Hverdagen på Halden gutteskole var ikke for pyser. Men Reidar Nordsjø og Kai Andersen sitter allikevel igjen med gode minner fra gutteskoledagene. Nå har de skrevet bok om tiden på Halden Gutteskole.
Kai og Reidar har kjent hverandre i mange år. Begge har de gått på Halden gutteskole, og begge fikk de samme idé:
-Jeg hadde lenge gått svanger med tanken om å lage en bok om gutteskolen, forteller Kai, jeg synes det er en viktig del av Haldens lokalhistorie.
Dette hadde Reidar også tenkt på. En dag de treffes på Tista senter foreslår Reidar at de slår seg sammen om prosjektet. Kai er litt usikker, han har kommet ganske langt i planleggingen av bokprosjektet sitt. Han svarer først nei.
-Men da jeg kom hjem og fikk tenkt meg om så ombestemte jeg meg, forteller Kai. Jeg syntes det ble for dumt med to bøker om gutteskolen! Så da tenkte jeg: Dette går vi for. Vi ble enige om å samarbeide.
Unik historie
Etter det gikk det fort. Det ble bestemt at Reidar skulle være redaktør, Kai skulle ta den grafiske biten. Reidar satt seg ned for å skrive. Først skulle en historisk innledning på plass, så Reidar begynte der.
-Jeg innleder boka med en tekst om hvorfor og hvordan gutteskolen ble bygd, forteller Reidar. Det er en spesiell historie. Halden er jo unik ved at byen hadde en egen gutteskole og egen jenteskole så langt ut på 1900-tallet, skolen var operativ helt frem til 1970!
Måtte begynne på jenteskolen
Men disse to guttane fra Halden gutteskole har ikke gått på skolen samtidig. Kai begynte på skolen i 1949, og Reidar i 1955. Men Reidar gikk ikke sine første skoleår på gutteskolen.
-Jeg begynte faktisk på jenteskolen, forteller Reidar, og det var ille. Det var jo to adskilte skoler, men så var det for mange gutter på gutteskolen da jeg skulle begynne. Det var rett og slett ikke plass til flere. Så stakkars meg og en gjeng med gutter led den harde skjebnen med å måtte begynne på jenteskolen. Vi var to gutteklasser der. Etter to år fikk jeg flytte over på gutteskolen, så da var jeg redda!
Det var ikke en fordel å være én av få haner i hønsegården?
-Nei, det var ikke populært. Vi kikka litt på jentene, vi hadde jo en annen tilgang enn guttene på gutteskolen. Men nei, vi venta bare på å få komme over til gutteskolen!
Full, Fullere og Fullest
Nede på gutteskolen hadde de nok med å sloss i friminuttene, skal man tro Kai, det var ikke mye tanketid som ble skjenket jentene på pikeskolen. De måtte ha to skolegårder på gutteskolen. Én for de store og én for de små. Det var hårda bud.
-Første, andre og tredjeklasse hadde egen skolegård etter hvert, forteller Kai, det var tøffe tak og de yngste var nok best tjent med å få slippe unna de eldste guttene.
Det var faktisk Brennevinsamlaget som sponset byggingen av Halden gutteskole i sin tid. Edruelighet var dog ikke et kvalifikasjonskrav ved lærerstaben på gutteskolen.
-Vi hadde jo tre lærere som satt hvert eneste storefri borte på Samfundet og drakk, forteller Kai. Der var det øl- og vinservering.
-Det hendte til og med at vi slapp ut midt i timen før storefri, skyter Reidar inn, for da var de så tørste. Vi så dem snike seg langs med gjerdet til skolen og så forsvant de inn på Samfundet. Når de kom ut igjen var de litt gladere. Vi ga dem tilnavnene Full, Fullere og Fullest.
Bank eller gjensitting
Men til tross for at noen av lærerne var lettere påseilet etter storefri var det ikke lette og late dager for guttene på gutteskolen. Her skulle man føye seg inn i rekkene og gjøre som man ble fortalt. Ellers vanket det bank. Eller gjensitting.
-Hvis du ikke oppførte deg måtte du sitte igjen og skrive Jeg er slem fem hundre ganger på tavla, forteller Kai. Hvis man visste sitt eget beste gjorde man det man fikk beskjed om. Man fikk seg fort en lusing hvis man var dum. Og da nytta det ikke å springe hjem til pappa og klage, da fikk man bare én lusing til.
Reidar forteller om at han ble dratt skolegården rundt av en lærer – etter kjaken! En hel skokk med gutter løp etter, underholdningsverdien i medelevers avsstraffelse var stor.
-Men hjemme var det ikke noe sympati å få, forteller Reidar, der var de nok enige i at vi trengte litt juling.
Anekdoter og fotografier
I tillegg til at både Reidar og Kai forteller historier fra egne skoledager har de invitert andre til å fortelle om sine skoleår på Halden gutteskole. Erling Günther, Arild Stang og Egil Torgersen har alle nedfelt egne erfaringer og sendt inn til bokprosjektet.
I tillegg til å innhente anekdoter og uttalelser fra andre gutteskolegutter så har Reidar og Kai samlet inn bilder. Mange bilder, nærmere 170 faktisk. Det har vært en stor jobb å samle inn bildene.
-Vi har brukt Facebook mye, forteller Reidar, det har vært et nyttig verktøy for å få tak i bilder. Vi har fått mange bilder tilsendt.
Til salgs hos byens bokhandlere
Vi – Guttane på gutteskolen ble lansert i november, prosessen ble påskyndet i forkant av farsdagen i november.
-Det var mange som visste om at boka skulle komme, forteller Reidar, så vi forhåndssolgte faktisk rundt hundre bøker før lanseringen.
Hvordan har det vært å samarbeide om dette prosjektet?
-Vi har vært et radarpar, sier Reidar.
-Ja , det har vi, ler Kai, vi utfyller hverandre ganske greit!
I morgen, lørdag 1. desember vil Kai og Reidar sitte på Køhn Libris mellom 12 og 13 for å signere bøker. De vil også signere bøker på Tista senter neste lørdag, utenfor Narvesen. Også da mellom 12 og 13.
Forsidefoto: privat.
Kommentarer