Etter uker med et Korona-virus som nesten har lukket ned Norge, er det kanskje viktigere enn noensinne å sørge for at vi får mosjon og frisk luft. I Halden er vi så heldige at vi har mange turområder tilgjengelige – det være seg i byen eller omgivelsene. Men vi må huske på at det er like viktig nå som i ukene bak oss at vi HOLDER AVSTAND, VASKER HENDER – og IKKE TENNER BÅL!
Når dere planlegger tur, ha alltid et par alternativer til turmål. Er det mange biler parkert så kom heller tilbake på et annet tidspunkt. Det er ingen god idé å gå i kø når vi skal nyte natur og spennende kulturminner!
Økomuseum Grenseland har i dag 30 besøksmål tilrettelagt for gode opplevelser. Men slik det er i disse korona-tider er det bare omtrent halvparten som er tilgjengelige – den andre halvparten ligger i Sverige. Og det er forbudt område i disse krisetider!
Denne gangen skal vi anbefale en tur til et par av Økomuseum Grenselands besøksmål i Enningdalen – GLENNE BRU og ENDE SKANSE.
Disse to besøksmålene ligger ikke langt fra hverandre – faktisk i gåavstand fra Glenne bru der det er god plass til bilen. Men veien er smal og svingete så gå forsiktig.
GLENNE BRU
Veier, bruer og fergesteder, stier og vandringsleder forteller om folk på vandring, på reise. Grunnen kan være så mangt. Handel, besøk hos familie og venner, arbeidssøkende, flytting, eller soldater på krigstokt. Kommunikasjoner forteller ofte om et samfunn i endring. På Glenne i Enningdalen er en meget vakker hvelvet bru. Brua fra 1864 er bygd av hoggen granitt. Lengden er 22 m og høyden 6 m. Brua krysser Ørelva som kommer fra Ørsjøen ved Prestebakke i nordvest og faller ut i Enningdalselva mellom Berby og Iddefjorden. Stabbestenene er i senere tid blitt utstyrt med anleggsskinner som «autovern». Brua fikk sitt nåværende utseende i 1901. Ved omleggingen av riksveien i 1961 ble elvas løp endret.
HVA ER TØFFERE ENN TOGET?
Åpningen av jernbanen i 1879 mellom Halden og de svenske nabodistriktene, førte til at også veien mellom Prestebakke i Idd og Skee i Bohuslän ble opparbeidet fra 1883. Dette knyttet disse svenske distriktene i Bohuslän til jernbanen. Veien fra Holtet/Vassbotten sørligst i Enningdalen gikk i tidligere langs Enningdalselva over Berby. Fra 1894 ble veien mellom Glenne og Barkmoen opparbeidet, og forbedringer ble stadig foretatt videre sørover.
ANDRE OPPLEVELSER
I området rundt Glenne bru er det ulike kulturminner som venter på den interesserte besøker. Retterplassen (avrettingsstedet) for «Tomte-Elias» som ble halshogd der i 1861 for sitt rovmord på det gamle husmannsekteparet Tønnes og Eli Lien på plassen Lien. Her er det også to gravrøyser rett i nærheten av husmannsplassen. Retterstedet ligger 50 meter øst for den største røysa. Idd og Enningdalen historielag har merket løype og satt opp informasjonsskilt til denne plassen, men da må du kjøre et stykke lengre sørover langs riksveien.
TOLLSTASJONEN TYSLINGMOEN, oppført etter 1883 ved byggingen av mellomriksveien, ligger tre hundre meter sørvest for Glenne bru. Og det er her du kan gå opp til neste anbefalte besøksmål:
ENDE SKANSE
Danmark-Norge og Sverige støttet hver sin side i Napoleonskrigene som herjet Europa. Engelskmennene hadde tatt den dansk-norske flåten i København i 1807, og de blokkerte norske havner. Til tross for at verken Sverige eller Danmark-Norge ønsket krig i 1808, kom Danmark 14. mars 1808 med krigserklæring mot Sverige. I grensetraktene var det konstant vakt langs riksgrensa og de viktige innfartsveiene. Vaktstyrken skal ha vært plassert på Store Holm og Bø på Idd, Svinesund og Prestebakke, mens patruljerende styrker ble sendt ut langs grensa. Det ble etablert ulike typer mindre forsvarsanlegg og feltposter for å holde oppsikt og kontroll med fiendens bevegelser. I grensetraktene bryter krigen ut i april 1808.
SKANSEN
Skansen ligger høyt oppe på en nærmest utilgjengelig fjellkolle med god utsikt over deler av Søndre Enningdalen.
Skansen skulle sikre forbindelsen mellom Prestebakke og Berby og fange opp bevegelser fra Søndre Enningdalen. Om det har vært direkte trefninger knyttet til skansen er noe uklart, men skansen ble en «kasteball» mellom de norske og svenske styrkene i krigsåret 1808. Dette viser at dens beliggenhet var strategisk viktig. De svenske styrkene på 1400 mann rykket inn over Vassbotten i april 1808. De tok straks kontroll over Berby, Prestebakke og Ende skanse. Ved det norske angrepet mot Prestebakke 10. juni ble det foretatt skinnangrep og avledningsmanøver mot Berby som tok oppmerksomheten bort fra Prestebakke. Ved dette angrepet var skansen kontrollert av de svenske styrkene.
VÅPENHVILEN
Etter kampene på Prestebakke 10. juni, der nordmennene beseiret de svenske styrkene, ble det etablert en våpenhvileavtale. Berbyelva og Iddefjorden ble grensa mellom de to armeene. Våpenhvilen ble underskrevet av G. Liljehorn og J.H. Spørck, og kontrasignert på Berby av major Georg Adlersparre og kaptein Arild Huitfeldt. 14. juni opphørte våpenhvilen kl. 5 om morgenen samme dag. To svenske avdelinger rykket inn under ledelse av oberstløytnant Skjöldebrand og oberst Brändström. De besatte Berby og Prestebakke – og skansen på Ende – uten nevneverdig motstand. Dermed var man rykket tilbake til posisjonene før kampene på Prestebakke 10. juni!
SVENSKENE TREKKER SEG UT
20. juni trakk de svenske troppene seg ut da de skulle bistå under et planlagt svensk-engelsk angrep på Sjælland. Prestebakke ble straks besatt av norske styrker. 22. juni samlet de norske troppene seg til et angrep på Ende, men svenskene forlot skansen den 23. juni. Berby ble også ganske raskt evakuert av svenskene. Den 24. juni 1808 skal Idd ha vært fri for fiendtlige soldater! De gjenværende svenske troppene trakk seg over grensa til Såghuset nord for Mon i Töftedals sokn der de lå over sommeren. Det er rimelig å anta at Ende skanse også var bemannet av nordmenn utover året 1808 bl.a. ved kampene på Berby 12. september. Først ved fredsavtalen i Jönköping 10. desember 1809 opphørte Ende skanses funksjon – for en tid.
HVA MED SKANSEN ETTER 1808?
Skansen er ikke nevnt i krigen i 1814, men det kan være rimelig å anta at kaptein Spørck som hadde ansvaret for forposttjenesten i Idd og Enningdalen med sine 8 kompanier, benyttet skansen på Ende med utpostering av en feltvakt. Om de svenske troppene brukte skansen i en eventuell bakre kontroll under framrykningen i juli 1814, vet vi heller ikke noe om, men kan ikke utelukkes.
Hva så med den omfattende mobiliseringen under unionskrisa i 1905? Jegerkorpset var plassert på Prestebakke, og igjen er det ikke unaturlig at skansen ble anvendt som postering.
ENDE SKANSE I DAG
Antagelig er redutten (lukket skanseverk) på Ende bygget på et eldre 1700-talls anlegg. Selve skansen fra 1808 er rektangulær på 25 x 14 m. Muren mot øst er ca. 1,3 m høy på hjørnet og den nordgående muren ender i flukt med fjellet. På det høyeste er muren drøyt 2 m høy. Inne i skansen er en forhøyning, en redutt på ca. 17 x 14 m hvor det også er avdekket en 3 x 6 m grunnmur med ildsted.
Det er også spor etter skanseanlegg mot SV som en fortsettelse av søndre mur og utvidelse mot SV. Likeledes er det muligheter for en forlegning omkring 40 m vest for skansen, der det er grunnstener for to tufter på henholdsvis 5 x 9 m og 3 x 4 m. Dette krever grundigere undersøkelser.
Besøksmålet er et samarbeid mellom Økomuseum Grenseland og Fredrikshald Borgervæpning som også har ryddet skansen og bygd trapper slik at det er lettere å foreta oppstigningen til skansen! Her er det også en benk der du kan nyte den medbragte kaffen og den gode maten.
Sjekk gjerne ut Økomuseum Grenselands hjemmeside!
Vil du lese om de andre turmålene Svein har anbefalt? Det kan du gjøre her:
Kommentarer