Fjerdeklassinger fra Låby skal reise rundt på gamlehjem og andre institusjoner i Halden for å spre glede med nye og gamle barnesanger. Denne uka møttes de på Frivilligsentralen for å øve.
Jeg hører dem før jeg åpner døra til Frivilligsentralen. Lyse barnestemmer, akkompagnert av piano. Jeg følger lyden. På gulvet inne i white boxen til Frivilligsentralen finner jeg en gjeng syngende barn, og et lite band som spiller. Midt på gulvet står Inger Sars Aschehoug og dirigerer.
-Tut tut sier onkels bil, den kan kjøre mange mil. Den har fire gummihjul, og den er kanarigul. Tutut!
Når alle tututene i forsamlingen har stilnet tar Inger ordet.
-Kan noen av dere Min hatt den har tre kanter? Spør hun og ser seg rundt i rommet.
Barna roper nei og ja i kor. Wenche Erichsen går for å hente noen hatter, og setter hattene på musikernes og barnas hoder. Og på sitt eget hode. Så begynner de å synge. Det blir fort vanskelig når Inger begynner å sløyfe ord og erstatter dem med bevegelser. Latter og forvirring oppstår når det nesten ikke er ord igjen å synge i sangen.
Fjerdeklassingene fra Låby skal lære seg et knippe barnesanger på Frivilligsentralen som de skal fremføre på ulike institusjoner rundt i byen fremover. På repertoaret står både moderne og tradisjonelle barnesanger. Inger Sars Aschehoug representerer det tradisjonelle i prosjektet. Inger stilte også opp med tradisjonelle leker i Frivilligsentralens lekeprosjekt i 2017. Les om det prosjektet her.
Barna øver én gang til på hattesangen. Nå er de snart klare for å synge for et publikum. Dagens publikum er allsang-gjengen som synger på Helt halv tolv på Frivilligsentralen på torsdager. Men først skal barna få strekke litt på beina. Wenche åpner vinduet og slipper inn litt frisk luft før allsangerne kommer inn for å være prøvepublikum for barna. Vi tar en prat ute i gangen, lydnivået på to fjerdeklasser som tar seg en velfortjent pause er høyt!
-Vi skal jakte på gamle sanger, forteller Wenche, sanger som barn kanskje ikke kan i dag. Men barna skal også få synge og vise frem de sangene de er opptatte av. For eksempel Vi-sangen. Når vi skal ut og underholde skal vi dra til Busterudgata eldresenter, vi skal til Solheim og vi skal til Helsehuset. Vi skal over alt!
Wenches husband er med på turnéen. Trioen består av Kenneth Sandberg, Erling Klevmo og pianist Per Olav Halvorsen.
-Det vi ønsker å få til er å skape glede og få til generasjonsmøter gjennom sang, forteller Wenche.
Gamle og nye leker fra Frivilligsentralens lekeprosjekt skal også med på turnéen og vises frem der barna skal synge.
Det går stadig i døra bak Wenche. Allsangerne begynner å strømme inn i Frivillighuset.
-Kom inn, roper Wenche, i dag skal vi inn her.
Hun loser de sangglade gjestene sine inn i White Box. Ingebjørg Samuelsson kommer ut i gangen. Ingebjørg har også vært med på frivillighusets lekeprosjekt, og skal være med Wenche, bandet og barna når de reiser rundt for å synge.
-Barna synger så flott, sier Ingebjørg, de tar det jo så fort! Dette lover godt for prosjektet. Det blir spennende hvordan barna blir tatt i mot når vi kommer for å synge.
Prøvepublikummet inntar plassene langs veggen, og barna setter seg på gulvet igjen. Først er det en klappelek. Allsangerne henger med så godt de kan. Så byr barna på Haba haba. Pianist Per Olav står ved pianoet og spiller. Barna synger høyt og flott.
Konserten fortsetter, men jeg må gå. Gjennom dørsprekken og ut i gangen siver Vi-sangen ut, en sang som er godt kjent for oss som har barn i barneskolen. Det blir ganske fint når alle Låbybarna synger Vi er barn fra forskjellige land som står sammen, og viser vi kan, skape samhold om vi bare vil, ingen grenser for hva vi får til.
Jeg tipper de får god mottagelse rundt omkring i Halden jeg, disse flinke sangbarna fra Låby.
Kommentarer