Glad i Debatten

Leserinnlegg fra Helge Bergseth Bangsmoen

Halden trenger sårt en debatt om debatten. Men før dette kan gjøres skikkelig må flere anliggender i byens offentlighet legges fram på bordet som problematiske og løftes opp til diskusjon.

Jeg har spesielt bitt meg merke i to forhold som gjør det vanskeligere å delta i det offentlige ordskiftet. I de fleste sammenhenger er disse mest av alt et demokratisk problem, med en mindre åpen og nyansert offentlig debatt som endestykke.

For det første er det forståelsen og bruken av verbet, eller rettere sagt det språklige nyordet; å «framsnakke», som legger lokk på et åpent ordskifte. I Halden har dette blitt et begrep, og i frykt for ikke å «framsnakke» Halden lar man heller være å si noe. Hvordan denne kollektive irettesettelsen har fått feste seg som et slags religiøst dogme gir meg huepine. Det er åpenbart at et sosialt fenomen av denne størrelsen må være et ypperlig utgangspunkt for mer dyptgående forskning.

Vel, i håp om at en glup student en dag tar meg på ordet, kan jeg midlertidig minne om at alle som bor i Halden ikke nødvendigvis må være medlem av samme forkvaklede glad-sekt. Det motsatte av å «framsnakke» er ikke å være kritisk, det er derimot å «baksnakke». Det å være kritisk betyr ikke at man ikke er glad i Halden, men heller det motsatte. Baksnakking er ondsinnet, en godt fundert kritikk kan og må derfor ikke sammenstilles med baksnakking. Da er vi og vår offentlighet på ville veier.

Poenget ligger ikke i at man til stadighet blir møtt med frasene «Du må framsnakke Halden» eller «Du er ikke glad i Halden», men at man føler en nærmest institusjonalisert og påtvunget nødvendighet i å starte all kritikk med å si «Det er fint i Halden, men…» eller «Det skjer mye positivt i Halden, men…». Det må ikke bli slik at all kritikk skal oppfattes som noe negativt, eller at alt som ikke bygger opp under Haldens glad-image ikke er konstruktivt. Mye av den siste tidens meningsutveksling viser at det nettopp ikke finnes en entydig forståelse av hva konstruktiv kritikk er eller bør være. Det er rett og slett helt fullstendig avhengig av både avsender og mottaker.

For det andre syns jeg det er merkelig hvordan all diskusjon i Halden blir politisert. Dette har nå gått så lang at det har blitt nødvendig å underbygge egne meninger med å understreke hvilke politiske partier man ikke føler tilhørighet til eller eventuelt ikke er medlem av. Poenget er igjen ikke at man kan bli møtt med forutinntatthet om hvilke politiske ståsteder man faktisk har eller ikke har, men at man har blitt nødt til å gjennomgå egne meninger og ekspertise for ikke å automatisk bli misforstått. Dette er et forvrengt debattmiljø det er vanskelig å forholde seg til.

Politisk avsky bør fortsatt først og fremst være forbeholdt politikere, og ikke brukes bevisst avskrekkende på ethvert syn som utfordrer gladsak-paradigmet som gjennomsyrer Halden. Når grunnleggende positive sosiale mekanismer som deltakelse og opinion blir snudd til noe negativt på denne måten undergraves den åpenheten Halden trenger for å ha gode diskurser. Plutselig er det ikke så vanskelig å forstå en påfallende mangel på kompromisser i politikken, og hvordan vanlige folks oppfatninger og meninger ofte blir høvlet ned av politisk svada og gjort til del av et tidvis svært kompromitterende politisk spill.

I den grad Glad i Halden-parolen kan sies å være en vellykket markedsføring av Halden, er den like ødeleggende for en sunn og nyansert debatt om lokale spørsmål. Det blir vanskelig å vike unna, men den er faktisk mer til hinder for den samme framgangen den selv påberoper seg.

Selv etter å ha skrevet dette, føler jeg at jeg fortsatt famler etter noe som fremdeles er usagt. Så til slutt er jeg frista til å prøve en annen innfallsvinkel.

Politikere i Halden: Skjerp dere! Sjefsredaktører i Halden: Skjerp dere! Folk i Halden: Skjerp dere!

Kritikk må ikke i enhver anledning behandles som en urett og en ubalanse som nødvendigvis må rettes opp.