bygg. Det er 114 år med mange skjebner av forskjellige slag. Hvorfor skal stedet forlates til sin egen skjebne, spør Nina.
Nina snakker mye om folkene som bor i og ved sanatoriet i dag, og som sørger for at ikke forfallet blir veldig mye verre.
– Det har gjort inntrykk hvor vakkert det er der, og hvor herlig de folka som bor der i dag er. De betyr selvfølgelig mye for bygget med alt forfallet de reparerer, forteller hun.
Nina er også glad i å drive med slektsgransking, og har funnet ut at det i hvert fall var en haldenser som tilbragte noe tid i Luster.
– Han var der i 1910, og da som tuberkulosepasient. Henry var hans navn. Faren var fra Askim og moren fra Tromsø, men de fikk to sønner som ble født i Halden. Ettersom det jeg har funnet ut døde Henry av tuberkulose i 1913, da var han 20 år gammel.
Det er selvfølgelig helt umulig å snakke om Luster uten å komme inn på det overnaturlige.
– Pasientene på Luster ble visstnok behandlet bra, hvis man sammenligner med det man har hørt og lest fra andre sanatorier i Norge som for eksempel Lier. Men uavhengig av det så er det naturligvis litt ekstra skummelt å vandre rundt på et sted som Luster der det har bodd så mange mennesker med forskjellige skjebner. Så jeg hadde noen ”spooky” opplevelser i gangene der alene, med fottrinn fra usynlige…
Vil du se enda flere av Nina sine bilder så finner du facebooksiden hennes her.
Kommentarer