Forrige fredag slapp Halden Electric nytt album! Brother, I Need a Hand har ligget og slura i Anders Svendsens plateprosjektskuff i flere år. Nå er den endelig her.
Anders Svendsen er i siget om dagen, det produseres musikk over en lav sko. Men denne skiva er ikke laga i en fei altså, det må ingen tro. Albumet Brother, I Need a Hand har vært i kjømda lenge.
– Dette materialet her har jeg jobba med fra og til i flere år. Jeg begynte å ta skikkelig tak i dette for omtrent fem år siden, da tenkte jeg at det måtte skje noe. Jeg hadde en håndfull rockelåter som jeg ville ha ut, og jeg tenkte at jeg måtte gi dem liv før jeg ble for gammel til å spille rock.
Når blir man det da?
– Jeg vet ikke jeg. Det er jo det som er spørsmålet. Nå er jo Stones fremdeles i gang, så det er kanskje ikke noen utløpsdato på rockemusikere? Men jeg kjente uansett at jeg måtte spille det inn i tilfelle jeg mista futten.
Anders gikk til verks, ett skritt om gangen. Magnus Buer Hansen spilte inn trommene hos Freddy Holm i Kleiva studio, og så ble piano og orgel spilt inn i Oslo med Håkon Møller.
– Prosjektet klatra seg oppover, sakte men sikkert. Så ble jeg kjent med Bebe Riesenfors, og spurte ham om han hadde noen ideer. Det hadde han.
Bebe fikk frie tøyler, og gikk kreativt til verks da han skulle legge på litt blås.
– Han var så kreativ at låtene fikk helt nye strukturer. Så da tok jeg bare vare på trommer, bass og blås, og begynte på nytt med resten. Dette albumet har vært et litt sånn kreativt byggekloss-sett sånn sett. Det er veldig morsomt.
Mange flinke musikere har bidratt. I tillegg til Marius Rekstad og Håkon Møller på piano og orgel, finner vi Lars Ivar Borg på munnspill, Omar Østli på gitar, og ikke minst har vi Freddy på fele. Et must. I tillegg har Erik Sørli støpt bass på albumet, han har sittet hjemme på Løkholmen og lagt på bass under pandemien.
– Det er det som er så morsomt med alle de folka som har bidratt her også, alle legger sin kreativitet på det, selv om vi gjør det litt stykkevis og delt. Og så er det så flinke folk! Omar for eksempel, han kommer bare syklende med gitaren på ryggen, plugger inn og sier: Hva går det i? Og så bare begynner han å spille. Det er moro å jobbe med flinke folk.
Referanser?
– Vel. Utvilsomt The Band. The Band er det optimale bandet etter min mening. Hadde det vært en mosebok for rotekte rock, så hadde The Band vært i første kapittel. Kan jeg få til halvparten av det groovet de hadde, så har jeg oppnådd noe.
Haldenrock er også et clue når det kommer til Brother, I Need a Hand.
– Dette låter kanskje litt pompøst, men jeg føler at jeg med flere av de låtene her ivaretar Haldenrocken, åttitallsrocken i byen. Jeg føler jeg at jeg treffer stammen på et par av disse låtene. Og denne gangen sikta jeg på stammen, jeg tenkte: nå skal jeg faen meg spelle Haldenrock. Jeg føler at dette går rett i hjertet av Haldenrocken.
Det er en kjærleik til Haldenrocken i bunnen da, når du sikter så målretta?
– Klokkerent. Men det er flere referanser her. Neil Young-linja er jo også der, og så er de noe swamp-aktig og rytmisk her også.
Det er egentlig ingen røde tråder på denne skiva, sånn rent tekstuelt.
– Det er jeg veldig glad for. Dette er ikke kun samfunnsobservasjoner, eller bare kjærlighetserklæringer. Det er en god blanding. I låta If I only had a bottle, for eksempel, der er det mye humor.
– Dette er en gjøk, ikke sant. Hvis han bare hadde hatt en flaske, hvis han bare hadde hatt et kvinnfolk. Hvis han bare hadde det og det og det, så hadde alt vært bra.
Men hva ligger bak tittelen på skiva, og tittelkuttet Brother I Need a Hand?
– Jeg synes den strofen er ganske fin. Gi meg en hjelpende hånd. Det er noe litt sånn fortapt i tilværelsen-stemning over det hele. Jeg liker tanken på at dette er en mann som ber en annen mann om hjelp. Det er en følsomhet som er gått litt tapt der. Living doesn’t seem as giving as I thought it would be…. Kanskje er det en sånn halvveis i livet-greie der, men det må jo ikke være låst til den epoken i livet heller. Kanskje det bare er et solidarisk innspill.
Slow Down handler om at vi bør roe reka.
– Dette handler som du sikkert skjønner om at vi må ta det rolig. Det eneste du egentlig rekker, er å dø. Alt annet du tror du skal ha med deg, er ikke så jævlig viktig. Vi må bare være til stede litt, være her akkurat her og nå. Jeg trenger ikke så mye, jeg kan bare sitte stille her. Det er nok.
Men du er jaggu produktiv om dagen?
– Ja, uten tvil. Det begynner å bli et lite verk, rett og slett, det jeg har produsert gjennom noen år. Og jeg har jo skjønt etter hvert at det ikke tar slutt.
Har det vært gøy å lage denne plata da?
– Nei. Det har vært jævla slitsomt. Jeg har slitt med den, det er derfor jeg har brukt så lang tid. Jeg har jo måtte lære meg mye i produksjonen sjøl, det er ikke gjort på fem minutter. Dette er et typisk Prince-oppsett: written, arranged, produced og så videre av Anders Svendsen. Frustrasjonsnivået har vært ekstremt høyt til tider. Hvordan mikser man egentlig trommer liksom?
Du har vært forbanna underveis?
— Ja. Forbanna og fortvila. Og lei meg. Det rottehølet man graver seg ned i liksom. Men så blir jeg jo glad når jeg hører resultatet etterpå, jeg er godt fornøyd med plata nå. Jeg har jo gitt ut to andre skiver mens jeg har jobba med dette, og jeg måtte forløse dette før jeg klarte å fullføre noe annet. Nå måtte den bare ut, så jeg lot det stå tel. Men nå i etterkant tenker jeg: Det her låter jo kula.
Halden Electrics brønn er på ingen måte tom, her kommer det mer. Anders har skuffen full av låter.
Neste skive?
– Den er nesten ferdig. Jeg må bare pusse på tekster og synge inn. Det blir renspikka country.
Hør hele Brother I need a hand her :
Kommentarer