Våren 2020 blir aldri som vanlig. Etter foreløpig seks uker med et Korona-virus som nesten har lukket ned Norge, er det kanskje viktigere enn noensinne å sørge for at vi får mosjon og frisk luft. I Halden er vi så heldige at vi har mange turområder tilgjengelige – det være seg i byen eller omgivelsene. Men vi må huske på at det er like viktig nå som i ukene bak oss at vi HOLDER AVSTAND, VASKER HENDER – OG IKKE TENNER BÅL! Når dere planlegger tur, ha alltid et par alternativer til turmål. Er det mange biler parkert så kom heller tilbake på et annet tidspunkt. Det er ingen god ide å gå i kø når vi skal nyte natur og spennende kulturminner!
Økomuseum Grenseland har i dag 30 besøksmål tilrettelagt for gode opplevelser. Men slik det er i disse korona-tider er det bare omtrent halvparten som er tilgjengelige – den andre halvparten ligger i Sverige. Og det er forbudt område i disse krisetider.
HJELMKOLLEN – ett besøksmål i ØKOMUSEUM GRENSELAND.
Fra Hjelmkollen får du en enestående utsikt over fjorden. På Ringdalsfjordens (Sv.: Idefjordens) nest smaleste punkt ligger det gamle fergestedet Svinesund. Sponviken skanse ligger drøye 3 km lenger vest. På kollen nordøst for Gamle Svinesundbrua ble fortet på Hjelmkollen oppført i åra 1902-1904, rett før unionsoppløsningen med Sverige.
Landskapet langs Ringdalsfjorden er svært kupert. Midtfjords går riksgrensa mellom Norge og Sverige – en grense som ble trukket etter freden i Roskilde i 1658.
VETER VARSLER – FIENDER I SIKTE!
Fra vikingtid, kanskje før, har landet hatt forsvars- og varslingssystemer mot eventuelle angrep – et varslingssystem kysten rundt og inn i landet. En vete (også kalt varde eller vetevarde) var oppreiste stokker plassert på en strategisk høyde som kunne ses på store avstander. Ved ufredstid ble disse vetene tent, og snart kunne kysten rundt være opplyst av en lang rekke brennende veter. Siste gangen vi vet at vetene var i bruk, var i 1814 da den svenske hæren og krigsskip invaderte Sør-Norge.
HJELMKOLLEN – ET SPERREFORT
Høsten 1814 gikk Sverige og Norge i en personalunion med en felles konge og utenrikspolitikk. På 1890-tallet ble det på norsk side lagt planer for å ruste opp forsvaret, og disse planene ble satt i verk i åra 1902- 1904. Fortet tilhørte den delen av en kjede med sperrefort som lå langs nordsida vestsida av Ringdalsfjorden og Haldenvassdraget. Hjelmkollen var det ene av to fløyanlegg, underlagt Fredriksten festning, og som til sammen dannet en forsvarslinje langs Ringdalsfjordens innløp. Anlegget utgjorde den fremskutte forsvarslinjens høyre fløy. Fortets oppgave var å bestyrke fergestedet Svinesund på svensk side og ha kontroll med jernbanen inn til Halden.
Fortet besto av to 12 cm pansertårnkanoner av typen Schneider – samme type som Fredriksten festning hadde fått fire av. Det var dessuten skyttergravstillinger, kaponierer (stillinger der man kunne skyte på tvers av en angrepsretning), magasin for ammunisjon og kaserne, vannreservoar, redskapsskur, kullskur med mer. Og det var bygget en batterivei fra plassen Blåsopp.
De store kanonstillingene var utstyrt med ammunisjonsrom og mannskapsrom og fra disse førte det en trapp opp til kanonene. Dette var den eneste tilgangen for å betjene kanonen. Foruten kanonene var fortet utstyrt med mitraljøser – et fryktinngytende våpen i ‘nærkamp’.
DEMILITARISERING
Som følge av Karlstadforliket høsten 1905 ble det etablert en 15 km demilitarisert sone fra Halden til Elverum (Kongsvinger festning var ikke innbefattet i denne sonen). Dermed ble anlegget på Hjelmkollen fort, Fredriksten festning, Veden skanse, Ørjefortene, Vittenbergåsen batteri, Urskog fort m.fl. demolert – våpen fjernet og anleggene ødelagt. Innenfor denne sonen var det ikke lov å drive med militære øvelser. Den demilitariserte sonen ble opphevet i 1993!
SCHNEIDERKANONENE
De to 12 cm pansertårnkanonene ble i løpet av 1906 demontert og fraktet til Greåker fort som en forsterkning av Glommalinja. De fire kanonene på Fredriksten ble flyttet til Indre Østfold – Trøgstad fort og Høytorp fort. Under den tyske okkupasjonen ble alle kanonene overført til Sør-Vestlandet for å forsterke det tyske kystforsvaret.
TYSKE SKYTESTILLINGER
Under den tyske okkupasjonen i 1940-1945 ble også Hjelmkollen fort rustet opp av den tyske armé med skytestillinger, vaktposter osv. Fortet ble dessuten beskyttet bak en ring av piggtråd. Sammen med Kjeøa ved Sponviken hadde man full kontroll med fjordsystemet og eventuelle svenske troppebevegelser. På svensk side av Svinesund var det bygget et nettverk av skytestillinger og bunkerser.
TIDA ETTER 1945
Hjelmkollen fort ble igjen utsatt for en demilitarisering i henhold til Karlstadforliket. Alle tyske stillinger ble ødelagt, og igjen ble fortet overlatt til sin egen skjebne I 1973 ble fortet overført fra Forsvaret til Landskapsvernet i Østfold for tilsyn og bevaringsarbeid. I forbindelse med 100 års-markeringen av unionsoppløsningen 1905-2005, ble Hjelmkollen fort fredet i 2004 etter Kulturminneloven, og avtalen med Landskapsvernet opphevet. Området ble delvis ryddet for vegetasjon.
Hjelmkollen har stor militærhistorisk interesse som del av et omfattende og viktig forsvarssystem mot Sverige. Dette er en interessant og viktig befestningslinje som må bevares helhetlig. Militæranleggene som ble bygget ut i denne perioden, har også symbolverdi i forbindelse med nasjonens løsrivelse fra unionen.
Videre har Hjelmkollen fort historisk interesse som demolert fort og som representant for de tyngre befestede anlegg i forsvarssystemet. Anlegget har en stor opplevelsesverdi knyttet til det bevarte bunkerinteriøret. Landskap og omgivelser omkring utgjør viktige delelementer i det militærhistoriske anlegget, med blant annet siktlinjer og en oppbyggd batterivei. Vernet omfatter alle spor etter militær aktivitet innenfor angitt område. Hjelmkollen fort med avgrensningene for det fredete militærhistoriske området. Hjelmkollen fort har fått informasjonstavler både fra Økomuseum Grenseland i 2002, og fra Forsvaret etter 2004.
Vil du vite mer? Se Økomuseum Grenselands hjemmeside.
VEIEN DIT
Ta av fra E6 til Gamle Svinesundbroa både sørfra og nordfra. Ca. 1 km nord for brua tas det av østover en liten stikkvei. Parkering på toppen av bakken, deretter følges veien en liten spasertur på ca. 500 m.
Hovedfoto viser utsikten fra Hjelmkollen vestover mot den nye Svinesundbrua. Foto: Svein Norheim.
Kommentarer