Guddommelig mezzo i teatret

Fredriksten Operafestival har vært en eneste stor festmeny med godbiter i flere akter. På en helt vanlig fredag i juni, fikk festivalen æren av å huse en ekte verdensstjerne.

En verdensstjerne i Halden! Ann Hallenberg.

Du får følelsen umiddelbart. Når Ann Hallenberg entrer scenen i Fredrikshald Teater på elegant vis, så vet du at noe stort er på gang. Sultne publikummere sitter lydhøre, for endelig kan vi lytte til levende musikk igjen, i en teatersal der nysing og harking er strengt forbudt og vil medføre umiddelbar kanossagang og bortvisning.

Den svenske mezzosopranen har rukket å tilegne seg en imponerende CV, og det er barokk som står på programmet. Barokkanerne har allerede satt stemningen, når Ann Hallenberg serverer den første tonen som går som et prosjektil rett inn i hjerterota, og vi ser at hun koser seg fra første stund, ikke rart når man har sittet ti lange dager i karantene på brød og vann.

Formatet kler Hallenberg, den lille scenen, intimiteten og nærheten vi føler selv til nest siste rad. Vi føler oss heldige der vi sitter, med eller uten sprøytestikk bøyer vi hodet i takknemlighet. Barokken ga oss noen av de mest rørende musikalske øyeblikk vi kan tenke oss.

Barokkanerne! Til venstre ses dirigent Elin Gabrielsson.

Herlig å se Hallenberg leke med musikalsk leder for Barokkanerne for kvelden, Elin Gabrielsson. Lekent, presist og inkluderende. Utrolig lekkert å la hornet få spille hovedrollen en stakket stund, frem fra bakerste benk til rampelyset.

Når vi trodde vi hadde nådd himmelen dukket Magnus Staveland opp. For 15 år siden sang Staveland og Hallenberg sammen i Parisoperaen og de har stemmer som kler hverandre veldig godt. Staveland sin trygge gode tenor, mot Hallenbergs forførende mezzosopran.

Magnus Staveland.

Akustikken er som den er, men likevel klarer rommet å få frem nyansene i stemmene – selv om Staveland sliter litt med å nå øret i de mest sarte partier. Barokkgalla med Ann Hallenberg ble et bevis på at Fredriksten Operafestival virkelig leverer høy klasse. Trampeklapp underveis, ekstranummer i fleng og en sjelsettende Lascia la Spina som en fem minutters andakt til slutt.

Smilende går vi ut i junikvelden. Det er over nå, livet slik vi husker det kan igjen begynne. Ann Hallenberg ga oss en himmelsk start.

Alle foto: Stein Johnsen/Contentvideo.

Kommentarer

kommentarer