Annonsørinnhold: Lørdag 8.oktober står Halden-bandet Some Velvet Evening på scenen på Bryggerhuset. De skal spille sanger av Lee Hazlewood og det blir garantert sendt noen tanker tilbake til septemberkvelden i 2002 da de møtte Hazlewood.
Dokumentasjonen av da den amerikanske sangeren/ låtskriveren/
Møtet fant sted på senkvelden og natta etter at Lee Hazlewood hadde gjennomført sin eneste norgeskonsert, i Oslo Konserthus, 10. september 2002.
Some Velvet Evening var hyret inn til å spille på et Hazlewood-nashspiel på Oslos eldste honky-tonk, Gamle Christiania (kjent som Gamla) i Møllergata, like ved Stortorget.
Stedet var fullt av Hazlewood-fans, som hadde fått oppleve det de færreste trodde skulle skje, en ordentlig Hazlewood-konsert på norsk jord. Stemningen var høy, og Some Velvet Evening, frontet av Thrond Big Daddy «Lee» Asker og Celine «Nancy» Østli Andersen, sørget for at Hazlewoods sanger fikk forlenget liv i den milde oslo-natten.
Noen på arrangørsiden i Oslo Konserthus hadde fått stukket til seg et knippe flyere som annonserte etterfesten, men oppfatningen var at Lee ytterst sjelden lot seg friste av slike tilstelninger. Han var tross alt 73 år gammel, og flere i reisefølget hans var på hans alder.
Da et par limousiner plutselig stoppet i gata utenfor inngangen til Gamla, kan man trygt si at stemningen og temperaturen i det allerede svette lokalet steg betraktelig. Vaktene hjalp Lee og hans selskap på plass på et platå bak i rommet, der de hadde god sikt til det som foregikk på scena. Servitørene fikk det umiddelbart travelt med å bringe drikke til de fornemme gjestene. Det ble raskt klart at Lee virkelig satte pris på det han hørte fra Some Velvet Evening. Ingen husker i dag hvor lang tid det egentlig tok før Hazlewood og noen av hans medmusikere befant seg på scenen. Med på gamla-scena var den legendariske gitaristen Al Casey, som samarbeidet med Hazlewood gjennom hele hans karriere og var medlem av mytiske Wrecking Crew i Los angeles (nylig gjenstand for en stor dokumentarfilm). Casey hadde også spilt med Beach Boys, Elvis, Johnny Cash, Simon & Garfunkel, Dean Martin og Frank Sinatra. Det er Casey som spiller gitar på Nancy Sinatras «These boots are made for walking».
Some Velvet Evening var definitivt på rett sted til rett tid, og musikksjef i NRK P1, Per Ole Hagen lyktes med å få Hazlewood og Some Velvet Evening til å posere sammen for fotoet som er å skue på Siste Reis.
Fem år etter at dette møtet fant sted, gikk Lee Hazlewood bort, 78 år gammel.
Da hadde han fått oppleve at karrieren hans hadde vært gjenstand for en stor renessanse, der et par av USAs hippeste plateselskaper hadde gravd dypt i hans omfattende katalog.
I 2013 slapp Light in the Attic den store boksen «Lee Hazlewood Industries/ There´s a dream I´ve been saving», inneholdende 107 sanger fra Hazlewoods egne utgivelser og med artister han ga ut på sitt selskap. Her kan også høres Hazlewood gjøre «Vem kan segla» («Who can sail without the wind?») en duett med svenske Nina Lizell. Av lett mystiske årsaker oppholdt Hazlewood seg i Sverige på begynnelsen av 1970-tallet.
Boksen inneholder også den første kommersielle utgivelsen av filmen «Cowboy in Sweden», regissert av Torbjörn Axelman.
Etter en lang pause er Some Velvet Evening tilbake på scena, i Halden, på Bryggerhuset lørdag 8. oktober.
Thrond «Lee» og Celine «Nancy» har med seg et stort ensemble til konserten, åndelig leder Mads Husvik (gitar), Obal (gitar) , Espen Holtan (bass), Chris Nilsen (trommer), Marius Rekstad (piano & orgel), Thor-Erik Gilbert Langseth (trompet) og Magne Skaug (fløyte).
I 2000 laget Some Velvet Evening en EP med fem Hazlewood-sanger; «Run boy run», «Sand», «Pray them bars away», «The Night before» og «Summer wine».
Selvfølgelig er artistnavnet Some Velvet Evening en parafrase på en av Hazlewoods mest kjente sanger, «Some Velvet Morning».
Tom Skjeklesæther
Halden/ Summer Wine 2016
Konserten er 8.oktober kl. 22 på Bryggerhuset.
Kommentarer