-Haldenkeramikken er et eventyr!

På Tistedal skole børster et knippe engasjerte lærere støv av Haldenkeramikkens historie sammen med elever fra femte, sjette og sjuende trinn på skolen.

Barna i keramikkverkstedet enser knapt at jeg entrer rommet, de fleste sitter i dyp konsentrasjon over hvert sitt fiskefat, og er helt uinteressert i at døren går opp. Den som spretter opp fra stolen sin er imidlertid primus motor for keramikkprosjektet ved Tistedal skole, lærer og keramikkentusiast Hanne Røed. Hun og et lite knippe ildsjeler har tatt på seg oppgaven med å formidle denne biten med lokal kulturarv til barna.

-Haldenkeramikkens historie er et eventyr, sier Hanne, og dette er nær historie. Dette er en viktig del av vår identitet. Vi vil at barna skal være stolte av også denne delen av haldenhistorien, vi har mer å være stolte av i denne byen enn festningen! Haldenkeramikken har betydd mye for Halden. Flere hundre kvinner og menn har vært involvert i produksjon av keramikken her i byen, men nå er kunnskapen om hvordan man gjorde dette i ferd med å forsvinne. Det er lite å finne om dette temaet i historiebøkene, og mye av det som står skrevet der er faktisk feil!

Barna rundt oss risser sirlige mønstre i fiskefatene sine med modelleringspinner. På bordet mellom dem ligger fiskefatet barna skal ta utgangspunkt i, det  karakteristiske grønne fiskefatet fra Arnold Wiigs Fabrikker.

Sanne og Nora risser mønstre i fiskefatene sine med modelleringspinner.

-Her på veggen ser du de viktigste keramikkprodusentene i Halden på rekke og rad, sier Hanne og peker.

På veggen bak henne henger bilder av keramikk fra Arnold Wiig (AWF), Larholm, Arol og Nybo. Barna skal bli kjent med alle sammen. Men hvordan lærer man barn om keramikkproduksjon? Man lar dem få prøve seg selv så klart! Hanne forteller og forklarer med stor iver, men har tilsynelatende øyne i nakken. Bak ryggen hennes er det bevegelse blant bordene. Hanne avbryter sin egen ordstrøm:

-Marius, er du ferdig? Da kan du ta et papir og legge på tallerkenen, og så drar du fisken din forsiktig over og ta den med ut på tørkerommet. Så skal du få neste oppgave!

Marius følger instruksen, og Hanne fortsetter å fortelle.

-Den beste måten å lære om dette på er å la barna få prøve seg frem selv. Men for å få et visst nivå på keramikken vi lager her hentet vi inn en profesjonell keramiker til hjelp. Vi er så heldige at vi har fått Britt Johansen Hauge inn i prosjektet som kunstnerisk leder. Da får vi den kvaliteten over det som vi ønsket oss. Elevene skal lage tre forhåndsbestemte ting av keramikk: Et fiskefat, en skål og en flis. Og så blir det en frioppgave. De skal prøve seg frem med ulike teknikker, de får dreie, skjære og dekorere. I dag lager vi gjenstandene, og i morgen skal vi dekorere dem. Vi skal male med begitning.

Begitning?

-Begitning er knust leire blandet med vann og farge.

I rommet innenfor sitter det to gutter bøyd over hver sin dreieskive. Leira skjelver lett mellom hendende deres, guttene er i dyp konsentrasjon. Mellom dem sitter den profesjonelle keramikeren Hanne snakker om. Britt Johansen Hauge jobbet i sin tid i Otto Mulders keramikkverksted, og har eget keramikkverksted på Rokkesletta. Britt følger nøye med på hendene til guttene som sitter ved dreieskivene.

Alex og Max skal skjære fri skålen sin. Mellom dem sitter Britt og viser hvordan de skal holde i skjæretråden.
-Press ned og dra gjennom!

-Det er veldig mye de skal lære, forteller Britt, og ganske mange faguttrykk de skal huske. Og så skal man holde orden på armer og bein og venstre og høyre hånd. Og så er det det med å lære seg når man skal bruke kraft, og når man skal holde igjen. Ungene er kjempeflinke, og veldig lydhøre. Ørene er på plass.

-Nå skal dere få skjæretråd, sier Britt til guttene, nå må dere presse ned og dra gjennom. Veldig bra, det ble perfekt!

Max og Alex ser fornøyde på resultatet; en liten skål. Av sted med den til tørkerommet.

Er det gøy?

-Det er kjempegøy, sier Max.

På den andre siden av rommet står det to gutter og skjærer ut små plater av leire. Platene skal bli til fliser, som skal dekoreres dagen etter. Dekoren skal være inspirert av et av keramikkverkstedene barna har lært om. Flisene skal bli til et kjemperelieff som vil henge på en av skolens vegger. Et minnesmerke over keramikkprosjektet, og et symbol på haldenkeramikkens betydning for byen.

Adrian og Marius skjærer ut fliser.
Flisene fra keramikkverkstedet skal settes sammen til et minnerelieff som skal henge på skolen. Dette er flisene som 7A har dekorert.

-Vi ønsket å lage en slags dokumentasjon på hvem som har deltatt i prosjektet, forteller lærer og keramikkentusiast Lejla Cirkic. Ut fra design fra de fire store keramikkprodusentene skal ungene finne et utsnitt de skal dekorere flisene med. De må begrunne hvorfor de valgte nettopp det keramikkverkstedet og nettopp det designet. Vi ønsker at barna skal bli bevisst den dekoreringen som de ulike keramikkverkstedene prydet sine gjenstander med. Dette er et ledd i at vi ser litt nærmere på ulike design, og hvordan de har utviklet seg gjennom tidene. 

Lejla Cirkic og Hanne Røed viser frem flisene 7A har malt. Utsnittene er inspirert av Larholm-vasen til venstre for Lejla.

I tørkerommet står Ole og beskuer den lille skålen han nettopp har produsert.

Er det morsomt å dreie?

Ja, svarer Ole Det er kjempegøy, men veldig vanskelig. Mye vanskeligere enn det ser ut som!

Ole i tørkerommet sammen med skålene som 7B har dreid.

Flere fag sniker seg inn

Med keramikkprosjektet får barna lære om mer enn selve keramikkfaget. Flere fag sniker seg inn i prosessen:

– Gjennom dette prosjektet lærer barna samfunnsfag, og ikke minst historie fra femtitallet og opp til åttitallet, forteller Hanne. Ungene får tegnet et tidsbilde av etterkrigstiden. De lærer at behovet for bruksgjenstander etter krigen førte til lokal keramikkproduksjon. Etter hvert gikk behovet over til et ønske om å pynte hjemmene, da endret produksjonsbildet seg. Og så lærer de jo naturfag! Vi snakker om de lokale leireforekomstene, og om hva leiren består av. Og at nærheten til denne leiren gjorde at det var enkelt å produsere keramikk, det var jo bare å dra ut på Iddesletta eller Viksletta og begynne å grave.

Hanne og Lejla har satt sammen et omfattende hefte som følger prosjektet, med historiske fakta og en rekke oppgaver. Hanne har skrevet teksten, mens Lejla har jobbet med oppgaver til ungene.

-Lejla har laget fantastiske oppgaver til barna i heftet, forteller Hanne, hun motiverer elevene til å bli interessert i emnet gjennom å lage interessante og relevante oppgaver til dem.

7B med ny og gammel keramikk.

Hanne er svært glad for at keramikkprosjektet lot seg gjennomføre.

-Det er ingen selvfølge å få satt i gang et prosjekt av denne størrelsen, sier hun, det er mange ting som må på plass. Vi er så heldige å ha en ledelse her ved Tistedal skole som er veldig åpne og positive, de forstår virkelig nytten og verdien av estetiske fag. Den kulturelle skolesekken er veldig åpne for at lærerne skal kunne komme med forslag til prosjekter, så Kirsti Andersen er også en verdifull brikke i det her. Og så har vi Britt, som er inne og sikrer kvaliteten. Det er altså mange brikker som skal på plass for å få til et vellykket keramikkverksted. Neste år ønsker vi å tilby dette prosjektet til de andre haldenskolene.

Det er tid for lunsj. Ungene skal spise, og ut og få seg litt luft. Keramikkverkstedet tømmes for barn, og det blir plutselig helt stille i rommet. Tilbake står Hanne og Lejla. Ildsjeler. Keramikkentusiaster.

Dere er veldig engasjerte i dette begge to?

-Det var hun som smittet meg, ler Lejla og peker på Hanne, hun har sørget for at jeg har fått dilla på keramikk!

Hanne smiler bredt.

-Vet du, sier hun, vi hadde skolesjefen her en dag – og hun visste heller ikke hvor stor keramikkproduksjonen har vært her i Halden. Haldenkeramikken er faktisk et eventyr.

Keramikkprosjektet på Tistedal skole har fått støtte gjennom Den Kulturelle skolesekken. Sparebankstiftelsen har sponset prosjektet med to dreieskiver. Med på prosjektet er også praksislærere fra Høgskolen. 

Er du interessert i Haldenkeramikk? I mars skal Hanne Røed og Marianne Puvatcha holde foredrag om Otto Mulders keramikk på Erlandsens Conditori. Les mer om arrangementet her.

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer